intron

Fire ulike typer intron er kjent så langt. Forskjellene mellom dem ligger i måten de fjernes på, hvordan de er bygget opp og hvor de finnes.

1. Pre-m-RNA-intron: Finnes i gener i cellekjernen som koder for proteiner og fjernes av en stor samling proteiner kalt spleisosomer.
2. Gruppe 1-intron: Finnes i gener for mRNA, tRNA og rRNA i mange ulike organismer, både i organeller (mitokondrier og kloroplaster) og i gener i cellekjernen. De fjerner seg selv, selvspleising, fra det primære RNA-transkriptet.
3. Gruppe 2-intron: Finnes i gener for mRNA, tRNA og rRNA i mange ulike organismer. De finnes ikke i gener i cellekjernen i eukaryote celler, men de finnes i mitokondrier og kloroplaster. De fjerner seg selv, selvspleising, fra det primære RNA-transkriptet.
4. Intron i tRNA: Denne typen finnes kun i gener som koder for tRNA.

Forskere antar at intron og ekson oppstod tidlig i evolusjonen fordi alle eukaryote organismer, de med ekte cellekjerne, har samme måte å kutte ut intron og sammenkoble ekson på. En teori går ut på at evolusjon av proteiner har skjedd blant annet ved at ekson fra ulike gener har blitt kombinert og gitt opphav til nye proteiner (kalles på engelsk exon shuffling).

Betegnelsen intron ble foreslått av genetikeren Walter Gilbert i 1978 i en artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet Nature som en forkortelse av intragenic region. Flere studier hadde året før vist at gener ikke er sammenhengende rekker av informasjon som oversettes til et produkt, men avbrytes av «stille» områder som fjernes før det endelige produktet lages. Dette ble sett på som en stor oppdagelse og endret kunnskapen man hadde om oppbyggingen av gener.

De to første forskerne som, uavhengig av hverandre, oppdaget intron var Richard J. Roberts og Phillip A. Sharp, og de fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1993.

• transkripsjon
• ekson
• proteinsyntese
• DNA-replikasjon