ryggen

Ytterst og øverst er den vifteformede kappemuskelen (musculus trapezius) som går med en bred seneplate ut fra hals- og brystvirvlenes ryggtagger til skulderkammen (spina scapulae, se skulderblad) og de laterale delene av kragebeinet (clavicula) og skulderhøyden (acromion). Muskelen kan trekke skulderbladet opp, ned og bakover, og den får sin nerveforsyning fra nervus accessorius og plexus cervicalis.

Nedenfor kappemuskelen ligger den bredeste ryggmuskelen (musculus latissimus dorsi). Den går ut fra ryggtaggene på de nederste brystvirvlene og samtlige lendevirvler, samt hoftekammen, hvor den har en bred aponeurose, og opp mellom armen og kroppen til forsiden av overarmsbeinet (crista tuberculi minoris humeri). Muskelen trekker armen bakover og dreier den innover. Den innerveres av nervus thoracodorsalis.

Under kappemuskelen og den bredeste ryggmuskelen går den store og lille rombemuskelen (musculus rhomboideus major og musculus rhomboideus minor) fra ryggtaggene mellom 6. hals- og 4. brystvirvel, og ut til den mediale (indre) kanten av skulderbladet. Begge trekker skulderbladet inn og opp, og innerveres av nervus dorsalis scapulae.

Like over og parallelt med den lille rombemuskelen ligger skulderbladløfteren (musculus levator scapulae); den går mellom ryggtaggene til 1.–4. halsvirvel og øvre, mediale hjørne av skulderbladet. Som navnet sier løfter muskelen skulderbladet oppover. Den forsynes av nerven nervus dorsalis scapulae.

Det innerste laget består av de to bakre sagmusklene (musculus serratus posterior superior og musculus serratus posterior inferior) som går fra ryggtaggene til henholdsvis 6. hals- til 2. brystvirvel, og 11. bryst- til 2. lumbalvirvel. Begge musklene fester seg på ribbeina, den øverste går skrått nedover, den nederste skrått oppover, og de deltar dermed i brystkassens respirasjonsbevegelser samt skulderbladets rotasjon (humero-skapulær rytme) ved skulderleddbevegelser. Musklene innerveres av nervus thoracicus longus.

Like under den øverste går det to muskler opp til hodet, musculus semispinalis capitis og lateralt for den musculus splenius capitis. Helt innerst, på hver side av ryggraden, går det en kraftig muskelbuk, den store ryggstrekkeren (musculus erector spinae), som bidrar til å holde ryggen og overkroppen oppreist. Den kalles også musculus sacrospinalis og består av tre deler, regnet utenfra (lateralt):

1. Tarmbein-ribbemuskelen (musculus iliocostalis), som forbinder hoftekammen og ribbena samt tverrtaggene på de fire nederste halsvirvlene.
2. Den lengste ryggmuskelen (musculus longissimus), som går fra baksiden av korsbenet og fester seg dels medialt til alle tverrtaggene i ryggen, dels lateralt til ribbena. Den går helt opp til bakhodet.
3. Den lange ryggtaggmuskelen (musculus spinalis), som går helt medialt mellom ryggtaggene, hovedsakelig i brystregionen. Den store ryggstrekkeren får sin innervasjon fra de dorsale ryggmargsnervene (spinalnervene).

Også mellom virvlene og ribbeina er det muskler, ribbensløfterne (musculi levatores costarum), likeså mellom de enkelte virvlene (musculi rotatores). De er kraftige og gir ryggsøylen god stabilitet. På ryggens «innside» gir den store lendemuskelen (musculus psoas major) og den firkantete lendemuskelen (musculus quadratus lumborum) en viktig støtte- og bevegelsesfunksjon for ryggen. Se også musklene.