urinsyre – Store medisinske leksikon

Urinsyre er en nitrogenholdig, organisk syre som er det viktigste sluttproduktet ved nedbrytingen av proteiner i organismen hos fugler og krypdyr. Urinsyre dannes i leveren og skilles hos ovennevnte dyr ut gjennom urinen. Også hos mennesket og andre pattedyr dannes små mengder urinsyre, særlig som følge av nedbrytingen av nukleinsyrer, det vil si arvestoffets byggesteiner. Hos et voksent menneske som lever på vanlig blandet kost, skilles det ut omtrent 0,7 gram urinsyre i urinen hvert døgn.

Faktaboks

Uttale: urˈinsyre

Kjemisk lages urinsyre fra purin og har kjemisk navn 2,6,8-trihydroksypurin.

Fysiologi

Urinsyre oppstår som et sluttprodukt ved nedbrytingen av purinene adenin og guanin, som inngår i cellenes nukleinsyrer (DNA, RNA). Nukleinsyrene stammer dels fra cellerike matvarer og dels fra de cellene som går til grunne i kroppens egne vev. Urinsyren blir dannet fortrinnsvis i leveren og skilles ut gjennom nyrene, særlig som salter (urater), men i sterkt sur urin som fri urinsyre.

Urinsyren kan felle ut og danne nyrestein. Ved forstyrrelser i purinstoffskiftet kan det utvikles urinsyregikt. Denne tilstanden kjennes bare hos mennesket og menneskeapene. Hos alle andre pattedyr blir urinsyre omdannet til det lettoppløselige allantoin ved hjelp av et enzym, urikase. Dette enzymet finnes praktisk talt ikke hos mennesket og menneskeapene. Også krypdyr og fugler skiller ut nitrogenet fra proteinomsetningen som urinsyre, i motsetning til pattedyrene, som bygger inn proteinnitrogenet i urinstoff.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Klinisk kjemi

Anne-Lise Bjørke Monsen

Spesialist i barnemedisin og klinisk kjemi, Universitetet i Bergen