sovemidler

Det finnes ingen optimal medikamentell behandling for søvnvansker og regelen er at man skal bruke lavest mulig dose over så kort tid som mulig. De vanligste sovemidlene er:

• Melatonin: Har få kjente bivirkninger og er ikke vanedannende. Derfor er det fornuftig å forsøke dette først ved medikamentell behandling av insomni. Melatonin i depotform er best til behandling av avbrutt søvn, mens det ved forlenget innsovningstid antagelig er bedre med melatonin som ikke er i depotform.
• Benzodiasepiner og benzodiasepinlignende stoffer: Gir fare for «hang-over», samt toleranseutvikling og er avhengighetsskapende. Zopiklon og zolpidem bør foretrekkes fremfor benzodiasepiner, men også disse bør brukes over så kort tidsrom som mulig.
• Førstegenerasjons antihistaminer: Gir også «hang-over», men er ikke vanedannende. Bør ikke brukes hos eldre, ettersom bivirkningsrisikoen øker med alder.
• Antidepressiver: Kan være aktuelt dersom det er samtidig depresjon eller angst. Særlig mianserin og mirtazapin har sedativ effekt og kan derfor være nyttig i behandling av samtidig depresjon og insomni. Disse legemidlene kan imidlertid gi uheldige metabolske effekter og vektoppgang.
• Antipsykotika: Kvetiapin er i økende grad brukt mot insomni uten annen indikasjon (psykoselidelse eller bipolar lidelse) for bruk av medikamentet. Denne bruken bør unngås, blant annet på grunn av risiko for metabolske forstyrrelser og vektøkning.

• søvnhygiene
• søvnforstyrrelser

• Norsk legemiddelhåndbok: Insomni