Wye
| Wye | |||
|---|---|---|---|
| Afon Gwy | |||
 Kanopadling på Wye ved Bredwardine-broen. Merbach Hill i bakgrunnen | |||
| Land |  Wales | ||
| Land |  England | ||
| Lengde | 215 km | ||
| Nedbørfelt | 4 136 km² km² | ||
| Start | Plynlimon | ||
| – Høyde | 690 moh. | ||
| Munning | Chepstow, Severn Estuary | ||
| – Høyde | 0 moh. | ||
.jpeg) Kart over Wye, uten sideelver | |||
 Wye 52°28′09″N 3°45′54″V | |||
Wye (walisisk Afon Gwy) er den femte lengste elva i Storbritannia og store deler av den danner grensen mellom England og Wales. Elva er viktig for naturbevaring og rekreasjon.
Wye springer i de walisiske fjella ved Plynlimon. Den renner gjennom flere byer og landsbyer som Rhayader, Builth Wells, Hay-on-Wye, Hereford (den eneste byen ved Wye), Ross-on-Wye, Symonds Yat, Monmouth og Tintern, og munner ut i Severn-estuaret like nedenfor Chepstow. Elven har en lengde på 215 km[1] og de nedre 26 km fra Redbrook til Chepstow danner grensen mellom England og Wales.
Wye har selv status som Site of Special Scientific Interest og er en av de viktigste elvene i Storbritannia for naturbevaring. Store deler av den nedre delen av dalen har status som Area of Outstanding Natural Beauty.[2][3]
Historie
[rediger | rediger kilde]
Romerne bygde en tre- og steinbro rett overfor dagens Chepstow. Elven er seilbar helt opp til Monmouth, og har vært dette siden i hvert fall tidlig på 1300-tallet. Den ble utbedret fra dette stedet og en kort stykke nedenfor Hereford av sir William Sandys, kalt 'Waterworks Sandys', tidlig på 1660-tallet ved hjelp av sluser slik at fartøyene kunne passere oppdemningene. Ifølge Herefordshire Council Archaeology var disse slusen med en port («flash locks»).[4]
Dette ble etter hvert utilstrekkelig og i 1696 fikk County of Hereford tillatelse til å kjøpe opp, og rive møllene langs elvene Wye og Lugg. Alle sluser og oppdemminger ble fjernet, bortsett fra den ved New Weir-stansehammer nedenfor landsbyen Goodrich i Herefordshire, og denne eksisterte fram til rundt 1815. Dette ble betalt gjennom en skattlegging til County. Ved fjerningen av oppdemmingen i Wye i Herefordshire ble elven seilbar til den vestlige grenseområdene, og bortenfor fram til Hay-on-Wye. En slepevei for hest ble etablert i 1808, men bare opp til Hereford; tidligere hadde lektere på Severn blitt trukket av menn. Det ble brukt ressurser på å utbedre Lugg tilsvarende fra Leominster til der den renner sammen med Wye ved Mordiford, men denne elven var vanskelig å navigere på. Kommersiell transport på Wye fortsatte fram til 1850-årene, da varetransport ble flyttet over på jernbanen. Elven blir i dag brukt av fritidsbåter.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Rivers and the British Landscape, (2005), Sue Owen et al., Carnegie Publishing, ISBN 978-1-95936-120-7
- ^ «Natural England information on AONBs and map». Natural England. Besøkt 23. juni 2014.
- ^ «Natural England information on Wye Valley AONB». Natural England. Arkivert fra originalen 30. august 2014. Besøkt 23. juni 2014. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. juni 2013. Besøkt 23. juni 2014.
- ^ I. Cohen. «The Non-tidal Wye and its Navigation (from Transactions of the Woolhope Naturalists Field Club, 1958 ss. 86–94)». Arkivert fra originalen 3. mars 2009. Besøkt 23. juni 2014.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) River Wye (Severn) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
