NO751921L - - Google Patents

Abstract

APPARAT FOR BEHANDLING AV EN BANE AV STREKKBART MATERIALE

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrorer et banetransportapparat

og nærmere bestemt et apparat for inkrementell forflytning av en bane av fleksibelt, elastisk materiale gjennom en behandlingsstasjon mens korrekt'spenning opprettholdes på banen.

Det finnes mange forskjellige anvendelser hvor en bane, f.eks.

et kontinuerlig ark av papir, film, plast osv.,må bringes til å passere gjennom et apparat mens visse fremstillings- eller anvendelsestrinn gjennomfores med hensyn til banen.

Mens det ofte er mulig å gjennomfore disse fremstillings- eller anvendelsestrinn på banen mens den virkelig beveger seg, f.

eks. trykking i en trykkpresse eller opptakelse på en båndopp-taker, finnes det situasjoner hvor det foretrekkes eller er nodvendig å avbryte banens bevegelse og holde den stasjonær ved et gitt punkt i den tid som er nodvendig for å gjennomfore den onskede operasjon. Ved f.eks. fremstillingen av plastposer og liknende må således et dobbelt skikt eller ror av tynn plast forenes langs visse linjer ved anbringelse av varme og perfo-reres langs andre linjer for å danne en kontinuerlig rull av poser, hvor hver og en lett rives av fra slutten av rullen langs den perforerte linjen. Varmeforseglingsoperasjonen gjennomfores mest hensiktsmessig ved å presse det doble skiktet av plast mellom oppvarmede forseglingshoder som forsegler plasten på kontaktpunktene mellom hodene og plasten. På liknende måte lages perforeringene av et verktoy som kun tvinges mot banen samtidig som forseglingshodene opererer. Disse operasjoner gjennomfores mer praktisk mens banen er momentant stasjonær, ettersom det ville være upraktisk å anordne forseglings-hodet og skjære-verktoyet slik at det beveger seg i forbindelse med banen i kontakttiden med banen og deretter går tilbake for å

gjenta operasjonen på etterfølgende deler av banen. Dette krever da at den bevegelige banen momentant stoppes ved forseglings- og perforeringsstasjonen. Med andre ord må banen tilfores inkrementelt til behandlingsstasjonen, og for okonomisk, praktisk drift, må dette skje ved hoy hastighet og med presisjon.

Ettersom banen vanligvis fås fra et kontinuerlig opplag, som f.eks. en rull, må tilførselen fra kilden koordineres med den mellomliggende stansen og startingen av banen ved behandlings-stasjonene, dvs. forseglings- og perforeringsstasjonene. Ved en konvensjonell installasjon griper et par nip-val ser positivt banen inntil behandlingsstasjonen og drives av en anordning for å tilfore den onskede lengde av banen og stoppes i den tid som er nodvendig for å avslutte behandlingstrinnet, hvor sekvensen gjentas i hele kjbringens lengde. Å regulere banetilforselen på sammenliknbar inkrementell måte ville repre-sentere en mengde vanskeligheter, bl.a. den reelle umulighet å noyaktig starte og stoppe avviklingen, ved hoy hastighet, av en tung rull av banemateriale for å tilfore de korte baneseg-. mentene mellom behandlingsstasjonens operasjoner. Denne van-skelighet forsterkes når banen er både toyelig og skjor.

Ved siden av tilforselsproblemer tilveiebringer tilforselen av en tynn, elastisk bane til en behandlingsstasjon på inkrementell måte, komplekse synkroniserings- og reguleringsproblemer. Nå kjente systemer for slik inkrementell banetilforsel har atskillige ulemper som nodvendiggjor alvorlige restriksjoner ved operasjonen, især med hensyn til inkrementlengdens og hastighetens enhet. Konvensjonelt drives driv- eller nip-valsene av en elektrisk motor ved hjelp av en mekanisk kobling, hvilken av natur er ute av stand til raskt og noyaktig å starte og stanse, noe som er nodvendig for å tilveiebringe produkter med noyaktig storrelse med hoye hastigheter. Dodgang, sluring og andre mekaniske begrensninger nodvendiggjor en komplisert inkoblingsstruktur, som ikke bare gjor det vanskelig å regulere tilforselsinkrementet med presisjon, men som også gjor juste-ringer av tilforselsinkrementet og oppholdstiden ved- behand-lingsstas jonen vanskelige og tidkrevende å tilveiebringe. Tidligere kjente banetransportsystemer har en ytterligere ulempe, især når tynne, toyelige baner, som de som anvendes for plastposer, er innbefattet, nemlig opprettholdelsen av riktig spenning på banen når denne beveger seg gjennom apparatet. Utilstrekkelig spenning av en tynn film (f.eks. 0,025 til 0,25 mm) kan forårsake rynker på det ferdige produktet og feilaktigheter i behandlingstrinnet. På den andre side kan for stor spenning strekke og til og med rive i stykker filmen, med tydelig uonsket resultat. En type av kjente strekke-systemer anvender en serie fjærende monterte, udrevne valser rundt hvilke banen tres for den når drivvalsene. Mens et slikt system under ideelle betingelser kan funksjonere på hensiktsmessig måte, er valsene tilboyelig til å sette seg fast og krever konstant oppmerksomhet. Videre er de vanskelig å justere for forskjellige spenninger, og den innledende tredingen er tidkrevende. Disse anordninger krever dessuten relativt noyaktig synkronisering av banetilforselen ved hjelp av drivanordningen.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et nytt banetransportsystem, hvor tidligere kjente systemers ulemper unngås. Innbefattet i det nye systemet er en helt elektronisk bane-innkoblingsanordning som regulerer en servomotor for drivvalsene, hvilken muliggjor ekstremt noyaktig inkrementell tilforsel av banen til behandlingsstasjonen. Ved hjelp av den nye elektroniske kretsen kan enkel noyaktig og reproduserbar regulering av alle parametrene for tilførselen, f.eks. inkrementlengden, oppholdstiden, hastigheten osv., tilveiebringes uten mekanisk justering av apparatet. Operatoren be-hover kun forandre de hensiktsmessige fremvisningstavlene på kontrollpanelet for den elektroniske kretsen. Det iboende, raske svaret i servomotoren for regulering av signaler fra kretsen tillater raskere gjennomfbring av banen og muliggjor samtidig presis nbyaktighet for inkrementlengden og oppholdstiden.

Koblet til det elektroniske innkoblings- og drivsystemet finnes et forbedret banespenningssystem, som ikke bare forenkler den innledende tredingsoperasjonen, men som også sikrer at korrekt spenning opprettholdes på banen ved alle tidspunkter. Sammen-

fatningsvis omfatter banespenningsmekanismen en vakuumboks,

i hvilken en banesloyfe holdes mellom tilforselsvalsen og nip- eller drivvalsene. Vakuumboksen har en åpen topp, inn i hvilken en lengde av banen trekkes, hvorved det dannes en sloyfe i boksen. En nivådetektor i boksen viser hvor mye av banen som er trukket inn i boksen,og er forbundet med inn-kobl ingssysternet for å begynne operasjonen av det sistnevnte. Således vil ikke nip-valsene komme til å tilfore en inkrement-banelengde til behandlingsstasjonen hvis ikke, og ikke for, vakuumboks-avf61ings-mekanismen har informert nip-valsedriv-kontrollen om at en hensiktsmessig banelengde er tilgjengelig i boksen. Muligheten for å overspenne banen unngås således. Avfolingsmekanismen regulerer også en drivmotor for banetilforselen slik at denne sakker farten når en full sloyfe er til stede i vakuumboksen, hvorved utilstrekkelig spenning for-hindres og rynking, feilaktig innretting osv. unngås.

De ovenstående og andre formål, trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå nærmere av den etterfølgende detaljerte beskrivelse av en foretrukket utforelsesform i forbindelse med vedlagte tegninger.

Fig. 1 er et fullstendig skjematisk vertikalriss av banetransportsystemet ifolge oppfinnelsen, tatt langs linjen 1-1

i fig. 2.

Fig. 2 er et planriss av banetransportapparatet ifolge oppfinnelsen. Fig. 3 er et fullstendig blokkskjema av det elektroniske reguleringssystemet for banetransportsystemet ifolge den foreliggende oppfinnelse. Fig. 4A er et blokkskjema av den drivsignalgenererende del av reguleringssystemet. Fig. 4B er et blokkskjema av prosessreguleringskretsen ifolge oppfinnelsen. Fig. 5 er en serie bolgeformer som skal være til hjelp for for-

ståelsen av operasjonen av reguleringssystemet.

Hele banetransportsystemet ifolge den foreliggende oppfinnelse er illustrert i fig. 1 og 2. I disse tegninger refererer nr. 10 til rammestrukturen for oppbæring av de forskjellige opera - sjonskomponentene i systemet. For enkelhets skyld og for å unngå forstyrrelse av de viktige detaljene i den nye struktu-ren vises rammen 10 kun skjematisk. Fremstillingen av en hensiktsmessig ramme for å bære de forskjellige maskinkomponentene er en sak for fagmannen og utgjor ikke en del av den foreliggende oppfinnelse.

Den foretrukne utforelsesformen av banetransportsystemet ifolge oppfinnelsen utgjores av fem basisenheter: banetilforselsred-skap 20, spenningsanordning 30, drivmiddel 50, behandlings-stas jon 60 og reguleringssystem 70. Banetilforselskilden kan være en valse 21 av banemateriale anordnet slik at det kan vikles av og tilfores resten av apparatet, slik det er vist, eller en kilde i en linje, som f.eks. et sproytestbpningssystem, som behandler råmateriale for fremstilling av filmen og tilforer den direkte til spenningsanordningen 30.

Fra tilforselskilden, dvs. tilforselsvalsen eller tilforselen

i linje, passerer banen til en spenningsanordning, som er vist generelt med 30. Detaljene i denne anordning er diskutert nedenfor, men for det nåværende formål er det tilstrekkelig å notere seg at den gjennomforer de to funksjonene å holde banen som tilfores behandlingsstasjonen ved hensiktsmessig spenning, og å sette i gang systemets operasjonssyklus.

Henvisningstallet 50 i fig. 1 og 2 vedrorer driv- eller nip-, valsesystemet, som forflytter banen gjennom apparatet. Slik det er beskrevet i detalj nedenfor, drives drivvalsene av en motor som reguleres av et elektronisk servosystem, som muliggjor stor noyaktighet og gjentatt start-, stopp- og hastighetsregulering av valsene og folgelig av banens bevegelse.

En behandlingsstasjon for operasjon på båene 22 er angitt med henvisningstallet 60. Som eksempel vil oppfinnelsen bli beskrevet når den anvendes ved fremstillingen av plastposer som vanligvis anvendes for avfall og liknende. For å danne slike poser varmeforsegles en bane 22, i form av et flattrykket, kontinuerlig ror av plastfilm med en tykkelse på mellom 0,025 og 0,25 mm, ved noyaktige intervaller langs sin lengde og skjæres deretter enten for senere riving eller atskilt langs forseglingen, slik at forseglingen danner en sluttet ende av den ferdige posen. Den illustrerte behandlingsstasjonen 60 innbefatter derfor en varmeforseglingsstang og et knivblad tett inntil hverandre, hvilke drives i hensiktsmessig tidsinnstilt forbindelse med banens bevegelse.

Tilforselsanordningen 20, spenningsanordningen 30, drivmidde-let 50 og behandlingsanordningen 60 står alle under kontroll av et hovedelektronsystem beliggende i et hus betegnet med 70 i fig. 2. Huset inneholder alle nodvendige kretser, i trykket og integrert kretsform, for å synkronisere driften av alle komponentene i systemet ifolge operatorens onske. Regulerings-systemets 70 koblingsskjerna og dets samvirke med hver og en av enhetene 20, 30, 50 og 60 vil. bli beskrevet i detalj nedenfor.

Fig. 1 og 2 illustrerer et baneopplag i form av en rull 21

av banemateriale. Rullen bæres på sin perifere overflate av et par valser 24, 26 hensiktsmessig lagret ved endene i rammen 10. Valsen 24 er koblet med et kjede 25 til valsen 26, som

drives av en elektrisk motor 28, slik at valsen oppvikles i den retning som er vist ved pilene i fig. 1. Hvis det er 6n-skelig, kan opplagsrullen 21 hindres i bevegelse i sin aksi-elle retning ved hjelp av et par oppadstående deler 29, en ved hver ende av valsen, hvilke er justerbare på en kanal 27

i rammen, som strekker seg tvers over rullen. Rullen er forsynt med en rorformet kjerne 23, som strekker seg utenfor filmens kanter på begge sider av denne for å gripe inn i de oppadstående delene 29. Det fremgår at når motoren 28 er i drift, roteres rullen i den viste retningen for å vikle av filmen 22 for tilforsel til resten av apparatet. Det viste valsesystemet muliggjor at en ny filmrull kan innsettes kun ved å plassere den over valsene og justere kantholderne 29. Det er ikke nodvendig med noen aksel for rullen og dens nodvendige stottedeler.

Motorens 28 hastighet er justerbar for å regulere banetil-forselens hastighet,og dens drift er synkronisert med hele systemets tids-syklus. Dette vil bli beskrevet nærmere i detalj i forbindelse med forklaringen av reguleringssystemet.

Spenningsreguleringsanordningen 30 omfatter en rektangulær boks 32, som har sin ovre ende åpen mot atmosfæren og sin bunn koblet gjennom åpninger 31 til et rom 37 for blåsemaskinen eller vakuumkilden 36. Vakuumboksen 32 strekker seg tvers over banens bevegelsesretning og er lenger enn den bredeste banen som får plass i det totale systemet.

Lagret i hensiktsmessige holdere festet ved endene av de overste kantene av sideveggene 35 i boksen 32 finnes et par udrevne valser 34, over hvilke banen 22 passerer. Boksen er lukket ved bunnen av rommet 37, og lavtrykksiden av blåsemaskinen 36 er koblet til rommet gjennom en av dens sidevegger. Mellom valsene 34 trekkes banen nedad inn i boksen ved blåse-maskinens 36 innvirkning, hvilken skaper et lavere trykk enn atmosfæretrykket ved bunnen av boksen. Blåsemaskinen 36 er

av en hensiktsmessig type, f.eks. en sentrifugalvifte, med tilstrekkelig kapasitet til å tilveiebringe den nodvendige vakuumstyrken.

Uttrykket "vakuum" anvendes her for å betegne en forskjell i trykktilstand, hvor trykket i det omgivende mediet, f.eks. luft, er lavere på den ene siden av materialet som er utsatt for vakuumkraft, enn på den andre siden.

En nivåavleser 44 er anordnet i boksen for å avlese nærværet av en banesloyfe ved det nivå hvor detektoren er innstilt. Detektoren er beliggende i boksen slik at lengden av en sloyfe (mellom valsene 34), hvis nedre endepunkt når detektoren, har en forutbestemt verdi. I det typiske tilfellet er denne lengde noe storre enn det lengste tilforselsinkrementet, som kan ven-tes mellom behandlingstrihnene, til tross for at banelengden, slik det vil bli forklart senere, mellom prosesstrinnene kan okes i multipler av den forutbestemte lengden ved å dreie apparatet mens behandlingsstasjonen holdes ute av funksjon for ett eller flere inkrementer.

Detektoren 44 kan være av en hvilken som helst hensiktsmessig type, slik som en luftstråle-diafragma-strombryter, som slut-tes når en luftstråle avbrytes av sloyfen, en på liknende måte svarende fotoelektrisk strombryter eller en mekanisk grense-strombryter. Den spesielle strombrytertypen som anvendes, avhenger av slike faktorer som filmens tykkelse, dens stivhet og dens ugjennomskinnelighet. Man har funnet at en luftstråle-diaf ragma-detektor av den typen som fremstilles av Industriar Hydraulic Corp. under betegnelsen Pneumaid Jet Sensor Model 2500, med Model lOOOE Booster Assembly, er hensiktsmessig for de fleste, om enn ikke alle, anvendelser.

Systemet ifolge oppfinnelsen kan tilpasses baner av ulike bred-der, ulike vekter eller tykkelser og kan anbringe ulike spenninger på banen. Dessuten kan mer enn en bane ad gangen behandles, forutsatt at de kan passe side ved side over appa-ratets bredde uten å overlappe hverandre. Med hver variasjon av baneparameteren må vakuumstyrken, .som anbringes i en vakuumboks 32, justeres for å opprettholde hensiktsmessig spenning på banen. Vakuumboksen 32 innbefatter en enkel, lettbetjent mekanisme for tilveiebringelse av alle de nodvendige endringer. Slik det klarest fremgår i fig. 2, er vakuumboksen 32 forsynt med et par vertikale endevegger 33 som passer mellom sideveggene 35. Ved hvert og ett av de overste hjornene av hver endevegg finnes en tapp eller et ore 33a, som bærer en medbringermutter 39. Mot bunnen av hver endevegg 33 er en liknende medbringermutter montert, omtrent midt mellom de vertikale kantene. Medbringermutrene 39 griper gjenget inn i tilsvarende roterbare, delte lederskruer 38, hvis ender er hensiktsmessig lagret i rammen. Alle de tre lederskruene er forbundet ved hjelp av en endelos rem 42 med et håndhjul 40, hvor hver og en av lederskruene 38 og håndhjulet 40 har en hensiktsmessig remplate i inngrep med remmen 42. Lederskruene 38 er delt, dvs. hver halvdel av lederskruen har en gjenge som er motsatt dreiet med hensyn til den andre. Når hånd-banen 40 dreies, får den resulterende rotasjonen av lederskruene 48 de bevegelige veggene 33 til å bevege seg sammen mot eller bort fra- hverandre, og symmetrisk med hensyn til boksens sentrum, hvorved dens effektive lengde og volum endres. Spenningen som påtrykkes banen og sloyfens lengde i vakuumboksen bestemmes av storrelsen på vakuumkraften som anbringes på banen, og denne reguleres i sin tur ved hjelp av posisjonen for de bevegelige endeveggene 33 med hensyn til banens kanter. Jo nærmere endeveggene er til banens kanter, dvs. jo mindre lekkasje det finnes rundt banen, desto storre blir kraften, som har en tendens til å trekke banen mot bunnen av vakuumboksen med en konstant vakuumkraft anbrakt av blåsemaskinen 36. Motsatt, jo storre gapet mellom kantene av banen og sideveggene i vakuumboksen er, dersto storre blir lekkasjen og< desto mindre blir vakuumkraften som anbringes på banen. Ved driften av systemet justeres vakuumkraften ved manuell påvirk-ning av håndhjulet 40 ved begynnelsen av en kjoring for å passe til de spesielle krav som settes av materialet og pro-sessbetingelsene.

Drivsystemet 50 omfatter et par driv- eller nip-valser 52,

54, hvis ytre overflater kan dekkes med et friksjonsmateriale, som f.eks. gummi, for positivt å gripe det tynne banemateri-alet som passerer mellom dem. For bedre gripe-egenskaper og for å minimere distorsjon av banen er valsene..52, 54 delt i et flertall nærliggende, koaksiale valseoverflater, slik det er vist i tegningen, slik at filmen gripes ved et flertall nærliggende deler tvers over sin lengde heller enn kontinuerlig over sin lengde.

Driwalsene drives av en reversibel elektrisk likestromsmotor 58 gjennom en eller flere remmer 59. Remmene 59 er av en

type som vanligvis anvendes for tidsinnstilte funksjoner, med tenner for positivt inngrep med drivplater av tannhjulstypen på motoren og valseakslene. En udrevet trinse 56 holder remmene 59 i nær kontakt med drivplatene ved endene av valsene 5 2 og 54 for å minimere sluringsmuligheten. Valsene 5 2 og

54 er lagret i rammen 10 på hensiktsmessig måte.

Motoren 58 drives av et servosystem som gjor den mottakelig for noyaktig elektronisk regulering, hvorved rotasjonen av valsene 52 og 54, og således filmen 22,kan reguleres meget noyaktig. Detaljene i motoren og dens servodrivsystem vil bli beskrevet nedenfor i forbindelse med systemets regulerings-

krets.

I den viste utforelsesformen omfatter behandlingsstasjonen en kombinasjon av forseglings- og skjære-(eller skåre-) stasjoner for å fullfore en plastpose. Andre behandlingstrinn ,som f.eks. trykking, skåring, folding, preging osv.,kan anvendes i stedet for eller utover de som er vist her, med like stor letthet, avhengig av hele systemets anvendelse.

Slik det er vist i figuren, omfatter behandlingsstasjonen 60

en bære-del 62, som strekker seg tvers over filmveien, på hvis underside det finnes en oppvarmet forseglingsstang 64 og et atskillingsblad 66. Forseglingsstangen 64 samarbeider med en stasjonær ambolt 65, slik at når bære-stangen 62 senkes, hviler forseglingsstangen 64 mot ambolten, og den resulterende varmen og trykket som anbringes på banen, forsegler de to sidene av det flattrykkede roret tvers over banens bredde. Med samme nedadgående bevegelse av stangen 62 virker knivbladet 66 sammen med det stasjonære bladet 67 slik at det atskiller banen ved et punkt umiddelbart nedenfor forseglingen. Den atskilte delen av banen er en pose som er lukket på tre sider.

Fortrinnsvis holdes bære-stangen 62 (med dens forseglingsstang 64 og blad 66) normalt i en hoy posisjon i forhold til ambolten 65 ved hjelp av et par pneumatiske sylindere 63 ved hver ende av stangen. Stempelstangen i hver sylinder er koblet med et tannhjulsledd 69 til respektive ender av bærestan-gen, hvorved stempelets bevegelse forårsaker tilsvarende bevegelse av bære-stangen 62. Fluidumtrykk i sylindrene reguleres ved hjelp av magnetventiler som når de aktiveres, på-virker de pneumatiske sylindrene til å senke stangen i virksom kontakt med ambolten ved hensiktsmessig trykk for å danne forseglingen og foreta atskillingen. Fortrinnsvis er både forseglingsstangen 64 og ambolten 65 elektrisk oppvarmet til en hensiktsmessig temperatur, og oppholdstiden, dvs. den periode stangen og ambolten er lukket på banen, er justerbar.

Reguleringskretsen, som er beliggende ved huset 70 i fig. 2,

er vist i funksjonsblokkform i fig. 3. Kretsen utforer funk-sjonen å automatisk regulere mengden av bane som beveger seg

mellom behandl.ingstrinnene (f.eks. poselengden) , tidsperiodens lengde innenfor hver slik operasjonssyklus for gjennomførelse av behandlingstrinnet (f.eks. oppholdstiden for varmeforseg-lingsanordningen), det totale antall sykluser som skai gjennomfores av systemet for avstenging (f.eks. antallet poser som skal lages under kjoringen) og syklusens repetisjonshastighet (f.eks. antallet poser pr. minutt).

Poselengden er avhengig av drivmotorens 58 rotasjon, hvilken motor dreier nip-valsene 52, 54 (fig. 1) slik at de mater'.banen gjennom behandlingsstasjonen. Drivmotoren 58 er en bi-rettet likestromsmotor av den type som vanligvis anvendes i servosystemer og, hvilket er vanlig i slike systemer, har et takometer 55 og en kodingsanordning (encoder) 57 som drives av dens utgående aksel. Omdreiningstelleren gir hastighetsin-formasjon til servodriv-reguleringsapparatet 72,og kodingsanordningen, en pulsgenerator som igangsettes ved motorens rotasjon, tilveiebringer en indikasjon om motorens rotasjon. Hvis kodingsanordningen f.eks. genererer 1000 pulser pr. ak-selomdreining, ville et kodingsanordningspulstall på 1500 pulser indikere at motoren har rotert 1 1/2 omdreining. Dette, i sin tur kan lett forbindes med den lengde av banen som for-flyttes av nip-valsene.

Servodriv-reguleringsapparatet for drivmotoren er en standard-type-enhet som anvender silisiumregulert likeretter for å tilfore likestromssignaler for å regulere motorens hastighet og retning. Slike drivanordninger og motorer regulert av dem,

er velkjente innen teknikken, og er i vanlig bruk ved mange anvendelser. I den kommersielle modellen av systemet ifolge foreliggende oppfinnelse var den anvendte motoren Model A-I50 fremstilt av Hyper-Loop, Inc., og servodriv-apparatet var Model 45HL, S601R, også fremstilt av Hyper-Loop, Inc. Slik det vil bli beskrevet nærmere nedenfor, tilforer tidsinnstillings- og funksjonsreguleringskretsen 74 ved igangsetting et analogisignal til sérvoreguleringen, som medforer en noyaktig tidsinnstilt operasjonsperiode for drivmotoren, og bringer deretter motoren til å stoppe.

Tidsinnstillings- og funksjonsreguleringskretsen 74 setter også i gang operasjonen av prosessreguleringskretsen 76 ved et punkt i syklusen som er hensiktsmessig synkronisert med drivmotorens 58 operasjon. Når således drivmotoren stanser etter innmatning

av en forutbestemt banelengde gjennom behandlingsstasjonen, påvirkes prosessreguleringskretsen til. å aktivere magnetventilen, som regulerer tilforselen av fluidum til de pneumatiske betjeningsorganene for forseglings- og skjære-mekanismen. Ved tidspunktet når forseglingsstangen og skjære-bladet når ambolten, har banen stoppet helt. Tiden magnetventilen forblir lukket, hvilken tid omfatter gangtiden ned og tilbake opp

for forseglings- og skjære-delene så vel som den periode forseglingsstangen 64 er i forseglingsinngrep med banen, er vari-abel og forutinnstilles av operatoren i overensstemmelse med egenskapene for det materialet som skal forsegles. Slik det også er vist i fig. 2, er forseglingsstengene 64 og ambolten 65 . separat temperaturregulert ved hjelp av anordningen 78, som er manuelt justerbar av operatoren. Disse kontroller regulerer stromtilforselen til de elektriske motstands-varmeelementene som er innbefattet i delene 64 og 65.

Ved avslutningen av behandlingstrinnet. tilbakedreies funksjonsreguleringskretsen slik at den svarer på en styr-inn-effekt, forutsatt at det forutbestemte antall sykluser (dvs. antallet poser som skal fremstilles) ennå ikke er oppnådd.'

Styring av tidsinnstillings- og funksjonsreguleringskretsen gjennomfores med en åpningskrets 80, til hvilken detektoren 44 i vakuumboksen er koblet. Når en banesloyfe som er tilstrekkelig lang til å nå detektoren 44, er blitt samlet i vakuumboksen, er det tilstrekkelig med bane tilgjengelig for drivvalsene til å fremstille en poselengde under korrekt spenning. Igangsettingen av detektoren 44 muliggjor at åpningskretsen 80 kan aktivere tidsinnstillings- og funksjonsreguleringskretsen for igangsetting av servodrivsystemet. En manuell på-av-strombryter 82 overgriper indeksstyringen 80

og gjor hele systemet mottakelig for regulering av operatoren.

Drivmotorens hastighet og behandlingstrinnets varighet i hver syklus kan reguleres ved hensiktsmessige innstillinger av tidsinnstillings- og funksjonsreguleringskretsen og prosess reguleringen. Det finnes imidlertid en minimums-syklustid for hver poselengde, diktert av servodrivsystemets svartid og pro-sesstrinnets krav.

Åpningskretsen 80 kan ikke igangsettes for et indeksstyre-signal er blitt mottatt fra vakuumboksen. Folgelig avhenger antall sykluser pr. tidsenhet, eller syklusgjentakelseshastig-heten for apparatet, av den hastighet ved hvilken filmsloyfen i vakuumboksen gjenoppbygges til detektorens nivå etter at en lengde er blitt losnet ved hjelp av drivvalsene. Dette i sin tur avhenger av hastigheten for motoren 28, som driver tilforselsvalsen 26. Slik det er vist i fig. 3, finnes det en hastighetsregulering for motoren 28, hvilken kan justeres eller innstilles manuelt på en onsket gjentakelseshastighet. Hastighetskontrollen svarer også på indeksstyresignalet slik at den senker hastigheten for motoren 28 når banen når detektor-nivået, for å forhindre ovérfylling av vakuumboksen 32.

Tidsinnstillings- og funksjonsreguleringskretsen 74 vises i nærmere detalj i fig. 4A. Kretsens hjerte er en firetrinns binærkodet desimalteller 84, hvor hvert trinn kan forutinnstilles manuelt til en verdi som representerer desimalene 0

til 9, ved hjelp av tommelhjul eller roterende strømbrytere 85.

Slik det er vist i fig. 4A,er telleren 84 av "opp-ned"-typen, dvs. den kan telle enten opp eller ned fra en referanseposi-sjon. Slike tellere er velkjente innen databehandlingsområdet, og den type som er kjent som Signetics Synchronous Decade Up/Down Counter With Preset Inputs, No. N7419 2, hvorav fire enheter er trinnvise, har virket tilfredsstillende for telle-funksjonen i foreliggende krets. Et storre eller mindre antall trinn kan anvendes for å passe systemparametrene, f.eks. inkrementlengden. Telleren 84 er symmetrisk omkring 0, dvs.

den teller -0001, 0000, +0001 osv., (digitalindikeringen innbefattende en tegnbit) og gir utsignaler til en digital-

analog omformer 87 hvis formål vil bli beskrevet nedenfor.

Slik det er forklart ovenfor, tilveiebringer kodingsanordningen 57, som er drevet av drivmotoren 58, en rekke enhetlige pulser, som indikerer motorens rotasjon. Slike anordninger tilveiebringer også en indikasjon på rotasjonsretningen for drivmotoren ved å innfore en 90° faseforskyvning mellom pulsrekkefolgen som representerer rotasjonen med urviseren,og pulsrekkefolgen som representerer rotasjonen mot urviseren.

Pulsene fra kodingsanordningen 57 mates inn i en pulsdiskrimi-natorkrets 88, som avfoler fasen for pulsrekkefolgen for å be-stemme rotasjonsretningen for drivmotoren 58. Kretsen 88 dreier kodingsanordningspulsene til en av' to utganger, tilsvarende respektive rotasjonsretninger, hvilke kobles til opp-ned-styrende inn-effekter for telleren 84. Av grunner som vil fremgå tydelig senere, tilveiebringer motorens 58 rotasjons-retning, tilsvarende den fremadrettede bevegelse av banen gjennom behandlingsstasjonen, nedpulsrekkefolgen, mens den motsatte rotasjonsretningen tilveiebringer opp-pulsrekken.

En utgangsforbindelse fra telleren 84 finnes også, og denne vil indikere (ved hjelp av et binært "l"-nivå) når pulstelle-ren når 1000-merket.

Samvirke mellom reguleringskretsen i fig. 4A og enhetene i banetransportsystemet i fig. 1 og 2 vil nå bli beskrevet i forbindelse med bolgeformene i fig. 5.

For en kjoring startes, vil operatoren i telleren 84 innstille, ved manuell igangsetting av strømbryterne 85, et forutbestemt tall tilsvarende den onskede poselengden. Han stiller også inn temperaturkontrollene 78 for forseglingselementene (fig. 3)

til den onskede temperaturen for det anvendte materialet. Opp-holdstidsreguleringen for prosessreguleringen 76 innstilles også ved den hensiktsmessige perioden,og det onskede antall sykluser, dvs. poser som skal kjores, innstilles i posetelle-ren (se fig. 4B). Den nominelle hastigheten for motoren 28 innstilles også ved justering av tilforsels-motorreguleringen 83 (fig. 3). Alle de nodvendige manuelle kontrollene er beliggende på et panel som er montert på huset 70.

Baneopplaget tres inn i systemet ganske enkelt ved å ta den frie enden av banen og bringe den over valsene 34 til nip-valsene 52, 54. Servomotoren 58 er forsynt med en manuell kontroll (ikke vist), ved hjelp av hvilken den kan roteres uav-hengig av sitt reguleringssystem for å kunne beveges en kort banelengde gjennom valsene og tillate sistnevnte fast å gripe tak i banen. Hvis baneopplaget er i form av en rull 21, slik det er vist i fig. 1, senkes rullen enkelt på plass på valsene 24, 26, og sidestengene 29 justeres i linje med hensyn til veien gjennom systemet. Blåsemotoren 46 kan deretter dreies på for å tilveiebringe vakuum i vakuumboksen 32, og sideveggene 33 justeres for å regulere spenningen på banen. Opplagsrullen kan vikles opp for hånd eller ved kort igangsetting av motoren 28, for å tilveiebringe tilstrekkelig slakkhet i banen til å kunne danne sloyfen i vakuumboksen 32.

Hvis banen trekkes fra et kontinuerlig opplag i linjen, fol-ges samme fremgangsmåte, naturligvis med unntak av at opplags-systemet inklusive motoren 28 og valsene 24, 26 ikke anvendes. Banen tres på samme måte som beskrevet ovenfor.

For en kjoring begynner, settes den elektriske strommen på til alle komponentene i systemet, slik at de kan operere når de startes. Hvis det er onskelig, kan banen tilfores gjennom be-handlingsstas jonen, og sistnevnte igangsettes ved hjelp av en dermed forbundet, manuell regulering (ikke vist) for å for-segle og trimme banens kanter. Systemet er nå klart for kjoring.

Hastighetsprofilen for drivmotoren 58 er vist i kurven A i

fig. 5. Begynnelsen av operasjonssyklusen er vist ved tiden t^. Ved begynnelsen av syklusen opereres motoren 58 en kort tidsperiode, t^-t^, i motsatt retning. Dette gjores for å sikre separering av de tilsluttede kantene i posen fra for-seglingsambolten, til hvilken de kan feste seg etter at forseglingen er avsluttet. Hos kjente typer av forseglings-mekanismer tilveiebringes denne separasjon ved hjelp av slike midler som trykkluft eller mekaniske lofteanordninger, hvilke er komplekse i konstruksjonen og vanskelige å synkronisere med driften av hele systemet. I foreliggende system gjor servomotorens og drivsystemets praktisk talt oyeblikkelige svar det mulig å tilveiebringe meget kort omskiftet virkning av driwalsene for å gjennomfore losne-aksjonen. Utstrekningen

av denne omskiftede eller tilbakegående bevegelse bestemmes av varigheten av en lett regulerbar, elektrisk puls, som tilfores servodrivmiddelet, og som vil bli diskutert nedenfor, hvilken puls noye måles av telleren 84 og noteres automatisk ved beregningen av poselengden.

Ved slutten t^av oppbakkingsperioden aksellereres drivmotoren 58 lineært i motsatt eller fremadgående retning til et hastig-hetsmaksimum ved t^, valgt for å være forenlig med materialet i banen og maskinens totale funksjon. Motoren 58 fortsetter ved denne konstante hastighet i perioden ^-t^. Ved t begynner motoren 58 sin retardasjon, hvilken, slik det er vist i kurve A, folger en hyperbolsk nedgang som asymptotisk nærmer seg hastigheten 0 ved t4. Banen holdes deretter stasjonært i en periode t^-t,-, i hvilken periode behandlingstrinnet gjennomfores på banen. Det fremgår da at banelengden som mates gjennom behandlingsstasjonen, bestemmes av driften av drivmotoren 58 i tiden t^-t^.

I fig. 4A vises kretsen for generering av hastighetsprofilen

i kurven i fig. 5 og dens forbindelse med poselengden. Indeksstyre-åpningskretsen 80 har, som man vil se, tre innganger, som alle må være nærværende for a igangsette åpningskretsen. Disse er den manuelle TIL (82), indikasjonen fra sloyfe-detektoren 44 og en tidsinnstillingspuls fra behandlingsstasjonen (som viser at fremgangsmåten som gjennomfores på veien, er avsluttet, dvs. at banen er blitt sluppet). Hvis man antar at alle inngangene er nærværende, tilveiebringer indeksstyre-åpningskretsen et utsignal som trigger oppbakkings-pulsgeneratoren 92. Den sistnevnte tilveiebringer et utsignal med kort varighet, slik det er vist i kurve D i fig. 5. Oppbakkingspulsen differensieres i differensiatorkretsen 94 for å tilveiebringe en kortvarig puls, slik det er vist i kurve E, med en polaritet som når den anbringes på servodrivenheten 72, vil få drivmotoren 58 til å rotere i en retning slik at den bakker opp banen fra behandlingsstasjonen. Oppbakkingspulsen, som anbringes på servodrivanordningen, forårsaker deretter at drivmotoren 58 roterer i motsatt retning i den tid pulsen varer. Den omskiftede rotasjonen av motoren 58 bringer kodingsanordningen 57 til å generere et flertall pulser som

viser den omskiftede rotasjonens utstrekning. Kodingsanordningspulsene kobles til pulsdiskriminatorkretsen 88, som av-leser at pulsene indikerer en omskiftet rotasjon i motoren 58 og kobler den til "opp"-inngangen i telleren 84. Antall pulser som genereres under oppbakkingspulsen, adderes deretter til det antall som forutinnstilles i telleren 84. Hvis således telleren 84 forutinnstilles for f.eks. antallet 400, hvilket viser at

poselengden som skal fremstilles, er lik den banelengde som fores fremad av fire omdreininger av drivvalsene , og hvis oppbakkingspulsen roterte motoren 58 1/1000 av en omdreining, ville ti pulser adderes til det tall som er forutinnstilt i telleren 84, hvilket gir totalt 4010 som virkelig lagres i telleren. Ettersom den virkelige utstrekningen av oppbakkingen av banen adderes til den forutinnstilte poselengden, tilfores, slik det fremgår, hele poselengden gjennom behandlingsstasjonen i lopet av syklusen.

Den bakre delen av pulsen fra generatoren 92 tjener til å starte en pulsgenerator 96 av flip-flop-typen til sin "på"-eller binære "1"-tilstand. "1"-utsignalet fra generatoren 96, som er vist som kurve F i fig. 5, tilfores en ramp-gene-ratorkrets 98, som er en integrerende krets med et klemmefor-bundet utsignal som tilveiebringer en bolgeform med den form som er vist med kurve G. Utsignalet fra ramp-generatoren 98 vil stanse ved sin konstante maksimale verdi til den slås av på grunn av en endring i pulsgeneratorens 96 tilstand.

Ramp -utsignalet fra generatoren 98, en 1ikespenning, tilfores servodrivanordningen 7 2 og har en polaritet som tilveiebringer motorrotasjon i fremadrettet retning, dvs. fra opplaget mot behandlingsstasjonen.

Ramp -utsignalets form får motoren 58 til å aksellerere raskt og lineært til sin maksimale hastighet (ved tiden t2), ved hvilken hastighet den forblir til tiden t3. I hele motorens 58 rotasjonsperiode genererer kodingsanordningen 57 pulser, ved den kodede hastigheten, f.eks. 1000 pulser pr. omdreining, og tilforer dem til pulsdiskriminatorkretsen 88. Ettersom disse pulser reflekterer motorens 58 rotasjon i en retning som beveger banen fremad gjennom systemet, kobler pulsdiskrimi natorkretsen dem til ned-inn-signalet i telleren 84. Telleren teller deretter ned fra sin forutinnstilte verdi (pluss opp-bakkihgsindikasjonen) så lenge drivmotoren 58 roterer.

Den totale syklustiden i systemet komprimeres ved å forutse slutten av imkrementet av banetilforselen. For dette formål oppnås et utsignal som betegner en pulstelling ved en forutbestemt verdi, for slutten av det onskede inkrementet fra telleren, og i det viste eksempel anvendes et signal som indikerer pulstallet 1000.

1000-tallspulsen innfores til pulsgeneratoren 96 for å til-bakestille denne til dens innledende tilstand, dvs. binær "0". Slutten av pulsutsignalet fra generatoren 96 avslutter også utsignalet fra ramp-generatoren 98. Samtidig frigjor imidlertid endringen av pulsgeneratorens 96 tilstand en for-sterker 100, til hvis inngang utsignalet fra digital-analog-omformeren 87 kontinuerlig tilfores, hvilken omformer tilveiebringer et utsignal tilsvarende det endrede tellerinnholdet. Samtidig som utsignalet fra ramp-generatoren 98 opphorer, tilveiebringes således et utsignal som indikerer pul stallet gjennom den nå frigjorte forsterkeren 100 til servodrivanordningen 72. Ettersom telleren 84 teller nedover, minsker utsignalet fra digital-analog-omformeren 87 og således signalet til servodrivanordningen 72. Dette i sin tur retarderer motoren 58 til en tilsvarende hastighet. Med tiden minsker kodings-anordningsutsignalet 57 omskiftningshastigheten (ettersom motorens 58 rotasjon sakker ned), og hastigheten nedtellingen fore-går ved, minsker på tilsvarende måte. Dette endrer digital-analog-omf ormerutsignalet og resulterer i en ytterligere ned-settelse av motorens 58 hastighet. Resultatet av denne til-bakefbring er at drivmotoren 58 retarderes på en hyperbolsk måte og nærmer seg asymptotisk hastigheten null. Ved tiden t^stanser motoren 58 og holder banen stasjonært til tidspunktet t,-, når- alle tre innsignalene til åpningskretsen 80 samtidig gjenopptrer (I virkeligheten låser.motoren 58 seg mellom flere tellinger over og under null, men den resulterende banebevegelsen er ubetydelig). I perioden t^-t,. gjennomfores behandlingstrinnet på den stasjonære banen.

Kretsen for operasjon av behandlingstrinnet er vist i blokk-form i fig. 4B. Det endelige resultatet av aktiveringen av kretsen i fig. 4B er at magnetventilen 114 kommer i gang, hvilket i det foreliggende eksempel med posefremstillings-maskinen er den ventil som regulerer lufttilførselen til den pneumatiske stempelsylinderanordningen, som regulerer posisjonen for bærerstangen 62, som bærer varmeforseglingselementet 64 og kniven 66. Når magnetventilen 114 aktiveres, tilfores luft til sylindrene for å senke stangen 6 2 til operativ kontakt med banen. Når magnetventilen aktiveres, beveger forseglings-og skjære-elementene seg opp og ut av inngrep med banen.

Konstruksjonen av telleren 102 er stort sett lik tellerens 84

i fig. 4A og kan forutinnstilles ved hjelp av kontroller 103

på et hvilket som helst onsket tall. I tegningen er vist en tretrinnsteller, men man vil forstå at et hvilket som helst antall trinn kan dannes for å tilveiebringe hoyere totalt antall. Med telleren 102 forutinnstilt på antall sykluser, dvs. antall poser som onskes i lopet av kjbringen, styres telleren til å telle ned en desimal hver gang magnetventilen aktiveres for å avslutte et behandlingstrinn. Når tellertallet nærmer seg null, aktiveres en alarm 104 ved hjelp av et pulsutsignal, f.eks. pulsen 50, for å varsle operatoren om at slutten av en kjoring nærmer seg. Nullpulsen forhindrer ytterligere operasjon av behandlingsstasjonen, f.eks. ved å gjore det umulig å drive forsterkeren 112.

Tidsinnstilling av operasjonen av kretsen i fig. 4B synkroniseres med servodrivapparatet ved hjelp av den 1000"de pulsen fra telleren 84. Denne operasjon kan bedre forstås med henvisning til bblgeformene i fig. 5. Den 1000'de pulsen (kurve C) forsinkes av kretsen 106 i en slik utstrekning at den opptrer

en eller annen gang mellom t3og t4(kurve H). Den forsinkede pulsen styrer forseglingstidsinnstillingen 108, som tilveiebringer en utsignalpuls med justerbar varighet (kurve I).

Denne puls innmates gjennom den normalt åpne åpningskretsen

110 for å aktivere ventildrivforsterkeren 112, som i sin tur aktiverer forseglings- og skjære-magnetventilen 114.

Slik det fremgår, kreves en begrenset tid for forseglings- og skjære-elementene til å bevege seg fra hvileposisjon til operativ posisjon og vice versa. Denne tid er en funksjon av det pneumatiske systemet og drivelementene og kan måles noyaktig. Folgelig vil behandlingstrinnets operasjonsperiode innbefatte de to faste inkrementene som tilsvarer bevegelsen i prosessdelene pluss det variable inkrementet, som tilsvarer tidslengden forseglingsstangen virkelig ligger an mot bane-materialet. Folgelig har variasjonen av pulslengden i forseglingstidsinnstillingen 108 den effekt at den varierer lengden av tidsperioden hvor varme virkelig anbringes for å fullfore forseglingen. Denne kan varieres av operatoren for å passe til tykkelsen og materialtypen som anvendes.

Den forutseende 1000-tallspulsen tillater reduksjon av den totale syklustiden ved å gjore det mulig for behandlingsstasjonens operasjonsperiode å overlappes av drivsystemets. Med henvisning til kurvene A og B i fig. 5 fremgår det at bevegelsen for forseglingsstangen 62 mot sin forseglingsposisjon startes for drivmotoren 58 har fort banen til full stopp. Naturligvis når ikke forseglingsstangen ambolten for en kort stund etter at banen er brakt til full stopp. På liknende måte kan bevegelsen av forseglingselement-oppbakkingen til hvileposi-sjonen tilveiebringes mens drivsyklusen for neste inkrement av banen har begynt. Det er kun nodvendig at forseglingsstengene frigjor banen for begynnelsen av banens bevegelse. I kretsen i fig. 4A og 4B sikres dette ved å gjore indeksåpnings-kretsen 80 uopererbar til den igangsettes av en puls som tilsvarer avslutningen av behandlingstrinnet. En slik puls fores gjennom forsinkelsen 116, hvilken tilveiebringer et pulsutsignal ved et tidspunkt i forseglingsoperasjonen når forseglingsstangen skiller seg fra banen og begynner sin oppadgående bevegelse. Det sikres derved at neste maskinsyklus ikke kan begynne for banen er sluppet, dvs. behandlingstrinnet er full-fort.

Slik det er angitt ovenfor, bestemmes den maksimale inkrementlengden for tilforselen av banen mellom behandlingstrinnene av den maksimale sloyfelengde som kan samles i vakuumboksen 32.

I praksis har man funnet at den lengste posen, dvs. inkrementet av bane som tilfores, av betydning er ca. 150 cm. Ved regulering av telleren 84 kan hvilket som helst inkrement fra så lite som ca. 5 cm opp til 150 cm maksimalt oppnås. Iblant er det imidlertid onskelig å fremstille en pose som er storre enn 150 cm lang, og apparatet ifolge oppfinnelsen er i stand til å operere for å fremstille et slikt tilforselsinkrement

med minimal modifisering. I fig. 4B er vist den konstruksjon som er nodvendig for å muliggjøre en slik operasjonsmåte ved hopp-syklusgeneratoren 118 og den manuelle strømbryteren 120.

Basisen for denne forlengede inkrementtilforsel elimineres'av prosesstrinnet mellom etterfølgende inkrementtilforsler. Hvis således apparatet er innstilt for et 100 cm tilforselsinkrement og forseglings- og skjære-trinnet elimineres i annenhver opererende syklus, vil avstanden mellom etterfølgende forseg-linger og skjæringer være 200 cm, hvorved man fremstiller poser med denne lengde.

Denne overhoppende kretsgang kan oppnås ved å tilveiebringe

en hensiktsmessig tidsinnstilt puls fra generatoren 108 for å blokkere åpningskretsen 110 i annenhver syklus for maskinen. Hoppsyklusgeneratoren 118 er synkronisert av den 1000'de pulsen fra telleren 84 og kan ganske enkelt bestå av en flip-flop-anordning som endrer posisjon tilsvarende hver 1000'de puls.

I en posisjon er åpningskretsen 110lukket for å hindre utsignalet fra forseglingstidsinnstillingen fra å aktivere mag-netventil-drivforsterkeren 112. I den andre posisjonen er åpningskretsen åpen og magnetventilen i gang. Hoppsykluspulsgene-ratoren 118 slås på med en manuelt påvirket strømbryter 120, alt etter hva man onsker. Hoppsyklus-alternativet muliggjor således at det doble maksimale baneinkrementet tilfores mellom behandlingstrinnene, til tross for at to maskinsykluser og derfor to syklustider kreves for at et slik baneinkrement skal kunne tilfores. Ved hensiktsmessig modifikasjon av pulsgeneratoren 118 kan to eller flere konsekutive behandlingstrinn blokkeres for å tilveiebringe tredoble eller storre multipler av den maksimale basisbanelengden.

I fig. 4B er også vist en ytterligere utsignalterminal 122, hvor den 1000'de pulsen er forutinnstilt. Dette viser skjematisk at andre behandlingstrinn, f.eks. stabling, trykking, preging osv. foruten forsegling og skjæring, kan gjennomfores innen en. gitt maskinsyklus. Ved på hensiktsmessig måte å strekke forsinkelsesperioden som tilveiebringes av kretsen 116, kan tidsperioden t4-tg.strekkes på hensiktsmessig måte for å muliggjøre at ett eller flere ytterligere behandlingstrinn gjennomfores. Den 1000'de pulsen tilveiebringer et hensiktsmessig referansepunkt, fra hvilket operasjonene av disse andre behandlingstrinn synkroniseres.

Av det ovenstående fremgår det at banetransportsystemet ifolge den foreliggende oppfinnelse kombinerer en ny sammensetning av banetransportkomponenter med et enestående totalt elektron-regulert system som muliggjor noyaktig og lett justerbar regulering av banen ved alle punkter i dens bevegelse gjennom apparatet. De iboende egenskapene for servodrivsystemet tillater hoy driftshastighet med presis og gjentakelsesbar noyaktighet ved den inkrementelle tilforselen av tynne elastiske baner. Hittil har komplekse og uhåndterlige mekaniske driv-systemer anvendt for dette formål, ikke bare vært kostbare, men har også vært beheftet med feilaktigheter og vanskeligheter ved justeringen. Den totale elektroniske reguleringen av foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fleksibilitets-grad som er slik at endringer av hastighet, poselengde, tidsinnstilling for behandlingstrinnene osv. kan varieres øyeblikkelig ved enkel manipulering av elektriske strømbry-tere og fremviserplater på sekunder og kan tilveiebringes også under en kjoring. Denne fleksibilitet minimerer mannskapet som kreves for å overvåke operasjon av apparatet og reduserer i hoy grad systemets tid.

Det vil forstås at mange modifikasjoner av apparatet som er beskrevet her, er selvfølgelige for fagmenn på området.

Claims (30)

1. Banetransportapparat for tilforsel av en kontinuerlig bane

fra et baneopplag gjennom en behandlingsstasjon, ved hvilken en operasjon gjennomfores på banen, karakterisert ved at det omfatter banedrivanordninger for forflytning av banen fra opplaget gjennom behandlingsstasjonen, regulerings-anordninger for igangsetting av drivanordningen for å forflytte et forutbestemt inkrement av banen gjennom behandlingsstasjonen, spenningsanordninger mellom baneopplaget og drivanordningen for å akkumulere en banelengde fra baneopplaget i det minste så stor som det forutbestemte inkrement og for å holde banen som tilfores drivanordningen under en forutbestemt spenning, og avfolende organ for aktivering av reguleringsanordningen for å igangsette drivanordningen når den nevnte banelengden har samlet seg i den spennings skapende anordningen:,

2. Banetransportapparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at den spenningsskapende anordningen om- .fatter en beholder som strekker seg tvers over og under banen, hvilken beholder har en åpen ovre ende over hvilken banen passerer, og organ for å tilveiebringe vakuum i beholderen for å trekke banen inn i og danne en sloyfe i beholderen, hvorved banelengden akkumuleres.

3. Banetransportapparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at avfolingsorganet er beliggende, på et forutvalgt nivå innenfor beholderen og foler når sloyfens bunn når dette nivå for å aktivere reguleringsanordningen.

4. Banetransportapparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at avfolingsorganet innbefatter et fotoelektrisk ledd.

5. Banetransportapparat san angitt i krav 3, karakterisert ved at avfolingsorganet omfatter en mekanisk strombryter som svarer på lett mekanisk trykk ved å stenge sine kontakter.

6. Banetransportapparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at avfolingsorganet omfatter en anordning som tilveiebringer en luftstråle rettet tvers over beholderen og en strombryteranordning som vanligvis holdes i funksjon ved hjelp av luftstrålen, hvorved avbryting av luftstrålen av sloyfen får strombryteranordningen til å virke.

7. Banetransportapparat som angitt i et eller flere av kra-vene 2-6, karakterisert ved at det omfatter midler for å justere vakuumets storrelse.

8.B anetransportapparat som angitt i et eller flere av kra-vene 1-7, karakterisert ved at det omfatter en baneopplags-anordning som kan vikle av en kontinuerlig banerull, innbefattende en motor for rotasjon av banerullen, og hastighetsreguleringsanordninger som tilsvarer avf olingsorganet ved å bringe motoren til å operere ved en-G; itt hastighet for akkumulering av banelengden i den spen-ningsfrembringende anordning og for å minske motorens hastighet når banelengden er blitt akkumulert.

9. Banetransportapparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at baneopplags-anordningen omfatter et par langstrakte valser som strekker seg tvers over banens vei for å bære banerullen på dens perifere overflate, og anordning for å koble motoren til den ene av valsene for rotasjon med denne, hvorved rotasjon av motoren bringer banerullen til å rotere i en slik retning at den vikler av banen derifra.

10. Organ ved et banetransportsystem, i hvilket en kontinuerlig bane mates fra et baneopplag til en behandlingsstasjon for regulering av spenningen på banen, karakterisert ved at det omfatter en oventil åpen beholder med et par hovedsakelig parallelle sidevegger som strekker seg i en retning tvers over banens gangretning, hvilken beholder er tilpasset for å bæres under banen mellom baneopplaget og behandlingssta- ' sjonen, hvilke sidevegger er lenger enn den maksimale bredden av banen som behandles .i systemet, pumpeorgan som er koblet den nedre delen av beholderen for å tilveiebringe en vakuumkraft for å trekke banen inn i beholderen, og organ for å justere vakuumkraftens storrelse, hvorved spenningen på banen kan varieres.

11. Spenningsreguleringsorgan som angitt i krav 10, karakterisert ved at anordningen for justering av vakuumstyrkens storrelse omfatter et par endevegger for beholderen og anordning for å flytte endeveggene mot eller bort fra hverandre for å variere den effektive lengden av beholderen.

12. Spenningsreguleringsorgan som angitt i krav 11, karakterisert ved at anordningen for å flytte endeveggene omfatter et flertall gjengede aksler som strekker seg parallelt med sideveggene, anordninger for å rotere akslene samtidig og medbringerrnuttere på endeveggene, hvilke gjenget griper tak i akslene, hvorved endeveggene ved rotasjon av akslene beveger seg langs akslenes lengder.

13. Spenningsreguleringsorgan som angitt i krav 12, karakterisert ved at hver og en av akslene er likt oppdelt i hoyre- og venstregjengede deler, hvorved endeveggene ved rotasjon av disse beveger seg mot eller fra hverandre symmetrisk med hensyn til akselens sentrum.

14. Banedrivanordning for forflytning av banen i et banetransportsystem for tilforsel av en kontinuerlig bane fra et opplag gjennom en behandlingsstasjon, ved hvilken en operasjon gjennomfores på banen, karakterisert ved at den omfatter et par driwalser beliggende på motsatte sider av banens vei, hvilke valser har fjærende overflater for friksjonsmessig å gripe og forflytte en bane innsatt mellom disse når de roteres, en elektrisk motor direkte koblet til valsene for rotasjon av denne når motoren aktiveres, bg en elektrisk krets for aktivering av motoren for å tilfore en forutbestemt banelengde gjennom behandlingsstasjonen.

15. Apparat som angitt i krav 14, karakterisert ved' at den elektriske kretsen innbefatter en krets for regulering av operasjonen av motoren for syklisk å tilfore de forutbestemte banelengdene gjennom behandlingsstasjonen og stanse banens bevegelse ved et forutvalgt tidsintervall mellom på hverandre tilforte lengder.

16. Apparat som angitt i krav 15, karakterisert ved at den elektriske kretsen dessuten- innbefatter en. krets for aktivering av behandlingsstasjonen for å gjennomfore dens operasjon på banen i de forutbestemte intervallene når banens bevegelse stoppes.

17. Apparat som angitt i krav 15, karakterisert ved at kretsen dessuten innbefatter en anordning for å aktivere motoren ved begynnelsen av hver syklus for å bakke opp banen fra behandlingsstasjonen for tilforingen av den forutbestemte lengden gjennom behandlingsstasjonen, hvorved banen frigjores fra et eventuelt hinder for dens bevegelse på-tvunget av operasjonen av behandlingsstasjonen.

18. Banetransportsystem, i hvilket inkrementer av en kontinuerlig bane syklisk tilfores av et par valser fra et baneopplag gjennom.en.behandlingsstasjon hvor en operasjon gjennomfores på banen, karakterisert ved at det omfatter anordninger mellom opplaget og valseparet for akkumulering av en banesloyfe under forutbestemt spenning, anordninger for regulering av valsenes operasjon, omfattende en elektrisk motor direkte koblet til valsene, hvorved rotasjon av motoren alltid forårsaker tilsvarende rotasjon av valsene, pulsgenererende organ koblet til motoren for å tilveiebringe en rekke pulser som tilsvarer motorens rotasjonsgrad og retning, to-rettede pulstellere som manuelt kan forutinnstilles på et forutbestemt tall, anordninger for å koble utsignalet for den pulsgenererende anordningen til telleren for å bringe telleren til å telle opp eller ned avhengig av motorens rotasjonsret-ning, og anordninger for å stanse rotasjon av motoren når antallet pulser som er tilveiebrakt av den pulsgenererende anordningen som svar på motorens rotasjon i den retning som forflytter banen fra opplaget til behandlingsstasjonen, er lik de forutbestemte tall som forutinnstilles i telleren.

19. Apparat som angitt i krav 18, karakterisert ved at det forutbestemte tallet tilsvarer en onsket banein-krementlengde som skal tilfores gjennom behandlingsstasjonen i hver operasjonssyklus, og hvor operasjonen av motoren for å forflytte banen fra opplaget gjennom behandlingsstasjonen bringer telleren til å telle ned mot null fra det forutbestemte tallet.

20. Apparat som angitt i krav 19, karakterisert ved at reguleringsanordningen dessuten omfatter avfoling-organ som kan operere som svar på akkumuleringen av en banesloyfe med forutbestemt lengde, i det minste så stor som inkrementet, og spenningsskapende anordninger som svarer på operasjonen av avfolingsorganet for å igangsette rotasjon av motoren.

21. Apparat som angitt i krav 20, karakterisert ved at den spenningsskapende anordningen omfatter en forste krets for generering av en spenningspuls med en polaritet som bringer motoren til å rotere i den retning som trekker banen fra behandlingsstasjonen mot opplaget, en andre krets som aktiveres ved slutten av spenningspulsen for generering av en enkelrettet spenning med den polaritet som bringer motoren til å rotere i den retning som flytter banen fra opplaget til behandlingsstasjonen, og anordninger for å koble spenningspulsen og den enkelrettede spenningen suksessivt i nevnte rekke-folge til motoren for å forårsake tilsvarende rotasjon av denne.

22. Apparat som angitt i krav 21, karakterisert ved at det omfatter en digital-analog omformer for omfor-ming av pulser som viser stromtallet i telleren, til en analog spenning, anordninger for å tilveiebringe et separat utsignal fra telleren, som indikerer at telleren har nådd et bestemt tall over null og mindre enn det forutinnstilte, forutbestemte tallet, og en tredje krets som reagerer på teller-utgangspulsen for å stanse den enkeltrettede spenningen og koble den analoge spenningen fra digital-analog-omformeren til motoren, hvorved motoren retarderer til en stans ved null ved en hastighet som bestemmes av tellingens hastighetsreduk-sjon i telleren.

23. Apparat som angitt i krav 22, karakterisert ved at den enkelrettede spenningen som genereres av den andre kretsen, innbefatter en forste del med lineært okende amplitude for å bringe motoren til å aksellerere lineært, fulgt av en del med konstant amplitude for å bringe motoren til å rotere ved konstant hastighet.

24. Apparat som angitt i krav 22, karakterisert ved at behandlingsstasjonen gjores operativ som svar på den fastsatte tall-ut-signalpulsen fra telleren.

25. Apparat for dannelse av poser fra en kontinuerlig lengde av flattrykket, rorformet plastfilm, karakterisert ved at det omfatter samtidig drivbare anordninger for varmeforsegling av filmen tvers over dens lengde og i det minste delvis skjæring av filmen langs forseglingen, driv-organ for å inkrementelt tilfore forutbestemte lengder av filmen til forseglings- og skjære-anordningene, anordninger for akkumulering av en del av den kontinuerlige filmlengden i det minste lik den forutbestemte lengden og holde denne del under en forutbestemt spenning, hvilken del fores til drivanordningen, og en elektrisk reguleringskrets som reagerer på akkumuleringen av filmdelen for igangsetting av drivanordningen for å tilfore filmlengden og aktivere forseglings- og skjære-anordningene ved slutten av tilforselsinkrementet.

26. Posefremstillingsapparat som angitt i krav 25, karakterisert ved at den akkumulerende anordningen omfatter en beholder som strekker seg tvers over og under filmen, hvilken beholder har en åpen ovre ende over hvilken filmen passerer, og anordninger for å tilveiebringe et vakuum i beholderen for å trekke filmen inn i og danne en sloyfe i beholderen, hvorved denne del av filmen akkumuleres.

27. Posefremstillingsapparat som angitt i krav 26, karak- terisert ved at den elektriske reguleringskretsen omfatter avfolingsorgan ved et forutbestemt nivå i beholderen for å avfole når filsloyfen når dette nivå.

28. Posefremstillingsapparat som angitt i krav 27, karakterisert ved at det omfatter et filmopplag for apparatet, tilpasset til å vikle opp en rull med kontinuerlig bane, hvilket opplag innbefatter en motor for rotasjon av filmrullen, og at den elektriske reguleringskretsen dessuten omfatter hastighetsreguleringsorgan for motoren for å bringe motoren til å operere ved en gitt hastighet når filmen har nådd avfolingsorganets nivå i beholderen, hvilken hastighetsregu-leringsanordning reagerer på avfolingsorganet slik at den redu serer motorens hastighet når filmen har nådd dette nivå.

29. Posefremstillingsapparat som angitt i krav 28, karakterisert ved at filmopplaget omfatter et par langstrakte valser som strekker seg tvers over filmens vei for å bære filmrullen på sine perifere overflater, og anordninger som kobler motoren til en av valsene for rotasjon av denne, hvorved operasjon av motoren forårsaker rotasjon av filmrullen i en retning slik at filmen vikles opp derfra.

30. Posefremstillingsapparat som angitt i krav 25, karakterisert ved at drivanordningen omfatter et par valser beliggende på motsatte sider av filmveien, hvilke valser har overflater for friksjonsmessig å gripe inn i og £orflytte en film som er innsatt mellom disse, når de roteres, og en elektrisk motor direkte koblet til valsene for rotasjon av disse, hvilken elektriske motor reagerer på den elektriske reguleringskretsen.