Versj. 2
Denne versjonen ble sendt inn av Idar Antonsen Syslak 9. november 2015. Den ble godkjent av Jon Eivind Vatne 10. november 2015. Artikkelen endret 264 tegn fra forrige versjon.

Et produkt av like faktorer. n-te potens av a skrives an og betegner a multiplisert med seg selv n ganger. Tallet a kalles potensens rot, og n eksponenten, som her forutsettes å være et naturlig tall (1, 2, 3, ...). Annen potens kalles vanligvis kvadratet av a og tredje potens kuben. Betegnelsesmåten for potens ble innført av R. Descartes. For potenser gjelder blant annet at an·am = an+m og (an)m = an·m.

Potensbegrepet kan utvides til vilkårlige rasjonale eksponenter ved at man definerer \(a^1 = a, \, a^0 = 1, \, a^{-p} = \frac{1}{a^p}, \, a^{\frac{p}{q}} = \sqrt[q]{p}\).

Ved hjelp av grenseoverganger defineres potensen for reelle eksponenter. For dette utvidede potensbegrepet gjelder samme regneregler som for heltallige eksponenter. Ved hjelp av identiteten xn = enlnx kan man også generalisere potensbegrepet til komplekse eksponenter. Funksjonen y = xn kalles ofte potensfunksjonen.

Begrepet potens brukes også i geometrien. Har man gitt et punkt P utenfor eller innenfor en sirkel og trekker en sekant til sirkelen gjennom P, vil produktet man får, når lengden langs sekanten fra P til første skjæringspunkt med sirkelen multipliseres med lengden fra P til det andre skjæringspunktet, være det samme for alle sekanter gjennom P. Produktet kalles punktets potens med hensyn til sirkelen.