Beinvev er hardt, sterkt vev som utgjør den største og viktigste delen av skjelettet. Det består hovedsakelig av mineraler (for det meste kalsiumfosfat), men også organiske substanser og vann.

Den organiske delen av beinvevet består i hovedsak av kollagen (type I), som er strekkfaste proteinfibre. Vitamin C er en viktig faktor for dannelsen av kollagen. Mellom de kollagene fibrene ligger forskjellige typer beinceller i en grunnsubstans med kalsiumkrystaller (hydroksylapatitt).

Grunnsubstansen og fibrene som omgir cellene, kalles til sammen intercellulærsubstans. Denne kombinasjonen gjør at beinvevet forener mineralkrystallenes hardhet med proteinfibrenes smidighet og styrke (omtrent som i glassfiberplast eller armert betong).

Celletyper

Vi finner tre typer celler i beinvev:

Osteoblaster er kubiske celler som danner nytt beinvev. De finnes på beinoverflater, enten utenpå beinsubstansen eller i hulrom i beinsubstansen. Deres cellemembran inneholder enzymet alkalisk fosfatase.

Osteoklaster er beinspisende celler. De er store og har mange cellekjerner. Sammen med osteoblastene er de med på å forme beinets struktur og fasong. Deres cellemembran inneholder enzymet sur fosfatase. Måling av fosfataseinnholdet i blodet kan derfor gi informasjon om den forskjellige celleaktiviteten i beinsubstansen.

Osteocytter er linseformede celler som ligger inne i intercellulærsubstansen. Deres funksjon er ikke kjent med sikkerhet.

Utvikling

Beinvev stammer i fosterlivet fra mesoderm. Det kan utvikle seg på to måter: enten direkte fra bindevev (desmal ossifikasjon) eller indirekte via brusk (chondral ossifikasjon). De aller fleste av knoklene i skjelettet utvikler seg ved chondral ossifikasjon.

Oppbygging

Beinvev

Beinvev. Forstørret og skjematisk fremstilling av kompakt beinvev, som del av en rørknokkel. Et par av de minste strukturelle enhetene (osteoner) er på bildet trukket litt opp.

Av /KF-arkiv ※.

Grunnelementet i ferdig utviklet beinvev kalles et osteon. De utvikler seg fra ti- til tolv-årsalderen og er formet som små rør på omtrent 0,25 mm i tverrmål og opptil 20 mm i lengde. De er bygd opp av flere beinlameller utenpå hverandre. Mellom lamellene ligger osteocyttene. Disse cellene har utløpere (canaliculi), slik at de kan stå i forbindelse med hverandre. Midt inne i osteonet går det en liten kanal (Havers' kanal) med en blodåre som gir næring til cellene.

I lamellene går kollagenfibrene parallelt, men har forskjellig retning i hver lamell. Det gjør osteonene svært sterke. Deres lengde følger knokkelens lengderetning.

Overflaten av knoklene er kledd med en beinhinne (periost) som består av bindevev og er rik på nerver. Innenfor beinhinnen er beinvevet kompakt, bygget opp av lameller med forskjellig tykkelse. Vi kaller det ytre, kompakte laget corticalis eller substantia compacta. Inne i knoklene er beinet mer svampete eller spongiøst (substantia spongiosa), formet som tynne beinspiler (trabekler), omgitt av beinmarg. Trabeklene mangler osteoner, men følger knokkelens trykk- og strekkretning og gjør den sterk og samtidig relativt lett.

Vedlikehold

Beinvevet er et levende organ i stadig forandring, påvirket av de ytre kreftene det utsettes for. Fysisk inaktivitet, mangel på D-vitaminer og andre eksterne faktorer – men også høy alder – kan føre til nedbryting av beinvevet i skjelettet. Beinvevet tåler trykk og strekk, men er mer sårbart for krefter som kommer på tvers av osteonretningen. Det kan gi beinbrudd.

Sykdommer

En rekke sykdommer er knyttet til beindannelsen og knoklene. De fleste baserer seg på svinn eller ufullstendig oppbygning av beinet. Noen beinsykdommer:

Forskjellige svulstformer, både godartede og ondartede, kan også oppstå i beinvevet, som osteokondrom, osteogent sarkom og osteom.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg