NO743514L - - Google Patents

Description

Nettisolasjon med SCR avbøyning.

Denne oppfinnelse omfatter et system for å isolere en fjernsynsmottaker chassis i forhold til strømforsyningsenheter basert på lydnettets vekselspenning.

Betraktelige anstrengelser har vært gjort i den senere

tid for å unngå bruk av isolasjonstransformatorer for strømfor-syning til fjernsynsmottakere. Ettersom en isolasjonstransforma-

tor må være en fysisk stor, volymlnøs og dyr mottakerkomponent for å være istand til å etterkomme effektbehovet til en fjernsynsmottaker, betyr det at det å inkludere en isolasjonstransfiormator vil føre til at fjernsynsmottakere må bli både mer volyminøse og kostbare enn dersom man hadde utelatt denne.

Bruken av faststoffkomponenter som ikke behøver de samme høye likspenninger som er nødvendig i mottakere med kretser basert på rør, har ført til bruk av lave likspenninger som tas direkte fra en likrettet og filtrert nettspenning uten behov for en iso-las^onstransforraator. Det er imidlertid et problem 1 forbindelse med fjerning av isolasjonstransformatoren, nBmlig at man mister isolasjonen mellom mottakerens chassis og vekselstrømsnettet. Det vil si at mottakerens chassis uten en isolasjonstransformator blir koblet til en eller annen referansespenning som opprettes av vek-selstrømsnettet. Et slikt ehassis blir betegnet som et "varmt" chassis i motsetning til et isolert eller "kaldt" chassis.

På et varmt chassis må samtlige betjeningsorganer og mot-takerkabinettet isoleres fra chassien for å forhindre muligheten at den som betjener apparatet skal få et elektrisk støt. Videre vil problemet med isolasjon bli større ettersom mottakeren får tilleggs-funksjoner som krever bruk av perifert utstyr som for eksempel fjern-synskameraer og video båndopptakere som er isolert fra vekselstrøms-nettets referansespenning. Disse anordninger må, når de er koblet til mottakeren, benytte samme referansespenning som mottakeren for å funksjonere korrekt. Som følge av det faktum at referansespenningene kan variere betydelig i forhold til mottakerens referansespenning det vil si vekselstrømsnettets referansespenning, kan det imidlertid oppstå skadelige strømmer mellom de forskjellige referansepotensialer som settes opp i mottakeren og det tilhørende perifere ut-styret Samt oppstå mulighet for at den som betjener apparatet får et elektrisk støt. Det ville således være ømskelig å få de fordeler som et opplegg med isolerende linjetransformator gir, uten det voljira og de kostnader som man vanligvis forbinder med et slikt opplegg.

I henhold til Oppfinnelsen er det tilveiebragt et system som isolerer en kilde referansepotensial i en fjernssynsmottaker fra den vekselstrømskilde som leverer effekt til nevnte mottaker. Systemet omfatter første og andre terminaler med likerettende og filtrerende utsyr koblet til de første og andre terminaler og til vekseIstrøraskiIden for likeretting og filtrering av vekselstrøms-spenningen slik at man ved den første termi&l får en første llke-spenningskilde i forhold til den andre terminal. Det er dessuten inkludert koblingsmetoder som omfatter en første og andre bidireksjonalt ledende koblingsanrodning forbundet med en avbøyningsvikling som genererer avbøyningsstrøm i avbøyningsviklingen, i det den første koblingsanordnlngen består av likestrøm som kobles til den første og andre.terminal.

En første vikling er forbundet med koblingsanordnlngen

slik at det induseres strøm i denne som følge av en igangsetting av koblingsanordnlngen-En andre vikling er magnetisk forbundet med den første vikling og elektrisk isolert fra denne slik at det i denne induseres spenningsvariasjoner som følge av strøm gjennom den første viklingen. Den andre viklingen er forbundet med kilden med referansepotensial slik at man får de spenningsvariasjoner som induseres i viklingen i forhold til referansepotensialer»

I en første versjon av oppfinnelsen vist på figur 1, er vekselstrømnettet koblet gjennom bryteren 101 til to terminaler P

og Q på en brolikretter 103. Terminalene P og Q er dessuten koblet over en primærvikling 165a på en transformator I65. Ehsekundærvikling 165b på transformator 165 transformerer ned vekselspenningen som likerettes av en likeretter 168 og lagres i en kondensator 170 for derved å sørge for den lave likespenningen og de lave effektbehov som en horisontal oscillator 175 krever. Et horisontalt synkroniseringssignal 100 er forbundet med en terminal F på horisontaloscillator 175.

En lagringskondensator 104 er koblet over to gjenværende terminaler R og S på brolikretteren lOJ. En filtermotstand 106 er dessuten koblet til terminal R. Den gjenværende terminal på motstand 106 er forbundet med en terminal på filterkondensatoren 105, idet dennes gjenværende terminal er forbundet med terminal S. Terminal V, det vil si koblingspunktet mellom motstanden 105 og kondensatoren 106 er forbundet med en terminal på en primærvikling 108a på en inngangsreaktor 108. Den gjenværende terminal på vikling 108a er forbundet med anoden på SCR 109 og med katoden til en diode 110

som sammen utgjør en bidireksjonal ledende feonduterende bryter. Katoden på SCR 109 og anoden på dioden 110 er forbundet med terminal S.

Den sammenkoblede anode på SCR 109 og katode til diode

110 er forbundet med en første terminal på en kommuterende induktor 112, idet dennes gjenværende terminal er forbundet med en første terminal på en kapasitiv spenningsdelerkrets som omfatter en seriékoblet kondensator 114 og en kondensator 116. Den gjenværende terminal på kondensator 116 er forbundet med terminal S. En første terminal på en kommuterende kondensator 120 er forbundet

med sammenkoblingspunktet for kondensatorene 114 og ll6 og den gjenværende terminal til kondensator 120 er forbundet med anoden på en SCR 121 og med katoden til diode 123.

SCR 121 og diode 123 utgjør tilsammen en bidireksjonalt ledende fremløpsbryter. Katoden på SCR 121 og anoden på diode 123 er forbundet med terminal S. En seriekobling av en lagringskondensator 125 og en primærvikling 130a til en horisental utgangstransformator 130 er koblet over den bidireksjonalt ledende fremløps-bryter som består av SCR 121 og diode 123. En primærvikling på

en relativt liten, lav-effekt isolasjonstransformator l80 er forbundet med den horisontale oscillator 175. En sekundærvikling på transformator l80 er forbundet med portelektroden på kommuterende SCR 109 og med terminal S.

En sekundærvikling 108b på inngangsreaktoren 108 er koblet mellom terminal S og en terminal til én kondensator l4l.

Den gjenværende terminal til kondensator 141 er forbundet med terminal S gjennom en motstand 142 og gjennom en vikling 143 til portelektroden på fremløps SCR 121. Kretsen som består av elementene l4l, 142 og 143 former en spenningspuls som oppstår over vikling 108b når det går strøm gjennom 108a. Pulsen blir brukt for å iggng-sette SCR 121 slik at denne kommer i sin ledende tilstand.

En vikling 130b på horisontal utgangstransformator 130 er ' koblet mellom en terminal C og en høyspenningskrets 160. En utgangsterminal HV på høyspenningsmultipliseringskretsen l601everer høy-spenning som dannes ved multipllsering og likeretting av tllbake-løpsspenningspulser for horisontal avbøyning som dannes over vikling 130b til et billedrør (ikke vist). Terminal C er en terminal på en lagringskondensator 146, idet dennes gjenværende terminal er forbundet med en kilde med en refecansepotensial, for eksempel jord. Spenningsvariasjoner i fremløpsintervallet som oppstår over kondensator 146 leveres til andre kretset? i mottakeren.

En vikling 130d på transformator 130 er koblet mellom en kilde med referansepotensial, for eksempel jord, og anoden #il en likeretterdiode 155« Katoden til likeretteren 155 er forbundet med en terminal D på en lagringskondensator 154, idet dennes gjenværende terminal er forbundet med jordreferansepotensialet. Likerettet spenning leveres fra terminal D til andre kretser i mottakeren. Vikling 130d er dessuten forbundet med oscillator 175 for å frem-skaffe en puls til automatisk frekvensstyring av horisontaloscilla-

tor 175.

En vikling 130C på transformator 130 er forbundet med

en kilde med referansepotensial, for eksempel jord, ved en terminal. Den gjenværende terminal på vikling 130c er forbundet med en seriekobling bestående av en S-formende kondensator 151 og et avbøyningsåk som består av to seriekoblede viklinger 152a og 152b. Den gjenværende på serlekoblingen er forbundetr med jordreferansepotensialet.

Når kretsen på figur en er aktiv,=vil jordpotensialet

som det er henvist til være potensiale på mottakerens chassis. Virkemåten til det duale bidireksjonale koblende, horisontale av-bøynings sy st em vist på figur 1 er beskrevet i detalj i United States Patent. No. 3 452 244 innvilget 24.juni 1969 til den samme oppfinner som for foreliggende oppfinnelse, men vil her bli beskrevet kort for å hjelpe forståelsen av foreliggende oppfinnelse.

Ved begynnelsen av fremløpsintervallet for horisontalav-bøyning, vil fremløpsdempedioden 123 få en forspenning fremover som følge av strømmen i vikling 130a ved slutten av det påfølgende tilbakeløpsintérvall. Strømmen går forover gjennom diode 123 slik at den ytterligere lader opp kondensator 125. Forutgående sfcrøm fra likespenningskilden som er opprettet ved terminal V gjennom viklingene l80a og 112 har ladet opp kondensatorene 114, 116, 120

og 125. På et eller annet tidspunkt ca. halvveis gjennom fremløps-intervallet, vil dioden 123 få en forspenning bakover.

Strømgjennomgangen i vikling 108a som oppstår etter hvert som systemet mates med energi forårsaker at en tilsvarende spenning Induseres over 108b, som etter forming av elementene 141, 142 og 143 gjør at SCR 121 settes i en ledende tilstand. Deretter vil den, når SCR 121 får enforspenning forover, begynne å lede og derved forårsake at strømmen begynner å reversere i vikling 130a etter hvert som kondensator 125 utlades. Reverseringen av strømmen i vikling 130a markerer begynnelsen av den andre halvparten av fremløpsintervallet.

Kondensatorene 144, 116 og 120 som også har blitt oppladet av strømmen gjennom viklingene 108a og 112 vil deretter begynne å utlades gjennom vikling 112 når en utgangspuls fra horisontaloscll-lator 175 forbindes med sekundærviklingen på transformator 180 slik at det oppstår en tilstrekkelig spenning ved portelektroden på SCR 109 til at denne blir ledende. Dette skjer kort før begynnelsen av fremløpsintervallet. Kondensatorene 114, 116 og 120 utlades gjennom vikling 112 og SCR 109. Utladningsstrømmen for kondensatorene 114 og 120 går gjennom diode 123. Etter hvert som utladnings-strømmen i kondensatorene 114 og 120 øker, vil SCR 121 bli ikke-ledende. Vikling 130a leder ogaå utladningsstrøm for kondensatorene 114 og 120.

Etter hvert som kondensatorene 114 og 120 utlades, vil

den energi som er laget i viklingene 112 og 130a gjøre at de lades opp i den motsatte retning. Diode 123 får en forspenning bakover og t?lir derved ikke-ledende. Tilbakeløpsintervallet begynner deretter etter hvert som den tilbakeløpskrets som svinger i resonans og som omfatter induktansen i viling 130a og kapasitansen til kondensatorene 125*120 og ll6 lar energien gå over fra induktansen til kapasitansen og tilbake igjen i løpet av en positiv halv operasjonssyklus. Strømmen i vikling 130 reduseres raskt etter hvert som energien derfra går med til å lave kondensatorene 125, 120 og 116. Deretter vil strømmen i vikling 130a reverseres, idet kondensatorene 125,

120 og ll6 igjen utlades gjennom vikling 130. Når strømmen i vikling 130 når et maksumum, vil tilbakeløpsintervallet for avbøyning slutte. Diode 123 begynner å lede for å dempe den negative halve oseillasjonssyklus mellom vikling 130 og kondensatorene 125, 120 og 116. Energi kommer tilbake fra vikling 130a når diode 123 leder og derved lader kondensator 125. Dette markerer begynnelsen på det neste påfølgende fremløpsintervall.

Strømmen i vikling 130 a induserer spenningsvariasjoner over viklingene 130b, 130e og 130d. Tilbakeløpsintervallspulsen som oppstår i koblingspunktet mellom vikling 130b og høyspennings-multipliseringskretsen 160 blir likerettet slik at man får utviklet den høye billedrørspenningen ved terminal HV. Den positive frem-løpsintervallspenning ved terminal C dekker de nødvendige potensial-behov for andre kretser i mottakeren som er koblet over kondensatoren 146. ^Tilsvarende vil positiv fremløpsspenning opptre ved anoden på diode 155 levere likespenning ved terminal D. En tilsvarende spenning Indusert over vikling over 130c er tilstrekkelig for å forårsake at det går en avbøyningsstrøm i de seriekoblede avbøy-ningsvlklingene 152a og 152b. S-formende kondensator 151 hjelper til å skaffe avbøyningslinealitet.

Det må bemerkes at de spenninger som induseres over viklingene 130b, 130c og 130d refereres i forhold til $ottakerchassisets Jordreferansepotensial tilkoblet terminaler på kondensatorene 146 og 154, og ikke med referanse til det fremkomne referansepotensial fra vekselstrømsnettet som dannes ved termianl S på horison-talavbøyningsgeneratoren. Ved å benytte effektbehandlingsegenskapene til SCR horisontalavbøyningssysteraet og ved å koble de spenningsvariasjoner som induseres i vikling 130a gjennom den horisontale utgangstransformator 130, kan effektbehovet for resten av kretsene i mottakeren dekkes samtidig som man opprettholder isolasjon av chassiset i forhold til vekselstrømsnettet. Denne isolasjonen oppnås uten bruk av en isolasjonstransformator i mottakerens strømforsyningsenheter. Mottakerens krav til isolasjonstransformator, med unntak av de lavspenning- laveffektkrav som dekkes av transformator 165 og signalkoblingsisolasjonstransforma-toren 180 er dermed eliminert.

Det bør bemerkes at de koblingsspenninger som opprettes over sekundærviklingen på transformator l80 og over viklingen 108b i henholdsvis SCR 109 og 121 refereres .1 forhold til referansepo-tensialet for avbøyningsgeneratoren som opprettes ved terminal S. Det bør videre bemerkes at spenningen over seriekoblingen av avbøy-nings vik lingene 152a og 152b refereres i forhold til chassispoten-sialet fremfor potensialet ved terminalet S. Dette er signifikant spenningsforskjellen<1>^?; øvre horisontale avbøyningsviklingspotensial og potensialene til andre nær-liggende chassisrefererte mottakerkomponenter som for eksempel de vertikale avbøyningsviklingene. Denne øvre spenningsdifferans kan reduseres ytterligere ved hjelp av andre kjente metoder som for eksempel ved å benytte en sekundærvikling med senteruttak 130c og ved å koble senteruttaket istedenfor koblingspunktet mellom viklingene 130c og 152 til jord på chassiset.

I en andre versjon av oppfinnelsen som er vist på figur 2, er vekselstrømsnettet forbundet gjennom bryter 201 med to terminaler P' og Q' på en brolikretter 203. Terminalene P' og Q<*>er dessuten koblet over en primærvikling 265a på en transformator 265. En sekundærvikling 265 b på transformator 265 transformerer ned vekselspenninger som likerettes av en likeretter 268 og lagres i en kondensator 270 for å tilveiebringe den lave likespenning^og de lave effektbehov som horisontal oscillator 275 har. E£ horisontalt synkroniseringssignal 200 er forbundet med en terminal F' på en horisontaloscillator 275.

En lagringskondensator 204 er koblet over to gjenværende

terminaler R' og S<1>på brolikretteren 203. En filtermotstand 206

er dessuten koblet til terminal R'. Den gjenværende terminal på motstand 206 er forbundet med en terminal på en filterkondensator 205, idet dennes gjenværende terminal er forbundet med terminal Sf. Terminal V*', kobllngsfcunktet mellom motstand 205 og kondensator

206, er forbundet med en terminal på en inngangsreaktorvikling 208. Den gjenværende terminal på vikling 208 er forbundet med anoden på

en SCR 209 og med katoden på en diode 210 som tilsammen består av en bidireksjonalt ledende konduterende bryter. Katoden på SCR 209

og anoden på diode 210 er koblet til terminal S<1.>

Den sammenkoblede anode på SCR 209 og katode på diode 210

er forbundet med en første teajminal på en konduterende induktor 212, idet dennes gjenværende terminal er forbundet med en første terminal til en kondensator 214. Den gjenvaærende terminal til kondensator 214 er forbundet med en første terminal til en primærvikling 2J0a på en horisontal utgangstransformator 230. Den gjenværende terminal på vikling 230a er forbundet med terminal S'. En primærvikling på en isolasjonstransformator 280 er forbundet med en horisontal oscillator 275. En sekundærvikling på transformatoren 280 er forbundet med en portelektrode til kommuterende SCR 209 og med terminal S'.

En vikling 230b på horisontalutgangstransformatoren 230

er forbundet mellom terminal C' og en høyspenningsmulti^liserings-krets 260. En utgangsterminal HV på høyspenningsmultipliserings-kretsen 260 leverer høyspenning som fremkommer ved å likerette og multiplisere tilbakeløpsspenningspulser for horisontal avbøyning som genereres over vikling 230b til et billedrør (ikke vist). Terminal C<*>er forbundet med en terminal på lagrlngskondensatoren 246, idet dennes gjenværende terminal er forbundet med en kilde med referansepotensial, for eksempel jord. Fremløpsintervallspenning som oppstår over kondensatoren 246 leveres til andre kretser i mottakeren.

En vikling 230d på transformator 230 er koblet mellom en kilde med referansepotensial, for eksempel jord og anorden på en likeretterdiode 255. Katoden på likeretteren 255 er forbundet med en terminal D' på en lagringskondensator 254, idet dennes gjenværende terminal er forbundet med jordreferansepotensialet. likerett spenning kommer fra terminal D<*>til andre kretser i mottakeren, vikling 230d er også koblet til horlsontaloscillator 275 for frem-skaffing til en puls til automatisk frekvensstyring aV horlsontaloscillator 275.

En vikling 230c på transformator 230 har en terminal forbundet med en kilde med referansepotensial, for eksempel jord gjennom en lagringskondensator 225. Den gjenværende tejraninal på vikling 230c er forbundet med en seriekobling bestående av en S-formende kondensator 251 og et avbøyningsål som består av to para-llellkoblede avbøyningsviklinger 252a, 252b. En tilbakeløpskonden-sator 232 er koblet over vikling 230c. Seriekoblingens gjenværende teréinal er forbundet med jordreferansepotensialet. En bidireksjonalt ledende fremløpskobling som omfatter SCR 221 og diode 223 er, forbundet med koblingspunktet 230c og kondensatoren 251. Anoden på SCR 221 og katoden på dioden 223 er forbundet med dette sammenkob-lingspunkt. Katoden på SCR 221 og anoden på diode 223 er forbundet med jord.

Når kretsen på figur 2 er aktiv, er det jordpotensialet

som det har vært henvist til igjen potensialet til mottakerens chassis. Virketoåten til det duale bidireksjonalt koblede horison-talavbøyningssystem som er vist på figur 2 ligner det system som er vist på figur 1. Forskjellene vil her bli beskrevet for å hjelpe forståelsen av denne versjon. I det grunnleggende duale bidireksjonalt koblede avbøyningssystem som er beskrevet i før nevnte US-patent, er fremløps og kommuteringskoblingene vekseIstrømskoblet og avhengig av at kåpasitive og induktive energilagringselementer prog duserer de strømmer som fornyer den energi som dissiteres i avbøy-ningssystemet og som overføres fra systemet til sekundærviklinger på den horisontale utgangstransformator. I systemet på figur 2 for-blir fremløps og kommuteringskoblingene vekselstrømskoblet, men i denneversjon blir bryterne dessuten transformatorkoblet gjennom den horisontale utgangstransformator.

Ved begynnelsen av fremløpsintervallet for horlsontalav-bøyning, vil fremløpsdempedioden 223 få en forspenning fremover som følge av den energi som er lagret i viklingene 252a og 252b ved slutten av det foregående tilbakeløpsintervall. Strømmen går forover gjennom diode 223 for å lade opp kondensatorene 225 og 251. På et eller annet tidspunkt ca. halvveis gjennom fremløpsintervallet, får diode 223 er forspenning bakover.

En spenningspuls med referanse i chassiets jordpotensial og levert av horisontaloscillator 275 gjør portelektroden på SCR 221 positiv, slik at SCR 221 kommer i ledende tilstand. SCR 221 begynner å lede og forårsaker derved at strømmen reverserer i viklingene 230c, 252a og 252b efterhvert som kondensatorene 225 og 251 utlades. Reverseringen av strømmen i ålviklingene 252a og 252b markerer begynnelsen av den andre halvpart av fremløpsintervallet for hori-sontalavbøyning.

Kondensator 214, som tidligere har blitt oppladet av strøm gjennom viklingene 208 og 212, utlades gjennom vikling 212 som følge av en utgangspuls fra horisontaloseillator 275 blir koblet til se-kundær vik li ngen på transformator 280 f$r derved å indusere en spenningspuls i forhold til terminal Sf ved portelektroden til SCR 209, slik at denne blir ledende. Dette starter kommuteringsintervallet, som omfatter tilbakeløpsintervallet. Dette intreffer kort før begynnelsen av tilbakeløpsintervallet. Kondensator 214 utlades gjennom viklingene 212 og 230a og SCR 209. Utladningsstrømmen for kondensator 214 gjennom vikling 230a forårsaker spenningsvariasjoner over vikling 230c. Disse variasjonene gjør at det går strøm i fremløps-SCR 221 og diode 223- SCR 221 får en forspenning bakover og blir således ikkeledende.

Strømmen fortsetter å gå gjennom diode 223 til utladings-strømmen gjennom kondensåtor 214 synker under en verdi som tilsvarer avbøyningsstrømmen i viklingene 252a og 252b. Diode 223 får deretter en forspenning bakover. Viklingene 252a og 252b oscillerer deretter i en positiv halvsyklus med tilbakeløpskondensator 232 samtidig som viklingene overfører energi til kondenstcren 232. Når spenningen over kondensator 232 når en toppverdi, når strømmen i viklingene 252a og 252b null i midten av tilbakeløpsintervallet. I løpet av den andre halvdel av tilbakeløpsintervallet, vil så tilbakeløps-kondensatoren 232 utlades gjennom viklingene 252a og 252b hvilket forårsaker reversering av strømmen nødvendig 1 den andre halvdelen av tilbakeløpsintervallet. Etter hvert som strømmen når en maksi-roumsverdi, vil -den negative halvsyfitliske oscillasjon av viklingene 252a og 252b med tilbakeløpskondensator 232 bli dempet ved at diode 223 leder. Etter hvert som demperdiode 223 begynner å lede, vil til-bakeløpsintervallet for avbøyning stoppe. Den energi som er lagret i viklingene 230c, 252a og 252b gjenvinnes når diode 223 får en forspenning forover, noe som gjør at fremløpsintervallets avbøynings-strøm går gjennom avbøyningsviklingene 252a og 252b samt gjennom kondensator 251. Dette markerer begynnelsen av det neste påfølgende fremløpsintervall.

Strømmen i viklingene 230a og 230c induserer tilsvarende spénningsvariasjoner over viklingene 230b og 230d. Tilbakeløps-intervallspulse^som oppstår ved sammenkoblingspunktet mellom viklingene 230b og høyspenningsraultipliseringskretsen 260 blir likerettet slik at man får utviklet den høye bllledrørspenningen ved terminal HV. Den positive fremløpsintervallspennlngen som blir indusert?ved punkt C' sørger for en likespenningskilde i fremløpsintervallet over kondensator 246. Tilsvarende vil positiv fremløpsspenning som oppstår på anoden på diode 255 leverer likespenning ved termianl D'.

Det må bemerkes at spenningene som induseres over viklingene 230b, 2£0c og 230d måles iforhold til mottakerchassiets jordpotensial koblet til terminalene på kondensatorene 225, 246 og 254,

og at de ikke måles i forhold til vekselstrømsnettets referansepotensial som settes opp ved terminal S' av den horisontale avbøynings-generator. Ved å benytte effektbehandlingsegenskapene til SCR hori-sontalavbøyningssystemet og ved å koble de spenningsvariasjoner som iduseres ved vi&ling 230a til viklingene 230b, 230c og 230d på hori-sontalutgangstransforraator 230, kan effektbiahovet for festen av mottakerens kretser dekkes under opprettholdelse av et isolert chassis i forhold til vekselstrømsnettet. Denne isolasjon oppnås som i versjonen på figur 1 uten bruk av en isolasjonstransformator i effektforsyningsenhetene til mottakeren. Mottakerens krav til isolasjonstransformator, med unntak av det lavspenninseffektbehov som dekkes av transformator 265, og siganlkoblingsisoiasjohstransforma-fcoren 280 er således eliminert.

Det bør bemerkes at i versjonen på figur 2 må koblings-spenningen for fremløps SCR 221 settes opp i forhold til chassiets jord og ikke til terminal S'. Dette skjer fordi fremløps SCR 221 i denne versjon er i sekundærviklingen 230c til den horisontale ut-gangs- og isolasjonstransformator 230. Katoden på SCR 221 refereres således iforhold til chassiets jordpotensial, og ikke til terminal

Det bør videre bemerkes at mens avbøyningsviklingene 152a og 152b på figur 1 er seriekoblet og viklingene 252a og 252b på figur 2 parallellkoblet, kan det enten benyttes en seriekoblet eller parallellkoblet konfigurasjon sammen med fremløpskoblingsarrangeraen-tet på glgur 1 eller på figur 2 avhengig av impedansen til de av-bøyningsviklingene som brukes.

En fordel ved versjonen på figur 2 er at dersom transformator 230 konstrueres slik at lekasjeinduktansen mellom viklingene 230a og 230b er lik den nødvendige induktans i kommuterende vikling 212, så kan kommuterende vikling 212 elimineres. Dette kan vises grafisk ved kortslutning av vikling 212 ved å koble terminalene A-B på figur 2 til terminalene A'-B'. Dette er mulig fordi en plassering av fremløpskoblingen som består av SCR 221 og diode 223 i sekundærviklingen 230c på horisontalutgangstransformator 230 gjør at leka-sje induktansen i viklingene 230a og 230c kommer mellom fremløps-koblingen og kommuteringsbryteren som omfatter SCR 209 og diode 210. Konfigurasjonen med kommuterende induktans og kommuterende kapasi-tans mellom fremløps og kommuterlngskoblingene som er nødvendig for å få en riktig virkemåte på det duale bidireksjonalt koblede avbøy-ningssystem bli således opprettholdt.

Andre fordeler ved versjonen på figur 2 er at de eneste strømmer indusert av strøm i vikling 230a som det er nødvendig å sende gjennom vikling 230c, er den kommuterende intervallstrøm som kreves for å fåren forspenning bakover på fremløps SCR 221 og de påfølgende ladestrømmer for kondensatorene 225 og 251. Således kreves det mindre RWS strøm i vikling 230c enn i versjonen på figur 1. Dessuten er det mindre intraksjon mellom strømmen i avbøynings-viklingene 252a og 252b og variasjoner i belastningsstrømmer og spenninger ved terminalene C' og Di ettersom fremløpskoblingen er i sekundærviklingen 230c med avbøyningsviklingene. Versjonen på figur 2 sørger således for bedre linearitet på den sveipende horisontale avbøyningsstrøm i løpet av fremløpsintervasSiijet.

Versjonene på både figur 1 og 2 oppnår dessuten en ytterligere signifikant fordel fremfor ikkeisolerte eller "varme" chassis-versjoner åv det duale bidireksjonalt koblede avbøyningssystem. Som tidligere nevnt benytter slike systemer typisk halvbølgelikerettet nettspenning til avbøyningseffekten. Det kan vises at mens systemene på figur 1 og 2 benytter helbølgebrolikerettere som krever fire diode istedenfor den enkle diode som behøves for et halvbølgelike-retterarrangement, vil det hovedsakelig leveres en kontinuerlig likespenning til systemene på figur 1 og 2. Helbølgelikerettet spenning tillate^således bruk av mindre filterkonirensatorer 104 og 105 på figur 1 og 204 og 205 på figur 2, noe som vil resultere i mindre kostnader for disse filtrerende og lagrende effektforsynings-kondensatorer.

Claims (6)

1. System for å Isolere en kilde med referansepotensial innenfor en fjernsynsmottaker fra den vekselsspenningskilde hvor-fra, man får effekt til nevnte mottaker, karakterisert ved første (V, V') og andre (S, S <*> ) terminaler; likerettende og filtrerende utstyr (103 - 106, 203 - 206) tilkoblet nevnterterminaler og nevnte vekselspenningskilde for likeretting og filtrering av nevnte vekselspenningskilde for fremskafflng av en første likespen-ningsforsyning ved nevnte første terminal i forhold til andre nevnte terminal; koblingsutstyr som omfatter første ( 109,110; 209, 210) og andre (121, 123; 221, 223) bidireksjonalt ledende koblinger forbundet med en avbøyningsvikling (152a - b, 252a - b) for gene-rering av strøm i newnte avbø yningsvikling, i det nevnte første kobling er likestrøm forbundet med nevnte første og andre terminaler; en første vikling (130a; 230a) forbundet med nevnte koblingsutstyr slik at det i viklingen kan induseres strøm som følge av aktivisering av nevnte koblingsutstyr; og en andre vikling (130c - d; 230c - d), magnetisk forbundet med nevnte første vikling og elektrisk Isolert fra denne, slik at det i viklingen kan induseres spenningsvariasjoner som følge av nevnte strøm i nevnte første vikling, i det nevnte andre vikling er forbundet med nevnte kilde med jordreferansepotensial slik at nevnte spenningvariasjoner indusert i denne måles i £>rhold til nevnte referansepotensial.

2. System for isolering av en kilde med referansepotensial i forhold til en vekselspenningskilde karakterisert ved at i henhold til krav 1/ nevnte første (109 - 110) og andre (121 - 123) koblinger begge er likestrømsforbundet med en av nevnte første og andre terminaler (S).

3' . System for å Isolere en kilde med referansepotensial I forhold til en vekselspenningskilde i henhold til lgrav 1/ karakterisert ved at nevnte første (209 210) og andre (221 - 223) koblinger er forbundet med hverandre ved nevnte første (230a) og nevnte andre (230c) elektrisk isolerte viklinger, idet nevnte første og andre viklinger består av henholdsvis primær og sekundærvlkllnger på en avbøynlngsutgangstransformator (230).

4. System i henhold til krav 3 karakterisert ved at / lekasjeinduktansen mellom nevnte første vikling (230a) og nevnte andre vikling (230c) sørge for serieinduktans (212) mellom nevnte første (209 - 210) og andre (221, 223) bidireksjonalt ledende koblinger for benyttelse av nevnte første og andre koblinger.

5. Systera for å isolere en kilde med referansepotensial i for??/ hold til en vekselspenningskilde i henhold til krav l/ karakterisert ved at nevnte avbø yningsvikling (152a - bj 252a - b) er forbundet med nevnte andre vikling for å kunne motta energi fra denne.

6. System for å isolere en kilde med referansepotensial i forhold til en vekselspenningskilde i henhold til krav 1 karakterisert ved at/ andre likerettende utstyr (155; 255) er forbundet med nevnte andre vikling for likeretting av nevnte spenningsvariasjoner innevnte andre vikling (130; 230d) i forhold til nevnte referansepotensial (jord) og for å levere nevnte like-rettede variasjoner til nevnte mottaker.