Moss, kommune i Østfold fylke, ved Oslofjorden, ca. 60 km sør for Oslo. Moss omfatter Jeløy, fastlandet mellom Vansjø og Mossesundet, samt den store Dillingøy i Vansjø.
Moss ble opprettet som bykommune 1837 da det lokale selvstyret ble innført. Fra Moss landsogn (senere kalt Moss landdistrikt og fra 1916 Jeløy) ble det 1876 og 1923 overført områder til byen med henholdsvis 631 og 30 personer, likeledes ble det 1938 fra Rygge overført et område på 2786 personer. Moss fikk sine nåværende grenser 1943 da Jeløy ble slått sammen med Moss. Dette ga Moss en økning i folketallet på 4243 innbyggere.
Moss grenser til Vestby i Akershus i nord, Våler i nordøst og Rygge i sørøst og sør. Rygge og Moss har vedtatt å slå seg sammen i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform.
Natur
Berggrunnen i fastlandsdelen består av grunnfjell som danner et småknauset, skogkledd og temmelig jevnhøyt landskap. Jeløy tilhører geologisk sett Oslofeltet med permiske lavaer, enkelte steder i vest med de underliggende kambrosiluriske skifrene blottlagt. Dette markerte geologiske skillet mellom Jeløy og fastlandet skyldes en meget betydelig forkastning langs Mossesundet ved slutten av perm da de østlige delene av kommunen ble hevet ca. 2000 m i forhold til de vestlige. De yngre lagene er derved blitt erodert bort i øst, og på den måten er det underliggende grunnfjellet blottlagt her. De harde, permiske lavaene på Jeløy danner kommunens høyeste åser (Rambergåsen eller Ramberghøgda 140 moh.).
Tvers over kommunens sørlige deler går Raet, som demmer opp Vansjø i sør, går tvers over Mossesundet og Jeløys søndre del og på den måten har gjort øya landfast. En kanal er gravd gjennom Raet for båttrafikken i sundet. Raets oppdemming av Vansjø har blokkert sjøens naturlige løp sørover og tvunget Mosseelva vestover der den danner flere fosser på vei til fjorden.
Strendene langs Vansjø er vernet (naturreservat), og innsjøen er drikkevannskilde for Moss og omegnskommunene. På Jeløy ligger Søndre Jeløy landskapsvernområde (4 km2) med bl.a. herregårdslandskap og edelløvskog.
Befolkning og bosetting
Bysenteret ligger på fastlandet, ved Kanalen som forbinder Mossesundet med Værlebukta. Befolkningen er konsentrert til områdene like rundt bykjernen samt søndre Jeløy. Nyere boligområder like øst for bysenteret (Melløs, Krapfoss, Ørejordet m.fl.), i Mosseskogen og på Kambo i nord, samt på søndre Jeløy. Av kommunens befolkning bor 37 prosent på Jeløya og 63 prosent på fastlandet (2017).
Med unntak for 1980-tallet har Moss hatt jevn vekst i folketallet etter krigen, og det lå 2017 rundt 85 prosent høyere enn i 1946. I tiårsperioden 2007-17 økte kommunens folkemengde med gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig mot 1,1 prosent i fylket som helhet.
Tettstedet Moss med 46 158 innbyggere i 2016 strekker seg sørøstover inn i Rygge (Halmstad) og nordover inn i Vestby (Son/Store Brevik).
Næringsliv
Moss er en tradisjonell industriby som også spiller en sentral rolle som kommunikasjonsknutepunkt og regionalt handelssenter; den har også viktige administrative funksjoner for Østfold fylke.
Industrien omfatter 10 prosent av arbeidsplassene i Moss (2015), 17 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Viktigste industribransje er verkstedindustri med 50 prosent av industriens sysselsatte (2014), først og fremst metallvare- og maskinindustri (blant annet Trioving og Skanem AS). Med konkursen ved hjørnesteinsbedriften M. Peterson & Søn AS i 2012 forsvant den tradisjonelle treforedlingen i byen. Konsernets virksomhet på emballasjesektoren er videreført av Peterson Packaging AS med bedrifter i Sarpsborg, Trondheim (Ranheim), Sykkylven, mv. Andre viktige industribransjer i Moss er produksjon av gummi, plast og mineralske produkter (blant annet produksjon av Rockwool steinull) og næringsmiddelindustri (blant annet Regal Mølle og Moss Aktiebryggeri, samt Felleskjøpet Østlandet). Disse to bransjene hadde henholdsvis 24 og 12 prosent av industriens sysselsatte 2014.
Innen Moss' grenser drives et relativt begrenset jordbruk, men hagebruket, særlig grønnsakdyrkingen på Jeløy og på områdene på og utenfor raet på fastlandet, er av stor betydning. Sammen med Rygge, Råde og Fredrikstad har Moss størst areal til produksjon av grønnsaker i fylket.
I Moss kommer det ut en dagsavis: Moss Avis. Byens andre avis, Moss Dagblad ble nedlagt i 2009.
Moss har bare beskjeden kraftproduksjon. Det er bygd ut ett verk, Mossefossen i Mosseelva, med en midlere årsproduksjon på 22 gigawattimer (GWh) per årsskiftet 2015/16. Dette utnytter et fall på 22,4 meter mellom Vansjø (25,5-22,6 moh.) og Oslofjorden.
Samferdsel
Gjennom Moss går Østfoldbanens vestre linje. Byen har hyppig intercity- og regionale forbindelser med Oslo, de øvrige østfoldbyene og Göteborg, likeledes lokaltog til Oslo S og Skøyen. Det er ellers ekspressbussforbindelse Oslo-Göteborg-København på E 6.
E 6 (Oslo–Svinesund) går som motorvei øst for bysenteret. Rv. 19 fører fra E 18 på vestsiden av Oslofjorden via ferge Horten–Moss østover til E 6 ved Mosseporten. Fergen Moss-Horten er landets mest trafikkerte bilferge. Fv. 120 fører fra Mosseporten nordøstover til Våler, Hobøl og Lillestrøm. Fv. 119 går sørover langs kysten til Larkollen i Rygge og Fv. 118 sørøstover langs Raet til Ryggebyen. Det er fastbro over Kanalen, mellom Jeløy og bysenteret.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Moss er et viktig handels- og administrasjonssenter. Byen er sete for fylkesmannen i Østfold, mens fylkeskommunens administrasjon ligger i Sarpsborg. I Moss ligger Sykehuset Østfold Moss, samt flere videregående skoler.
Moss hører til Øst politidistrikt, Moss tingrett og Borgarting lagsmannrett. Moss kommune svarer til de to soknene Jeløy og Moss i Vestre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.
Kommunen er med i regionrådet Mosseregionen sammen med Rygge, Råde og Våler.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Moss til Moss fogderi i Smaalenenes amt.
Delområder og grunnkretser i Moss
For statistiske formål er Moss kommune (per 2016) inndelt i ni delområder med til sammen 87 grunnkretser:
- Sydvestre Jeløy: Bergersborg, Refsnes 1, Refsnes 2, Refsnes 3, Refsnes 4, Refsnes 5, Tronvikskogen, Tronvik, Søndre Jeløy
- Nordre Jeløy: Mossesundet vest, Krossern/Rosnes 1, Krossern/Rosnes 2, Balaklava, Orkerød Hageby 1, Bellevue/Helgerød, Hoppern/Torderød, Varden, Orkerød Hageby 2, Refsnesskogen 1, Refsnesskogen 2, Ramberg/Orkerød, Orkerød, Kjellandsvik, Ramberg, Nordre Jeløy
- Sydøstre Jeløy: Fiske, Grimsrød/Vårli, Grimsrød 2, Hoppern/Grimsrød, Bråten, Framnes 1, Framnes 2, Framnes 3
- Melløs/Øre: Teglverksjordet, Kallum 1, Kallum 2, Dyre, Melløs, Klommesten 1, Ørejordet, Ørehavna, Østre Øre, Solielunden, Vestre Øre, Høyden
- Sentrum: Værla, Mossesundet øst, Sentrum 1, Sentrum 2, Møllene, Bjerget/Næsset, Hollenderbjerget, Malakoff, Skarmyra, Klommesten 2, Klommesten 3, Verket
- Mosseskogen vest: Tigerplassen/Gamlevegen, Kleiva, Molbæk 1, Molbæk 2, Molbæk 3
- Kambo: Kambo 1, Kilsbakken, Nøkkeland nord, Nøkkeland, Nøkkeland øst, Kilsåsen
- Mosseskogen øst: Trolldalen/Grindvold, Trolldalen syd, Trolldalen nord, Grindvold, Skredderåsen, Åvangen, Åvangen øst, Mossemarka, Åvangen vest
- Mosseelva/Dillingøya: Krapfoss 1, Krapfoss 2, Gunhildåsen, Gjerrebogen 1, Gjerrebogen 2, Gjerrebogen 3, Gjerrebogen 4, Solgård skog, Torbjørnsrød, Nore/Vanem/Dillingøya
Historikk og kultur
Moss vokste opp ved munningen av Mosseelva hvor det var kverner og saltkokerier alt i middelalderen, fra 1500-tallet sagbruksdrift og trelasthandel. Moss omtales 1560 som ladested og ble kjøpstad 1720 etter at Moss Jernverk var satt i drift (1704). Jernverket ble nedlagt 1876, men hovedbygningen, Konventionsgaarden fra 1778 (Mossekonvensjonen ble undertegnet her 1814), er bevart (fredet).
Den moderne industrialisering startet i Moss i siste tredjedel av 1800-tallet med etablering av bl.a. hermetikkfabrikk, fabrikk for oljeklær (Helly Hansen), treforedlingsvirksomhet (M. Peterson & Søn AS) og glassproduksjon (Moss Glasværk).
På sørsiden av Jeløy ligger Alby gård med Galleri F 15 (kunstgalleri). Her er det også opprettet et naturvernsenter. Rød Gård med allsidige kulturaktiviteter. På vestsiden ligger Refsnes Gods, nå hotell.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent 1954) har en kråke i gull mot en rød bakgrunn, og gjenspeiler kallenavnet på byens innbyggere, «mossekråker».
Navnet kommer av norrønt Mors, opprinnelig navn ikke bare på Mosseelva nedenfor Vansjø, men også på Hobølelva fra sjøen Mjær på grensen til Akershus (Enebakk) til Vansjø. Navnet er dannet etter en rot mer, dele, splitte, antagelig med henblikk på at nedre del av elvas dalføre og i særlig grad Vansjø er svært oppdelt og fliket. Se ellers Mossevassdraget.
Eksterne lenker
- Moss kommunes nettsider
- Les mer om Moss på Lokalhistoriewiki
Litteratur
- Andressen, Leif T. & Nils Johan Ringdal: Moss bys historie, 1984-94, 3 b., isbn 82-991219-2-2, Finn boken