årstider – Store norske leksikon

Årstider er de fire periodene året grovt kan deles inn i, som er vår, sommer, høst og vinter ved høyere breddegrader. I tropene har man derimot regntid og tørrere perioder innimellom.

Hver av årstidene er karakterisert ved dagens lengde, bestemte værforhold med mer.

Astronomisk forklaring

Årstidene skyldes at Jordens rotasjonsakse står på skrå i forhold til Jordas bane rundt Sola. Forskjellige steder på Jorden får dermed en varierende stilling i forhold til Sola gjennom året (se figur). Når det er sommer på Jordens nordlige halvkule, heller denne halvkulen mot Sola. Da vil Sola stå høyere på himmelen midt på dagen enn den gjør om vinteren.

Når Sola står høyt på himmelen, vil hver kvadratmeter av jordoverflaten motta større strålingseffekt fra Sola enn når Sola står lavt (se figur). Derfor er det varmere om sommeren enn om vinteren.

I astronomien beskrives jordaksens helning mer presist ved at Jordens ekvatorplan danner en vinkel med ekliptikkens plan. Vinkelen mellom ekvatorplanet og ekliptikkplanet varierer langsomt, men den er nå 23,4 grader.

Astronomiske årstider

Om sommeren står sola høyt på himmelen. Da vil en en viss mengde stråling fra Sola spres over et lite område på bakken. Hver kvadratmeter av bakken tilføres høy strålingseffekt fra Sola, og det blir varmt. Om vinteren står sola lavt på himmelen. Da vil den samme mengden stråling fra Sola fordeles utover et større område. Hver kvadratmeter på bakken tilføres mindre strålingseffekt fra Sola, og det blir kaldere.

innstråling

Av Jostein Riiser Kristiansen.

Lisens: Begrenset gjenbruk

De fire årstidene er astronomisk bestemt ved tidspunktene for jevndøgn og solverv. På grunn av Solas varierende hastighet i årets løp har årstidene forskjellig lengde.

Våren regnes fra vårjevndøgn til sommersolverv (92,8 døgn).
Sommeren regnes fra sommersolverv til høstjevndøgn (93,6 døgn).
Høsten regnes fra høstjevndøgn til vintersolverv (89,8 døgn).
Vinteren regnes fra vintersolverv til vårjevndøgn (89,0 døgn).

Sommerhalvåret regnes fra vårjevndøgn til høstjevndøgn, og vinterhalvåret regnes fra høstjevndøgn til vårjevndøgn.

Dette gjelder den nordlige halvkule. På den sørlige er forholdene motsatt, der er det vinter når vi har sommer og så videre.

Årstidenes lengde avhenger av hvordan Jordens elliptiske bane rundt Sola er orientert i forhold til helningen på jordaksen. Mer presist avhenger lengden på årstidene av beliggenheten av jevndøgnslinjen i forhold til Jordens apsidelinje. Fordi dette langsomt forandrer seg, er årstidene underkastet langsomme (sekulære) variasjoner: Sommer og høst tiltar nå i lengde, mens vinter og vår avtar. Om 2000 år vil vår og høst være like lange (91,29 døgn), sommeren vil ha sin største lengde (93,94 døgn) og vinteren sin minste (88,72 døgn).

Kalendariske årstider

I kalenderen er årstidene delt inn på følgende måte:

Våren regnes fra mars til mai.
Sommeren regnes fra juni til august.
Høsten regnes fra september til november.
Vinteren regnes fra desember til februar.

For den sørlige halvkule må sommer byttes med vinter, vår med høst og så videre.

Klimatiske årstider

Innen klimalæren er det vanlig å dele inn årstidene etter middeltemperaturens variasjon gjennom året. Se årstider – klima.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (11)

30. april 2017 skrev Per-Bjarne Mikalsen

Mener fagansvarlig at om 2000 år vil vår og høst være like lange, til syvende og sist pga jordrotasjonen som sakker akterut? At pga jordas sentripetal-akselerasjonen, altså pga jordrotasjonen så endrer jordens masse retning, jordens masse er i akselerasjon? Vil det si at for 10.000 år siden så varte døgnet ca 30 timer eller noe der omkring? Jorda består av mye forskjellig, vann, stein, lava mm, og skulle stoppet roterere for lenge siden! Artikkelen viser ikke til en eneste sitering, det er umulig for noen å ettergå noe som helst! Dette skal være et leksikon men er bare en eneste stor bløff!

3. mai 2017 svarte Andreas Tjernshaugen

Hei, jeg har bare et kort svar på kommentaren "Artikkelen viser ikke til en eneste sitering". I Store norske leksikon oppgir vi normalt ikke referanser på opplysninger som er vel kjent innenfor fagområdet det gjelder. Dette er i tråd med leksikontradisjonen. I den trykte utgaven av Store norske leksikon som vi bygger videre på ble det for eksempel i liten grad oppgitt referanser. Når det gjelder de faglige spørmålene overlater jeg til fagansvarlig å svare. Med vennlig hilsen Andreas Tjernshaugen, redaktør

4. mai 2017 skrev Per-Bjarne Mikalsen

Har fagansvarlig sett min kommentar? Ønsker også legge til at alle kjente opplysninger må ha sitering og/ eller i alle fall en forklaringsmodell, der sistnevnte i grunn alltid har sitering et eller annet sted. Med dagens innstilling så vil leksikon aldri være brukbart, du kan ikke referere til en fagbok heller? Det finnes ikke en eneste fagbok med siteringer eller vitenskapelig artikkel som kan forklare min problemstilling. Og det er fantastisk hvordan ignoransen for dette, fra folk som deg er total!

9. mai 2017 svarte Kaare Aksnes

Hei. Jeg har lest din kommentar av 30. april. Årstidenes lengder har ingen ting med jordrotasjonen å gjøre, slik du hevder. Ditt utsagn " altså pga jordrotasjonen så endrer jordens masse retning" er helt meningsløst. Hva gjelder manglende siteringer for artikkelen om årstider, viser jeg til redaktør Andreas Tjernshaugens svar. Mvh Kaare Aksnes

10. mai 2017 svarte Per-Bjarne Mikalsen

Sitat fra artikkelen: "Om 2000 år vil vår og høst være like lange". Ifølge anerkjent vitenskap så vil jordas bevegelse stoppe opp som følge av sentripetalakselerasjonen! Er du er uenig i denne påstanden? Hvorfor slutter ikke jorda å spinne, svar er selvsagt at verden nødvendigvis må være stasjonær! Og Foucalts pendel på blindern er speilblank, slik benyttet av illusjonister!

5. mai 2017 skrev Per-Bjarne Mikalsen

Mente at jordens rotasjon bør vare i ca 30 timer om ca 10.000 år.

10. mai 2017 svarte Andreas Tjernshaugen

Vi avslutter denne diskusjonen. Store norske leksikon er et fagredigert leksikon som bygger på vitenskapelig kunnskap. Det er lite fruktbart å diskutere innholdet i artiklene på grunnlag av en oppfatning av at f.eks. Foucaults pendel er verket til "illusjonister". Dette har snarere preg av https://snl.no/konspirasjonsteori enn av konstruktive faglige innvendinger. Med vennlig hilsen Andreas Tjernshaugen, redaktør

10. mai 2017 skrev Per-Bjarne Mikalsen

Store Norske er åpenbart IKKE et fagredigert leksikon, men bygd på synsing, det viser jeg tydelig! Store Norske er dermed et svindelprodukt som kunne vært politianmeldt, dere lurer folk for penger.

11. mai 2017 svarte Stig Arild Pettersen

Store norske leksikon er eit fagredigert leksikon og er Noregs største nettstad for forskingsformidling. Det er gratis å bruke oss, ergo lurar vi ingen for pengar. I denne og fleire andre kommentarar på snl.no stiller du spørsmål ved heilt grunnleggjande og aksepterte sanningar, f.eks. om romfart eksisterer og om månelandingane er ein bløff. Vi avsluttar difor denne kommentarutvekslinga no. Om du går på eit bibliotek vil du kunne få hjelp til å finne ei lærebok i astronomi.

11. mai 2017 svarte Per-Bjarne Mikalsen

Slike kommentarer hører ikke hjemme noe sted! Fremfor å bruke tid på å forsøke svare på mitt spørsmål, så må du ty til billig fornærmelser! All data i en astronomibok må til syvende og siste bygge på eksperimenter osv. Jeg kan finne en slik lærerbok i astronomi du foreslår , og den vil muligens ha siteringer som til syvende og sist leder til Store Norske, Store Norske som ei har siteringer selv! Å benytte Nasa kan være greit nok, men en liten innzooming på et fargebilde av en månelander viser svært tydelig hvordan denne er laget av papp, teip og aluminiumsfolie! Med månetelskop så vil du aldri noe sted i verden personlig evne se romsasjonen ISS passere måneskiven! Seiler du sørover fra New Zealand en gang i ditt liv, så vil du med dine egne to øyne, igjennom natten kunne se at den sørlige celestiale pole beveger seg fra sør-øst til sør-vest, som er et brudd på den heliosentriske modell!

20. august 2017 svarte Per-Bjarne Mikalsen

Her beviser jeg at månelandingen er lureri! Dette er papp, teip og aluminiumsfolie, og dette går redaksjonen i snl god for: https://imgur.com/a/ULCZc Ønsker snl hevde at mitt bilde er falsk, så får snl linke til en nettside fra nasa der vi ser annet eksempel på månelander!

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Tidsregning

Kaare Aksnes

Professor emeritus i astronomi, Universitetet i Oslo