Tommaso Antici
| Tommaso Antici | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. mai 1731[1] Recanati[2] | ||
| Død | 4. jan. 1812[1] (80 år) Recanati[2] | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, diakon (1790–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Polen-Litauen | ||
| Utmerkelser | Den hvite ørns orden | ||
Tommaso Antici (født 10. mai 1731 i Recanati i Italia, død 4. januar 1812 i Recanati) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var den dyktig diplomat, og var også prefekt for Kongregasjonen for det tridentinske konsil 1795–1798.
Han ble kreert til kardinal den 30. mars 1789 av pave Pius VI.
Han fratrådte som kardinal den 7. mars 1798 på grunn av kronisk sykdom og ønske om en rolig alderdom, ifølge den offisielle versjon.[trenger referanse] Paven aksepterte hans fratreden i september. Han deltok ikke ved konklavet 1799-1800 som valgte kardinal Chieregati til pave Pius VII. Noen kilder mener at den virkelige grunnen var at han ville slippe besværligheter i forhold til Den romerske republikk.[trenger referanse]
Senere ønsket han å bli gjeninnsatt som kardinal, og prøvde forgjeves å bli mottatt som deltaker på konklavet 1799-1800 i Venezia. I et brev til kardinalkollegiet skrev han at han var blitt tvunget av de revolusjonære til å gå av.[trenger referanse] Men kardinalene bekreftet den avdøde paves beslutning. Den 3. september 1800 henvendte han seg til den nye pave, Pius VII, for å få tilbake kardinalsverdigheten. Det gikk heller ikke. Da trakk han seg tilbake til Recanati der han gjorde meget godt for de fattige.[trenger referanse]