E. coli-enteritt er en tarmbetennelse (enteritt) forårsaket av sykdomsfremkallende varianter av bakterien E. coli. Sykdommen gir typisk diaré, magesmerter, nedsatt allmenntilstand og i noen tilfeller kvalme, oppkast og feber. E. coli-enteritt går som regel over av seg selv uten antibiotikabehandling og prognosen er som regel god. Varianten EHEC gir mest alvorlig sykdom og kan i noen tilfeller, spesielt hos små barn og eldre, gi hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) som alvorlig komplikasjon.

Faktaboks

Etymologi

E er en forkortelse for Escherichia (uttales esjer'ikjia), etter den tyske bakteriologen og barnelegen Theodor Escherich (1857–1911) som først beskrev bakterien; coli kommer av colon, 'tykktarm'; enteritt av gresk enteron, ‘tarm’ og -itt, ‘betennelse’

Også kjent som

E. coli-tarminfeksjon

Inndeling

Escherichia coli (E. coli) er tarmbakterier som normalt finnes i store mengder hos mennesker og dyr og de er vanligvis ufarlige. Det finnes også ulike sykdomsfremkallende varianter av bakterien, som kan gi E. coli-enteritt. De fire vanligste er:

  • enterohemoragisk E. coli (EHEC)
  • enteroinvasiv E. coli (EIEC)
  • enteropatogen E. coli (EPEC)
  • enterotoksigen E.coli (ETEC)

Enterohemoragisk E. coli (EHEC)

EHEC forekommer i alle industrialiserte land, mens forekomsten i utviklingsland antakelig er liten. Reservoar for bakterien er drøvtyggere. Bakterien overføres vanligvis gjennom storfekjøtt, grønnsaker, upasteurisert melk, vann og fra person til person. EHEC kan gi alvorlig sykdom (hemolytisk-uremisk syndrom, HUS), spesielt hos barn og eldre. Bakterien ble tidligere kalt «hamburgerbakterien» etter flere utbrudd i USA med utgangspunkt i hamburger-restauranter. En lang rekke forskjellige serotyper av E. coli ble i 2005–2006 assosiert med EHEC-infeksjon, blant annet E. coli O103. Forekomsten av ulike serotyper varierer sterkt mellom ulike geografiske områder, men serotypen E. coli O157:H7 er fortsatt den viktigste fordi den gir opphav til de mest alvorlige symptomene og de største utbruddene.

Enteroinvasiv E. coli (EIEC)

EIEC er endemisk hovedsakelig i utviklingsland, men kan også opptre i industrialiserte land. EIEC-sykdom er i Norge en importsykdom, som både klinisk, epidemiologisk og bakteriologisk likner på shigellose (forårsaket av Shigella-bakterien).

Enteropatogen E. coli (EPEC)

EPEC er den eldste erkjente diaréfremkallende E. coli-gruppen og ble første gang påvist i 1940-årene som årsak til utbrudd av alvorlig spedbarnsenteritt i institusjoner. Slike utbrudd er i dag meget sjeldne i industrialiserte land, men globalt sett er EPEC en av de hyppigste årsakene til bakterielle gastroenteritter, som i utviklingsland ikke bare rammer småbarn, men også voksne.

Enterotoksigen E. coli (ETEC)

ETEC er en vanlig årsak til turistdiaré hos personer fra industrialiserte land som besøker utviklingsland, men er også viktig årsak til diaré hos barn i utviklingsland. Turistdiaré forårsaket av ETEC er nesten alltid overstått før hjemkomst.

Mennesker er reservoar for ETEC, EPEC og EIEC, mens storfe er reservoar for EHEC.

Forekomst

Det forekommer innimellom utbrudd av E. coli-enteritt i Norge, og det er blitt registrert dødsfall som følge av EHEC-infeksjon i Norge hos barn som følge av hemolytisk-uremisk syndrom (HUS).

Meldings- og varslingsplikt

Leger skal straks varsle Smittevernvakta og kommunelegen om mistenkte tilfeller av HUS (hemolytisk-uremisk syndrom) eller E. coli-enteritt. Kommunelegen bør varsle Statsforvalteren.

E. coli-enteritt er meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Både EHEC, EIEC, EPEC og ETEC skal meldes.

Kommunelege, Folkehelseinstituttet og andre instanser skal varsles ved utbrudd, ved mistanke om overføring med næringsmidler, eller ved smitte fra dyr.

Smittemåte

Smitte av EHEC og ETEC skjer gjennom næringsmidler som er forurenset av disse E. coli-variantene, blant annet gjennom storfekjøtt, grønnsaker, upasteurisert melk, produkter av upasteurisert melk, og vann. Smitte kan også skje ved direkte kontakt med dyr (som ikke selv er syke), samt direkte fra person til person gjennom forurensede hender. Den infeksiøse dosen for EHEC er svært liten.

EPEC og EIEC smitter også antakelig gjennom forurensede næringsmidler, men også fra person til person.

Inkubasjonstid

Inkubasjonstid for EHEC er vanligvis tre til fire dager, men kan være 1–14 dager. For EIEC er inkubasjonstiden vanligvis ti til tolv timer. For EPEC er inkubasjonstiden ukjent, for ETEC er den typisk 24–72 timer.

Symptomer og funn

Det er antatt at de fleste som blir smittet ikke har noen symptomer (asymptomatisk forløp).

EHEC

De første symptomene på EHEC-infeksjon er vanligvis magesmerter og diaré. Generelt nedsatt allmenntilstand og oppkast kan forekomme, men feber er sjelden. Etter to til tre dager blir diaréen vanligvis blodtilblandet. Pasienter med blodig diaré har ofte sterke magesmerter og smerter når de har avføring. Normalt vil symptomene forsvinne i løpet av en ukes tid.

EHEC-infeksjon kan etter initial vandig diaréfase gi massiv, blodig diaré med varighet fire til ti dager, noe lengre hos barn.

Hemolytisk-uremisk syndrom

Hos fem til ti prosent av dem som får symptomer ved EHEC-infeksjon – særlig hos mindre barn og eldre – kan det i løpet av 2–14 dager utvikles hemolytisk-uremisk syndrom (HUS), som er en tilstand som kjennetegnes av:

Tilstanden kan blant annet medføre avtagende urinproduksjon, proteinuri eller hematuri. Fall i blodplater (trombocytter) kan medføre generelle blødninger. Man kan også se kramper, som skyldes høyt blodtrykk eller elektrolyttforstyrrelser.

Ved mistanke om HUS bør pasienten straks innlegges på sykehus. Dødelighet hos barn med HUS er tre til fem prosent, og rundt ti prosent utvikler kronisk nyresvikt.

EIEC

EIEC gir et dysenteri-liknende bilde med diaré, kraftige magesmerter og feber.

EPEC

EPEC gir vanligvis vandig diaré med feber. EPEC ser ut til å kunne være en av meget få bakterielle årsaker til kronisk spedbarnsdiaré.

ETEC

ETEC gir vandig diaré, magesmerter og kvalme, vanligvis uten feber. Symptomene er vanligvis meget kortvarig.

Diagnostikk

Man kan påvise E. coli-bakterien ved å gjøre dyrking av avføringsprøver. Prøvene bør tas tidlig i sykdomsforløpet, og en negativ prøve utelukker ikke diagnosen.

Diagnostikk av EHEC

EHEC blir verifisert ved hjelp av gener som blant annet koder for shigalignende toksiner. Alle mistenkelige prøver skal sendes til Folkehelseinstituttet som rutinemessig utfører epidemiologiske markøranalyser, vesentlig basert på DNA-profilanalyser. En lang rekke forskjellige serotyper av E. coli har nå vært assosiert med EHEC-infeksjon. E. coli O157: H7 er fortsatt den viktigste EHEC-gruppen som gir opphav til den alvorligste sykdommen og de største utbruddene. Det er også denne gruppen som er enklest å påvise hos pasientene, og flere laboratorier undersøker i realiteten fortsatt bare med henblikk på denne varianten. Det er derfor mulig at EHEC som finnes innen øvrige serogrupper av E. coli i stor grad blir oversett. Shigatoksinproduksjon er en essensiell patogenitetsfaktor hos alle EHEC, og nyere metodikk gjør det mulig å ta utgangspunkt i påvisning av shigatoksin/shigatoksingener slik at non-O157 EHEC ikke ekskluderes. Dette er viktig fordi flere av E. coli-enterittutbruddene skyldes andre EHEC-varianter, som E. coli O103 ved utbruddet i 2006.

Diagnostikk av EPEC

EPEC blir bestemt på grunnlag av serotypetilhørighet samt forekomst av et intimingen (genet som koder for adheranseproteinet intimin). Indikasjon er diaré hos barn under to år innlagt i institusjon.

Diagnostikk av EIEC

EIEC blir påvist med en gentest som finner invasiv egenskap. Prøve bør kun tas ved typisk dysenteriliknende klinisk bilde og etter opphold i endemisk område.

Diagnostikk av ETEC

ETEC verifiseres med påvisning av gener som koder for de aktuelle toksinene. Selv om dette er en hyppig turistsykdom, vil langt de fleste ha kvittet seg med mikroben før hjemkomst til Norge, og det er praktisk talt ingen indikasjon for undersøkelsen i Norge.

Blodig diaré

Alle med blodig diaré bør ta avføringsprøve til bakteriologisk undersøkelse og blodprøve med tanke på hemoglobin, hvite blodceller (differensialtelling), blodplater og nyrefunksjon, samt undersøkelse av urin (urinprøve) med tanke på protein og blod.

Barn

Barn med ikke-blodig diaré bør også om mulig få utført undersøkelse av urin med tanke på protein og blod. Påvises proteinuri (protein i urinen) og/eller hematuri (blod i urinen), anbefales avføringsprøve og eventuelt konsultering med barnelege. Uavhengig av resultatet av disse prøvene bør man generelt være liberal med å ta avføringsprøve av barn som kan ha spist de aktuelle produkter av pølse eller deigprodukter de siste to ukene før symptomdebut, enten diaréen er blodig eller ikke.

Smitteoppsporing ved EHEC

Mulig indirekte kontaktsmitte med EHEC tilsier at ethvert påvist tilfelle følges opp med undersøkelser blant familie og andre nære kontakter, og oppklaring av utbrudd skjer i samarbeid med det lokale Mattilsynet og eventuelt Folkehelseinstituttet. Alle isolater skal sendes inn til Folkehelseinstituttet for epidemiologiske markørundersøkelser. Ingen spesielle tiltak i nærmiljøet er nødvendig ved påvisning av andre typer E. coli.

Forebyggende tiltak

Følgende tiltak virker forebyggende mot E. coli-smitte:

  1. All farsemat (herunder hamburgere, kjøttkaker o.l.) bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt.
  2. Andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten.
  3. Unngå upasteurisert melk og melkeprodukter.
  4. Oppbevar maten ved kjøletemperatur (+ 4 °C) – husk kjøleboks i sommervarmen.
  5. Vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider.
  6. Vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer, før utstyret brukes til annen mat.

Ved reiser til land med dårlige hygieniske forhold er det i tillegg viktig å unngå ukokte grønnsaker, iskrem som ikke er meieripakket og frukt som ikke kan skrelles.

Behandling

Behandlingen er i hovedsak symptomatisk. Antibiotikabehandling har begrenset verdi, og ved EHEC bør antibiotika foreløpig ansees som kontraindisert på grunn av fare for en mulig økt frekvens av komplikasjoner.

Barn og eldre med blodig diaré, tegn på nyresykdom eller betydelig nedsatt allmenntilstand bør innlegges i sykehus. Ved tvilstilfelle bør den lokale sykehusavdeling kontaktes.

Behandlingen er symptomatisk, det vil si at den består i å erstatte væske- og elektrolyttapet (se væskebehandling). Dersom allmenntilstanden er god og det ikke foreligger blodig diaré eller holdepunkt for nyresykdom bedømt ved kjemisk undersøkelse og urinproduksjon, kan pasienten behandles hjemme. I slike tilfeller bør det avtales ny kontakt med helsetjenesten om tilstanden forverres eller ikke bedres i løpet av ett til to døgn.

Kontroll og oppfølging

Det kreves spesiell oppfølging med kontroller hos personer som har fått påvist tarmpatogene E. coli og som arbeider i:

  • næringsmiddelindustri (inkludert serveringssteder) med direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler
  • helsesektor med direkte kontakt (inkludert servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer, eller der infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser (for eksempel premature barn, pasienter ved intensivavdeling og lignende)

Ved slikt arbeid skal man ikke utføre sitt ordinære arbeid mens man har symptomer, og før det ved EHEC foreligger fem negative avføringsprøver og ved EIEC tre negative avføringsprøver, tatt med minst 48 timers mellomrom.

Første kontrollprøve bør tas tidligst to til tre dager etter symptomfrihet. Familiemedlemmer eller andre nære kontakter til en person som har diarérelatert HUS håndteres på samme måte som pasienter med verifisert EHEC. På bakgrunn av utbruddets alvorlighetsgrad, bør barn under ti år ha tre negative avføringsprøver før de kan gå tilbake til skolen.

Kontrollprøver er ikke nødvendig ved EPEC eller ETEC.

Kontroll for barn i barnehage

Barn som har fått påvist EHEC, bør ha fem negative kontrollprøver med minst 48 timers mellomrom før barnet kan vende tilbake til barnehagen. Barn som har fått påvist EIEC, bør ha tre negative kontrollprøver før barnet kan vende tilbake til barnehagen.

Prognose

E. coli-enteritter går vanligvis over av seg selv og har god prognose. Barn og eldre med EHEC-infeksjon har økt risiko for å få hemolytisk-uremisk syndrom (HUS), som er mer alvorlig. Noen av disse kan få nyresvikt og hos noen få kan det ende med dødelig utfall. Det er registrert noen få dødsfall i Norge i 2004, 2006, 2009, 2019 og 2020, hvorav de fleste har vært barn, og i alle tilfeller etter utvikling av HUS.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Anne Marit Godal

I ei lærebok står det at det er fem typer patogene seriotyper, der den eine er enteroaggregative. Denne står ikkje nemnd her. Kva er rett?

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg