flykte

Norsk

Verb

flykte (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. å forlate raskt på grunn av uventede, dramatiske forhold
2. (overf.) unngå
3. (foreldet) koste, gjøre så man mister noe
   • Brunt er standhaftighet flykter deg hjertets fred,
     lid da tåldmodig sterk skjebnen er Herrens verk. 
     – «Livets farver», Johanne Christiane Irgens

Relaterte termer

• flukt
• flyktning

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å flykte, flykta	flyktar	flykta	har flykta	flykt, flykte, flykta	flyktande	flyktast	(nynorsk)
å flykte	flykter	flykta	har flykta	flykt	flyktende	flyktes	(bokmål)
å flykte	flykter	flyktet	har flyktet	flykt	flyktende	flyktes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

dansk: flygte da(da) engelsk: flee en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: fuir fr(fr) italiensk: fuggire it(it)

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: huir es(es) svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «flykte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «flykte» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).