Trang bakre runda vokal
Fremre | Nesten- fremre |
Midtre | Nesten- bakre |
Bakre | |
Trang | |||||
Nesten-trang | |||||
Halvtrang | |||||
Sentral | |||||
Halvåpen | |||||
Nesten-åpen | |||||
Åpen |
IPA – nummer | 308 |
IPA – tekst | u |
IPA – bilde | |
Entitet (desimal) | u |
Unicode (hex) | U+0075 |
X-SAMPA | u |
Kirschenbaum | u |
Lydeksempel |
En trang bakre runda vokal er en vokal som brukes i noen talespråk. Symbolet som representerer lyden i det internasjonale fonetiske alfabetet er «u», og det som brukes i X-SAMPA er u
.
I de fleste språk uttales denne runda vokalen med framskutte lepper (endolabial), men i noen språk (deriblant svensk og norsk) uttales den med ikke-framskutte lepper (eksolabial).
Framskutte lepper
[rediger | rediger kilde]I de fleste språk uttales [u] med framskutte lepper.
Trekk
[rediger | rediger kilde]- Vokalen er trang, hvilket betyr at tunga er så nær ganen som mulig uten at den skaper hindringer som ville gjort lyden til en konsonant.
- Den er en bakre vokal, hvilket betyr at tunga er så langt bak i munnen som mulig uten at den skaper hindringer som ville gjort lyden til en konsonant.
- Leppestillinga er runda, med framskutte lepper, altså nærmer munnvikene hverandre på en slik måte at innsida av leppene ikke er synlig.
Eksempler
[rediger | rediger kilde]Merk: Fordi bakre runda vokaler vanligvis antas å ha framskutte lepper, og det er få beskrivelser som dekker forskjellen, er det mulig at enkelte av disse eksemplene egentlig har ikke-framskutte lepper.
Språk | Ord | IPA | Betydning | Merknader | |
---|---|---|---|---|---|
Arabisk | Standard arabisk | جنو | [dʒæˈnuːb] | «sør» | |
Engelsk | Amerikansk engelsk | boot | [bu̟ːˀt] | «støvel» | Vanligvis mer fremre enn vanlig [u]. |
Received Pronunciation | |||||
Finsk | kukka | [ˈkukːɑ] | «blomst» | ||
Fransk | où | [u] | «hvor» | ||
Færøysk | ur | [uːr] | «klokke» | ||
Georgisk | გუდა | [ɡudɑ] | «lærsekk» | ||
Gresk | ουρανός | [ˌuraˈno̞s̠] | «sky» | ||
Hebraisk | תמונה | [tmuna] | «bilde» | Vokaler vises ikke i det hebraiske alfabetet. | |
Irsk | gasúr | [ˈɡasˠuːɾˠ] | «gutt» | ||
Italiensk | tutta | [ˈtutta] | «alle» (f.) | ||
Katalansk | suc | [suk] | «jus» | ||
Kinesisk | Kantonesisk | 菇 | [ɡuː] | «sopp» | |
Mandarin | 哭 | [kʰu˥] | «å gråte» | ||
Kroatisk | u | [u] | «i» | ||
Malayisk | bulan | [bulan] | «måne» | ||
Nederlandsk | voet | [vuːt] | «fot» | ||
Polsk | buk | [buk] | «bøk» | Kan også skrives med <ó>. | |
Portugisisk | Europeisk portugisisk | urso | [ˈuɾsu] | «bjørn» | |
Brasiliansk portugisisk | [ˈuɾsʊ] | ||||
Rumensk | unu | [ˈunu] | «én» | ||
Russisk | узкий | [ˈuskʲɪj] | «smal» | ||
Tsjekkisk | u | [u] | «ved» | ||
Serbisk | жут/žut | [ʒut] | «gul» | ||
Skotsk-gælisk | gu | [gu] | «til» | ||
Slovakisk | u | [u] | «hos» | ||
Spansk | curable | [kuˈɾaβle] | «kurerbar» | ||
Tyrkisk | uçak | [utʃak] | «fly» | ||
Tysk | Fuß | [fuːs] | «fot» | ||
Ungarsk | unalmas | [unɒlmɒʃ] | «kjedelig» |
Ikke-framskutte lepper
[rediger | rediger kilde]Noen språk, som japansk og nordiske språk, har en trang bakre vokal med distinkt runding, med ikke-framskutte lepper (endolabial). Ingen kjente språk kontrasterer denne med varianten med framskutte lepper.
Siden det ikke finnes tegn i IPA for å skille mellom framskutte og ikke-framskutte vokaler brukes det gamle tegnet for labialisering ([ ̫]) her som et ad hoc-symbol for framskutte vokaler. Andre mulige transkripsjoner er [ɯ͡β̞] (simultan [ɯ] og labial kompresjon) og [ɯβ] ([ɯ] modifisert av labial kompresjon).
Trekk
[rediger | rediger kilde]- Vokalen er trang, hvilket betyr at tunga er så nær ganen som mulig uten at den skaper hindringer som ville gjort lyden til en konsonant.
- Den er en bakre vokal, hvilket betyr at tunga er så langt bak i munnen som mulig uten at den skaper hindringer som ville gjort lyden til en konsonant.
- Leppestillinga er runda, med ikke-framskutte lepper, altså nærmer munnvikene seg hverandre uten at innsida av leppene er synlig.
Eksempler
[rediger | rediger kilde]Språk | Ord | IPA | Betydning | Merknader |
---|---|---|---|---|
Dansk | du | [d̥u͍] | «du» | |
Japansk | 空気 kuuki | [ku͍ːki] | «luft» | |
Norsk | mot | [mu͍ːt] | «mot» | |
Svensk | oro | [ù͍β̞ru͍] | «uro» |