Hopp til innhold

Vilhelm X av Aquitaine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vilhelm X av Aquitaine
Født1099[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Toulouse
Død9. apr. 1137[3]Rediger på Wikidata
Santiago de Compostela
BeskjeftigelseAristokrat Rediger på Wikidata
EktefelleAénor de Châtellerault[5][6]
Emma de Limoges
FarVilhelm IX av Aquitaine[5]
MorFilippa Maude av Toulouse[5]
SøskenAgnes of Aquitaine, Queen of Aragon[5]
Raymond av Poitiers
Henri de Poitiers
BarnEleonore av Aquitaine[5]
Petronilla av Aquitaine
GravlagtSantiago de Compostela-katedralen
Våpenskjold

Mynt preget av Vilhelm X, 8.90g.

Vilhelm X av Aquitaine (født 1099 i Toulouse, død 9. april 1137), stundom kalt «Helgenen» (fransk Guillaume X), var hertug av Aquitaine, hertug av Gascogne, og greve av Poitou (som Vilhelm VIII) mellom 1126 og 1137. Han var sønn av Vilhelm IX med dennes andre hustru Philippa av Toulouse.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Vilhelm var født i Toulouse i løpet av den kortvarige perioden da hans foreldre styrte hovedstaden. Hans fødsel er nedtegnet i Krøniken om Saint-Maixent (Chronique de Saint-Maixent) for året 1099: «Willelmo comiti natus est filius, equivoce Guillelmus vocatus» («en sønn var født til greve Vilhelm, navngitt Vilhelm som ham selv»).[7] Senere det samme året, mye til hans hustrus harme, pantsatte hertug Vilhelm IX Toulouse til Philippas fetter, Bertrand av Toulouse, for en stor sum penger som han benyttet for å dra på korstog.

Philippa og hennes nyfødte sønn Vilhelm X ble etterlatt i Poitiers. Lenge etter at hertug Vilhelm IX kom tilbake røvet han en kvinne ved navn Dangereuse, hustruen til en av sine vasaller, og satte til side sin egen rettmessige hustru Philippa. Det førte til far og sønn ble uvenner, en belastning som varte fram til Vilhelm X i 1121 ble gift med Aenor de Châtellerault, datter av farens elskerinne Dangereuse. Med Aenor fikk han tre barn, Aliaenor (eller Eleanora) som senere ble arvingen til hertugdømmet; Aelith (eller Petronilla av Aquitaine) som senere ble gift med Raoul I av Vermandois; og sist Vilhelm Aigret som døde som barn.

Som sin far før ham var Vilhelm X en velynder av trubadurer, musikk og litteratur. Han var en utdannet mann og strevet etter å gi sine to døtre en utmerket utdannelse i en tid da Europas fyrster knapt kunne lese og skrive. Da Eleanora etterfulgte sin far som hertuginne fortsatte hun farens tradisjon og omformet hoffet i Aquitaine til et av Europas kunnskapssentre.

Vilhelm var både en kriger og en som elsket kunstartene. Han ble involvert i konfliktene med Normandie, som han angrep i 1136 i allianse med Frankrikes konge og Geoffrey le Bel av Anjou som krevde hertugdømmet i retten til sin hustru. Selv innenfor egne grenser møtte Vilhelm X fiendskapet i alliansen mellom adelen i Lusignan og Parthenay, men som endte med at hans motstandere led totalt nederlag. I den internasjonale politikken støttet Vilhelm X i førstningen motpaven Anacletus II i skismaet i 1130, midt imot pave Innocent II og imot hva hans egne biskoper ønsket. I 1134 overbeviste Bernhard av Clairvaux ham om vende ryggen til motpaven og stille seg bak pave Innocent II.

I 1137 dro Vilhelm X på pilegrimsreise til Santiago de Compostela, men døde av antatt matforgiftning i løpet av reisen. På sitt dødsleie uttrykket han ønsket å se kong Ludvig VI av Frankrike som verge for sin eldste datter Eleanora, og finne en egnet ektemann for henne. Kong Ludvig VI aksepterte med glede formynderskapet. Han lot sin egen sønn Ludvig VII bli gift med Eleanora, og la således hertugdømmet Aquitaine direkte inn under den franske trone.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som William X, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/William-X, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 137334508, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b BnFs generelle katalog, BNF-ID 16938162x, catalogue.bnf.fr, besøkt 2. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Sapere Encyclopedia, oppført som Guglièlmo X, De Agostini ID Guglièlmo+X[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage person ID p10251.htm#i102510, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Chroniques des Églises D'Anjou

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Parsons, John Carmi: Eleanor of Aquitaine: Lord and Lady, 2002
Forgjenger  Hertug av Aquitaine
11261137
Etterfølger
Forgjenger  Greve av Poitiers
11261137
Etterfølger