NO321453B1

NO321453B1 - Farmasoytiske formuleringer av interleukin-1-inhibitorer

Info

Publication number: NO321453B1
Application number: NO19951006A
Authority: NO
Inventors: Benjamin K Sabados
Original assignee: Amgen Inc
Priority date: 1992-09-17
Filing date: 1995-03-15
Publication date: 2006-05-15
Also published as: JP3626755B2; CA2141953A1; FI951250A; HUT71679A; PT661992E; WO1994006457A1; CA2141953C; RO113528B1; FI951250A0; EP0661992B1; KR950703358A; AU675969B2; ES2213744T3; AU4927693A; JPH08504755A; EP0661992A1; NO951006L; NO951006D0; HU9500790D0; DK0661992T3

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår farmasøytiske blandinger og mer spesifikt farmasøytiske formuleringer av interleukin-1 inhibitorer.

Interleukin-1 inhibitorer er, som beskrevet i US-PS 5 075 222 nyttige ved behandling av interleukin-1-medierte sykdommer. Slike interleukin-1 inhibitorer er også kjent som interleukin-1 reseptorantagonister (IL-Ira). Interleukin-1-medierte sykdommer inkluderer reumatoid artritt (RA), inflammatoriske tarmsykdommer (IBD), sepsis, sepsissyndrom, osteoporose, iskemiske skader, implantering versus vertssykdom, reperfusjonsskader, astma, insulindiabetes, myelogene og andre leukemier, psoriasis og cachexi. Disse og andre inflammatoriske sykdommer er kjennetegnet ved produksjon av cytokiner, inkludert interleukin-1.

Cytokiner er ekstracellulære proteiner som modifiserer cellenes adferd, spesielt de cellene i umiddelbar nærhet av cytokinsyntese og frigjøring. Mange av disse cyto-kinene er fremstilt av celler fra makrofag/monocytlinjen. F.eks. er reumatoid artritt en atuoimmun sykdom kjennetegnet ved en kronisk inflammatorisk prosess som primært omfatter den synoviale membran i perifere ledd som rapportert i Harris, N. Engl. J. Med. 322:1277 (1990). Den store majoritet av mononukleære celler til stede

i leddvesken til RA-pasienter er aktiverte monocytter/makrofager og T-lymfocytter.

Klassiske terapier for behandling av RA og IBD inkluderer indometacin og andre ikke-stereoidale antiinflammatoriske medikamenter (NSAID) og salicylater. Interleukin-1-reseptorantagonist er også blitt vist å være et nyttig terapeutikum i behandling av reumatoid artritt. Sepsis og septisk sjokk er blitt behandlet med terapier slik som vasoaktive medikamenter, antibiotika, p-reseptorstimulanter som inkluderer isopretenol og dopamin og a-reseptorblokkerende midler, f.eks. fenoksybenzamin og fentolamin. Osteoporose er blitt behandlet med østrogen, vitamin D og fluorid. Iskemisk skade er klassisk blitt behandlet med antikoagulantia og antiplateforbindelser. Astma er blitt behandlet med en stor variasjon av terapier som inkluderer a- eller Ø-adrenerge stimulerende midler til å dilatere luftveier, metylxantiner for å forbedre bevegelse av luftveisslim, glukokotrikoider for å redusere luftveisinflammasjon, kromolynnatrium for å hindre degranulering av mastceller og anticholinerge midler for bronkodilatering.

Alle disse behandlinger for disse sykdommer har forskjellige problemer. F.eks. selv ved anvendelse av for tiden kjente behandlingsmåter er dødsraten pga. septisk sjokk omkring 40-50%. Således er det et behov for nye behandlingsmidler såsom interleukin-1-reseptorantagonist til å behandle slike tilstander og for formulering for levering av slike behandlingsmidler på en akseptabel måte.

Australsk patentøsøknad AU 9173636 og kanadisk patentsøknad 20394S8 beskriver anvendelse av interleukin-1-reseptorantagonist i de ovenfor oppførte interleukin-1 - medierte sykdommer. IL-Ira-formuleringen anvendt i disse referanser er en oppløsning som inneholder 10 mM natriumfosfat (pH 7,0), 150 mM NaCl, 0,1 mM EDTA (etylendiamintetraeddiksyre). Pga. nødvendigheten av å transportere og lagre IL-Ira for anvendelse til å behandle IL-1-medierte lidelser over en utstrakt periode

er det et behov for en mer stabil formulering.

Polysorbat 80, også kjent som polyoksyetylensorbitanmonooleat eller Tween 80, er

en ikke-ionisk biologisk detergent eller overflateaktivt middel som kan anvendes for et utvalg av hensikter, inkludert emulgering, stabilisering og dispergering. Ikke-ioniske overflateaktive midler såsom polysorbat-80 blir også tilsatt visse proteinformuleringer for å redusere aggregering og denaturering, såvel som for økt oppløselighet. Polysorbat 80 er blitt brukt til å stabilisere et utvalg av forbindelser. US-PS 4156777 beskriver en fremgangsmåte til å fremstille glukopyranose-nitrosureaforbindelser som utnytter polysorbat 80 som en stabilisator. US-PS 4816459 beskriver også anvendelse av polysorbat 80 som en stabilisator for tetrazolyl-substituert pyrido [1,2-1] pyrimidiner. US-PS 5032574 utnytter polysorbat 80 til å oppløse eller dispergere den aktive ingrediens i den farmasøytiske blanding av et anti-mikrobielt peptid på 3700 Dalton, mens US-PS 5073378 beskriver anvendelse av polysorbat 80 som et emulgerende middel for kollagenprodukter. Det er imidlertid vanskelig å prediktere den effekt et spesielt stabiliserende middel vil ha på stabiliteten til spesielt protein. F.eks. kan et stabiliserende middels interaksjon med et protein forårsake at proteinet degraderes istedenfor den ønskede virkning å redusere degradering.

EP 018 609 Bl angår en vandig proteinløsning som inneholder et overflateaktivt middel. Den overflateaktive polymeren kan stabilisere løsningen slik at man unngår både aggregering og denaturering av de tilstedeværende proteinene. EP 018 609 Bl angår imidlertid andre molekyler enn foreliggende oppfinnelse.

Følgelig er det en hensikt for å identifisere og fremstilleforrmileringer som

stabiliserer IL-1-inhibitorer. Den foreliggende oppfinnelse tilfredsstiller dette behovet og tilveiebringer såvel relaterte fordeler, kjennetegnet ved det som fremgår av de vedlagte krav.

Blandinger som omfatter interleukin-1-inhibitorer, buffere og ikke-ioniske overflateaktive midler eller viskositetsøkere, som er egnet for anvendelse som stabile farmasøytiske formuleringer blir tilveiebragt. Disse blandingene er egnet for intraartikulær, intravenøs, intramuskulær, subkutan, intradermal, intratekal, intraventrikulær (CNS), topisk eller oral administrering eller for anvendelse som suppositorier, enema eller innhalerte aerosoler.

Den foreliggende oppfinnelse angår farmasøytiske blandinger som inneholder en IL-1-inhibitor og et ikke-ionisk overflateaktivt middel eller en viskositetsøker. IL-lra har vist følsomhet for rystelse. Rystede ampuller eller renset volumkonsentrat IL-Ira danner bunnfall som i det påfølgende ikke møter ønskelige standarder for utseende og partikkulering. For å hindre utfelling som fører til uønsket aggregering, ble det søkt etter en modifikasjon til formuleringen.

I en utforming inneholder den farmasøytiske blanding en IL-1-inhibitor, særlig IL-lra og et ikke-ionisk overflateaktivt middel. Et ikke-ionisk overflateaktivt middel er et overflateaktivt middel hvis oppløsende bidrag kan tilføres ved en kjede av etylenoksidgrupper. Et overflateaktivt middel forandrer egenskapene til et oppløsningsmiddel i hvilke de er oppløst i mye større grad enn det som skulle ventes fra dets konsentrasjon. Hydrofilisitet i ikke-ioniske overflateaktive midler blir tilveiebragt ved hydrogenbinding med vannmolekyler. Oksygenatomer og hydroksylgrupper danner lett sterke hydrogenbindinger mens ester og amidgrupper danner mindre lett hydrogenbindinger. Hydrogenbindinger tilveiebringer oppløselighet i nøytrale og alkaliske media. I sterkt sure omgivelser, blir oksygenatomene protonerte, og tilveiebringer en kvasi-kationisk karakter. Hvert oksygenatom gir et bidrag til vannoppløselighet. Mer enn et enkelt oksygenatom blir derfor nødvendig for å oppløse et ikke-ionisk overflateaktivt middel i vann. Ikke-ioniske overflateaktive midler er kompatible med ioniske og amfoteriske overflateaktive midler. Siden en polyoksyetylengruppe lett kan innføres ved omset-ning av etylenoksid med ethvert organisk molekyl som inneholder et aktivt hydro-genatom kan en stor variasjon av strukturer bli oppløselige ved oksylering (Encyclopedia of Chemical Technology, 3rd Ed. Vol, 22 p. 369).

Det overflateaktive middelet tjener også til å redusere aggregering og denaturering av proteiner. "Aggregering" som anvendt heri betyr dannelse av et kompleks av mange proteinmolekyler (dvs. slik som når flere proteiner klumper seg sammen). "Denaturering" som anvendt heri betyr tap av proteinets sekundære og tertiære struktur som vanligvis korreleres med et tap av bioaktivitet. Ved redusert aggregering blir også fysisk degradering som skyldes forandringer i overflateladning redusert. Det er ment at det ikke-ioniske overflateaktive middelet tjener til å blokkere luft-væske grensesjiktet for således å hindre denaturering av proteinet i dette grensesjikt. I tillegg vil anvendelse av ikke-ionisk overflateaktive midler tillate blandingen å eksponeres til skjæreoverflatestress uten å forårsake denaturering av proteinet. Videre kan slike formuleringer som inneholder overflateaktive midler anvendes i aerosolanordninger såsom de brukt til pulmonær dosering og nålløse jetinjektorsprøyter.

Egnede ikke-ioniske overflateaktive midler som er nyttige i de farmasøytiske blandinger i henhold til foreliggende oppfinnelse inkluderer f.eks. blokk kopolymerer av etylenoksid og propylenoksid, blokk kopolymerer av propylenoksid og etylenoksid, sorbitan monoleurat, sorbitolester, polyglycerol fettsyreester, kokamid DEA laurylsulfat, alkanolamid, polyoksyetylenpropylenglykolstearat, polyoksyetylenlauryleter, polyoksyetylencetyleter, polysorbat, glycerol monostearat, glycerol distearat, sorbitol monopalmitat, polyoksyetylensorbitanmonooleat, polyoksyetylensorbitan monolaurat og propylenglykolmonostearat. F.eks. viser rystelsesstudier som sammenligner kontroll IL-Ira til det som inneholder 0,1% polysorbat (Tween) 80 at IL-Ira i bufferen som inneholder 0,1% polysorbat 80 hadde bakgrunnsverdier lik de ikke-rystede kontroller, mens IL-Ira i formuleringen uten polysorbat 80 utviste betydelig utfelling. Graden av utfelling ble målt ved tilsetting av 150 ml testgjenstanden pr. brønn i en plate med 96 brønner, og måling av turbiditeten ved 405 nm. Disse rystelsesstudier tilveiebragte grunnlaget for å benytte formuleringen som inneholder polysorbat 80. Andre overflateaktive midler ble også testet for sin evne til å stabilisere formuleringen mot rystelser som beskrevet i eksemplene nedenfor.

Alle blandinger som ble testet ble vist å utvise motstand mot fysikalsk degradering og utfelling ved rystelse. Det ble også funnet at med høyere konsentrasjoner av

interleukin-1-inhibitor ved konsentrasjoner under 0,1%, ble proporsjonalt mer ikke-ioniske overflateaktivt middel anvendt til å stabilisere blandingen. Konsentrasjonen i størrelsesorden på 0,1 vekt% polysorbat 80 er foretrukket for å stabilisere blandingen.

I en ytterligere utforming av foreliggende oppfinnelse inneholder den farmasøytiske blanding i henhold til foreliggende oppfinnelse en IL-lra-inhibitor, særlig IL-Ira og en viskositetsøker. En viskositetsøker er et stoff som virker som et tykningsmiddel for å øke viskositeten til blandingen. En viskositetsøker er ment å hindre IL-lra-molekylet fra interaksjon med hverandre eller luft-væskegrensesjiktet som kan føre til fysikalsk degradering.

Viskositetsøkere som er egnet i den foreliggende oppfinnelse inkluderer f.eks. polyetylenglykol (PEG), hydroksypropylcellulose og karragenangummi. I eksperi-mentelle studier ble PEG evaluert for sin evne til å hindre utfelling og aggregering. Konsentrasjoner på opptil ca. 2% PEG ble funnet å være effektive til å hindre utfelling.

De farmasøytiske blandinger i henhold til foreliggende oppfinnelse inneholder også en buffer for opprettholde pH-verdien på et ønsket biologisk nivå. Enhver ikke-toksisk buffer kan anvendes i denne hensikt. Nyttige buffere inkluderer f.eks. fosfatbuffere, citratbuffere og acetatbuffere.

Når den terapeutiske blanding er blitt formulert kan den lagres i sterile ampuller som en oppløsning, suspensjon, gel, emulsjon, faststoff eller dehydrert eller eller lyofilisert pulver. Slike formuleringer kan lagres enten i en "klar til bruk"-form eller en form som krever rekonstituering umiddelbart før administrering. Den foretrukne lagring av slike formuleringer er ved temperaturer tilnærmet lik kjøleskapslagirngsbetingelser eller frosne. Det er også foretrukket at slike formuleringer som inneholder IL-Ira blir lagret og administrert i nærheten av fysiologisk pH-verdi. Det er for tiden ment at lagring og administrering i en formulering ved høy pH-verdi (dvs. større enn 8) eller ved lav pH-verdi (dvs. mindre enn 5) er uønsket.

Fortrinnsvis er den måten som formuleringer, som inneholde IL-Ira administreres på er via en intraartikulær, subkutan, intradermal, intratekal, intraventrikulær (CNS), intramuskulær, intravenøs, topisk eller oral rute, eller som et suppositorium, enema eller innhalert aerosol. For å oppnå og oppretholde det ønskede nivå av IL-lra i kroppen kan gjentatte doser administreres. Alle disse fremgangsmåter er ment å danne et spesifisert konsentrasjonsområde av IL-lra i pasientens blodstrøm, eller andre kroppsvev eller -væsker. F.eks. er det ment at opprettholdelsen av sirkulerende blodplasmakonsentrasjoner av IL-lra på mindre enn 0,01 ng pr. ml plasma kan angi en blanding uten effekt mens forlenget opprettholdelse av et sirkulatorisk nivå

i overskudd av 100 ug pr. ml kan angi en blanding med uønskede bivirkninger.

Som angitt ovenfor er det også vurdert at visse formuleringer som inneholder IL-lra skal administreres oralt. Fortrinnsvis er IL-lra som blir administrert på denne måte enterisk eller polymerisk belagt. Den enteriske eller polymere belagte IL-lra kan formuleres med eller uten de bærere som vanligvis benyttes i sammensetningen av faste doseformer. Fortrinnsvis er materialet konstruert slik at den aktive del av formuleringen blir frigjort på det punkt i gastrointestinaltraktus der biotilgjengelighet er maksimalisert og presystemisk degradering er minimalisert. Biotilgjengeligheten er ventet å bli redusert ved presystemisk degradering, følgelig vil orale doser være større enn de ført opp ovenfor. Tilleggseksipienter kan inkluderes for å fasilitere absorsjon av IL-lra. Fortynnende midler, smakstilsetninger, lave smeltepunkt vokser, vegetabilske oljer, smøremidler, suspensjonsmidler, tablettdisintegrerende midler og bindemidler kan også anvendes.

En foretrukket subkutan dose for behandling av interleukin-1-mediert artritt bør gi blod IL-lra-konsentrasjoner mellom 1 og 1000 ng/ml. Følgelig er det foretrukket at dosene initielt blir administrert for å bringe det sirkulerende nivå av IL-lra over 10 ng/ml plasma og at dosene deretter blir administrert i en egent frekvens til å opprettholde det sirkulerende nivå av IL-lra på eller over ca. 10 ng/ml plasma. Frekvensen av dosering vil avhenge av farmakokinetiske parametere som beskriver absorpsjonen av subkutan IL-lra fra formuleringen. Frekvensen av dosering kan være 1-10 ganger pr. dag eller mindre hyppig enn daglig i tilfelle av en opprettholdt eller tidsbestemt frigjøringsdoseform.

Et foretrukket doseområde for behandling av interleukin-1-mediert IBD er mellom 0,5-50 mg pr. kg pasientvekt, administrert mellom ca. 1 og 10 ganger pr. dag eller mindre. I en mer foretrukket utforming er dosen mellom ca. 1-10 mg pr. kg pasientvekt administrert mellom ca. 3 og 5 ganger pr. dag. Frekvensen av doserin-gen vil avhenge av farmakokinetiske parametere som beskriver absorpsjonen av IL-lra fra den anvendte formulering. Når den anvendes for behandling av interleukin-1-mediert IBD, kan administreringen av IL-lra også bli utført i en egnet formulert enema.

Foretrukket doseområde forbehandling av interleukin-1-mediert septisk sjokk er mellom ca. 10 og 120 mg pr. kg. pr. dag av pasientens kroppsvekt pr. 24 timer administrert ved kontinuerlig intravenøs infusjon. I en mer foretrakke utforming er dosen mellom ca. 1-2 mg/kg pr. time pasientkroppsvekt administrert intravenøst ved kontinuerlig infusjon.

Et foretrukket doseområde for behandling av interleukin-1-mediert iskemi og

reperfusjonsskader er mellom ca. 1-50 mg/kg pasientvekt administrert pr. time. I en foretrukket utforming er en initiell bolus på ca. 15-50 mg/kg av IL-lra administrert, etterfulgt av en gang i timen injeksjoner på ca. 5-20 mg/kg. Frekvensen av dosering vil avhenge av farmakokinetiske parametere til IL-lra for den anvendte formulering.

Uten hensyn til administrasjonsrute blir den spesifikke dose beregnet i henhold til pasientens tilnærmede kroppsvekt eller overflateareal. Ytterligere raffinering av beregningene som er nødvendig for å bestemme den tilnærmede dosering for behandling som omfatter hver av de ovenfor nevnte formuleringer blir rutinemessig gjort av de med vanlig kunnskap på området og er innenfor område av oppgaver som rutinemessig blir utført av fagfolk uten unødvendig eksperimentering. Disse doseringer kan sikres gjennom anvendelse av de etablerte målemetoder til å bestemme doser utnyttet i forbindelse med passende dose-responsdata og farmakokinetiske data.

Det skal bemerkes at IL-Ira-formuleringene som er beskrevet heri kan brukes i veterinæranvendelser såvel som humane anvendelser og at betegnelsen "pasient" ikke skal bli oppfattet på en begrensende måte. I tilfelle av veterinæranvendelse skal doseområdene være de samme som spesifisert ovenfor.

De følgende eksempler demonstrerer virkningsfullheten til disse formuleringer som er blitt fremstilt og testet og som har blitt funnet å tilfredsstille de mål fremsatt ifølge foreliggende oppfinnelse.

Kontrollen for de følgende eksperimenter ble fremstilt ved å måle den optiske tetthet på 405 nm av forskjellige konsentrasjoner av rekombinant human IL-lra (rhIL-lra) etter varierte perioder av rystelser. Resultatene er fremsatt i tabell 1.

Eksempel 1 - Fremstilling av formulering A

Fremstilling av 10 mM EDTA.

0,93 g EDTA ble plassert i en 250 ml tarert flaske. 200 g sterilt vann for injeksjon ble tilsatt. Innholdet av flasken ble omrørt og pH-verdien ble justert til 6,5 + 0,02 ved å anvende NaOH og q.s. til 250 g.

Fremstilling av buffer.

900 g sterilt vann for injeksjon ble satt til en 1 liters tarert flaske. Til dette ble det satt 8,20 g NaCl (Sigma, St. Louis, MO), 2,86 g natriumcitratdihydrat (Sigma, St. Louis, MO) og 0,058 g sitronsyremonohydrat (Sigma, St. Loius, MO). Til denne blanding ble det tilsatt 50 g av lOmM EDTA som fremstilt ovenfor. Denne endelige blanding ble omrørt inntil alt faststoffet var oppløst. pH-verdien ble justert til 6,5 + 0,02 ved å benytte NaOH og q.s. til 1000 g.

Fremstilling av formuleringen.

Renset massekonsentrat av rhIL-lra ble fjernet fra -70°C og tillatt å tines ved værelsestemperatur. Renset massekonsentrat av rhIL-lra fremstilt i henhold til fremgangsmåten beskrevet i PCT publisert søknad WO 91/08285 (Hageman et al.) som er inkorporert heri ved referanse. Materialet produsert på denne måten blir konsentrert til ca. 190-250 mg/ml i 10 mM natriumcitrat, 140 mM natriumklorid, 0,5 mM EDTA ved pH-verdi 6,5.

Buffer preparert som ovenfor ble tilsatt for å justere konsentrasjonen. Flere konsentrasjoner ble undersøkt inkludert 200 mg/ml, 100 mg/ml, 80 mg/ml, 70 mg/ml,

50 mg/ml og 20 mg/ml. Tween 80 (Spectrum, Lot Dl014) ble tilsatt til å gi en total vektkonsentrasjon av Tween 80 på 0,01%. Konsentrasjoner av Tween 80 fra 0,01% til 1,0% faller innenfor foreliggende oppfinnelses område.

Stabilitet av formulering A.

Stabiliteten til denne formulering for rysting ble testet ved å virvle de forskjellige konsentrasjoner i forskjellige tidslengder. Etter virvling av formuleringen i den angitte tidsperiode ble den optiske tetthet i oppløsningen målt ved 40S nm ved å anvende en kinetisk mikroplateleseanordning (Molecular Devices). En formulering betraktes som stabil når optisk tetthetsmålinger på 405 nm er mindre enn ca. 0,15. Når optisk tetthetsmålinger på 405 nm er 0,15 eller større, begynner turbiditet å bli observerbar pga. nærvær av faste partikler og denne formuleringen blir vurdert som ustabil. Resultatene av dette eksperiment er oppsatt i tabell 2. Dette eksperiment viser at 0,1% Tween 80 tilveiebringer stabilitet mot rystelser for IL-lra-formuleringer som varierer fra 20-200 mg/ml.

Kliniske resultater.

En randomisert, dobbeltblind, placebokontrollert fase II-utprøving av IL-lra i formulering A ble utført på 63 sentere i åtte land. Utprøvingen inkluderte 901 pasienter som hadde sepsis syndrom med tegn på hypotensjon og/eller endeorgandysfunksjon. Pasienter ble tilfeldig allokert til en av tre grupper: placebo, IL-lra (100 mg opplastningsdose fulgt av intravenøs infusjon på 1,0 mg/kg/time i 72 timer) eller IL-lra (100 mg opplastningsdose fulgt av intravenøs infusjon på 2,0 mg/kg/time i 72 timer).

Av de 901 randomiserte pasienter mottok 298 IL-lra (1,0 mg/kg/time), 293 mottok IL-lra (2,0 mg/kg/time) og 302 mottok placebo.En retrospektiv analyse av resultatene viste at IL-lra tilveiebringer en overlevelsesfordel som en funksjon av økende prediktert risk for mortalitet i pasienter med sepsis syndrom.

Mortalitetsrisikoen ble kvantifisert ved å anvende en risikopredikteringsmodell utviklet fra databaser uavhengig av fase III-utprøvingen. Modellen ble validert og funnet å være nyttig for prediktering av placebo mortalitetsrate i fase III-utprøvin-gen. Data for avledning av prediktert risiko for mortalitet var tilgjengelig for 892 av 893 pasienter. Resultatene viste at IL-lra produserte en statistisk signifikant overlevelsesfordel i pasienter med en prediktert mortalitetsrisiko på >24%

(p=0,032). I disse pasienter reduserte IL-lra mortaliteten med 22% sammenlignet med placebo.

Eksempel 2 - Fremstilling av formulerin<g> B

EDTA og buffer ble fremstilt som fremsatt i eksempel 1.

Formuleringen ble fremstilt som fremsatt i eksempel 1, unntagen at bare en konsentrasjon (100 mg/ml) ble anvendt. Det ikke-ioniske overflateaktive middel som ble anvendt var Tween 20 (Spectrum).

Resultatene av dette eksperiment er fremsatt i tabell 3. Dette eksperimentet viser at Tween 20 tilveiebringer stabilitet mot rystelser for IL-Ira-formuleringer i konsentrasjoner fra 0,01 vekt% til 1,0 vekt%.

Eksempel 3 - Fremstillin<g> av formulering C

EDTA buffer ble fremstilt som fremsatt i eksempel 1.

Formuleringen ble fremstilt som fremsatt i eksempel 1, bortsett fra at bare en konsentrasjon (100 mg/ml) ble anvendt. Det ikke-ioniske overflaeaktive middel som ble anvendt var Pluronic 108 (BASF). Resultatene fra dette eksperiment er fremsatt i tabell 4. Dette eksperiment viser at Pluronic 108 tilveiebringer stabilitet mot rystelser for IL-lra-formuleringer i konsentrasjoner fra 0,01 vekt% til 1,0 vekt%.

Eksempel 4 - Fremstilin<g> av formulering D

EDTA buffer ble fremstilt som fremsatt i eksempel 1.

Formuleringen ble fremstilt som fremsatt i eksempel 1, bortsett fra at bare en konsentrasjon (100 mg/ml) ble brukt. Det ikke-ioniske overflateaktive middel som ble anvendt var Pluronic F68 (BASF).

Resultatene fra dette eksperiment er fremsatt i tabell 5. Dette eksperiment viser at Pluronic F68, i konsentrasjoner fra 0,01 vekt% til 1,0 vekt%, tilveiebringer stabilitet mot rystelser for IL-lra-formuleringer.

Eksempel 5 - Fremstillin<g> formulering E

EDTA og buffer ble fremstilt som fremsatt i eksempel 1.

Formuleringen ble fremstilt som fremsatt i eksempel 1, bortsett fra at bare en

konsentrasjon (100 mg/ml) ble anvendt. Det ikke-ioniske overflateaktive middel som ble anvendt var Pluronic 127 (BASF). Resultatene fra dette eksperiment er fremsatt i tabell 6. Dette eksperiment viser at Pluronic 127, i konsentrasjoner fra 0,01 vekt% til 1,0 vekt%, tilveiebringer stabilitet mot rystelser for IL-lra-formuleringer.

Eksempel 6 - Fremstillin<g> av formulerin<g> F

EDTA og buffer ble fremstilt som fremsatt i eksempel 1.

Formuleringen ble fremstilt som fremsatt i eksempel 1, bortsett fra at bare en konsentrasjon (100 mg/ml) ble anvendt. Det anvendte ikke-ioniske overflateaktive middel var PEG 8000 (Spectrum).

Resultatene fra dette eksperiment er fremsatt i tabell 7. Dette eksperiment viser at PEG 8000, i konsentrasjoner på ca. 1,0 vekt%, tilveiebringer stabilitet mot rystelser for IL-lra-formuleringer.

Eksempel 7 - Fremstilling av formulering G

EDTA og buffer ble fremstilt som fremsatt i eksempel 1.

Formuleringen ble fremstilt som fremsatt i eksempel 1, bortsett fra at bare en konsentrasjon (100 mg/ml) ble anvendt. Det anvendte ikke-ioniske overflateaktive middel var PEG 300 (Spectrum).

Resultatene fra dette eksperiment er fremsatt i tabell 8. Dette eksperiment viser at PEG 300, ved konsentrasjoner på ca. 1,0 vekt%, tilveiebringer stabilitet mot rystelser for IL-lra-formuleringer.

Claims

1. Farmasøytisk sammensetning, karakterisert ved at den omfatter; a) interleukin-1 reseptorantagonist i mengde fra 20 til 200 mg/ml, og b) det ikke-ioniske overflateaktive middel polyoksyetylensorbitanmonooleat (Tween 80), hvor nevnte ikke-ioniske overflateaktive middel har en konsentrasjon på 0,01-1,0 % regnet på vekt.

2. Farmasøytisk sammensetning, karakterisert ved at den omfatter a) interleukin-1 reseptorantagonist i en mengde på 100 mg/ml, og b) et ikke-ionisk overflateaktivt middel valgt fra gruppen polyoksyetylensorbitanmonooleat så som Tween 20, blokk kopolymerer basert på etylenoksid og propylenoksid, så som Pluronic 108, Pluronic F68 og Pluronic 127, hvor nevnte ikke-ioniske overflateaktivt middel har en konsentrasjon på 0,01-1,0 % regnet på vekt, eller et ikke-ionisk overflateaktivt middel valgt fra gruppen som består av PEG 8000 eller PEG 300, hvor nevnte ikke-ioniske overflateaktive middel har en konsentrasjon på ca. 1 % regnet på vekt.

3. Farmasøytisk sammensetning som angitt i et av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at interleukin-1 -reseptorantagonisten og det ikke-ioniske overflateaktive middel har et vektforhold på ca. 100-1.

4. Farmasøytisk sammensetning som angitt i ethvert av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at interleukin-1 reseptorantagonisten og det ikke-ioniske overflateaktive middel har et vektforhold på ca. 1000-1.

5. Farmasøytisk sammensetning som angitt i ethvert av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at interleukin-1 reseptorantagonisten og det ikke-ioniske overflateaktive middel har et vektforhold på ca. 10000-1.

6. Farmasøytisk sammensetning som angitt i krav 2, karakterisert ved at det ikke-ioniske overflateaktive middel er Tween 20.

7. Farmasøytisk sammensetning som angitt i krav 1, karakterisert ved at Tween 80 har en konsentrasjon på 0,1 %.

8. Farmasøytisk sammensetning som angitt i krav 2, karakterisert ved at det ikke-ioniske overflateaktive middel tilhører Pluronic-gruppen og valgt fra gruppen som består av Pluronic 108, Pluronic F68 og Pluronic 127.

9. Farmasøytisk sammensetning som angitt i ethvert av kravene 1 eller 2, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en buffer valgt fra gruppen som omfatter en fosfatbuffer, en citratbuffer og en acetatbuffer.