Hopp til innhold

Tom Lehrer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tom Lehrer
Født9. apr. 1928[1][2][3]Rediger på Wikidata (96 år)
New York
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, pianist, matematiker, sanger, universitetslærer, sangtekstforfatter Rediger på Wikidata
Akademisk gradMaster of Arts
bachelorgrad
Utdannet vedHarvard University (–1946) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: matematikk)
Harvard University (–1947) (akademisk grad: Master of Arts)
Harvard College
Loomis Chaffee School
Horace Mann School
NasjonalitetUSA
Medlem avPhi Beta Kappa
Musikalsk karriere
SjangerSatire, komedie
InstrumentPiano, vokal
Aktive år1945–
PlateselskapReprise Records, Shout! Factory, Rhino
IMDbIMDb
Notable verk
National Brotherhood Week
Signatur
Tom Lehrers signatur
Tom Lehrer på Commons

Thomas Andrew «Tom» Lehrer (født 9. april 1928 i New York i USA) er en visesanger, komiker og matematiker. Han er mest berømt for sine satiriske pianoviser som han begynte å skrive mens han studerte ved Harvard og fremførte frem til rundt 1960-tallet.

Begynnelsen på karrieren

[rediger | rediger kilde]

Lehrer er utdannet matematiker, og fikk sin bachelorgrad allerede da han var 18, og mastergraden året etter. Han satte fortsatt med studier til doktorgraden og arbeidet sporadisk i 16 år, men fullførte aldri. Han hadde imidlertid oppdrag som lærer ved flere universiteter, og var også en tid en forsker ved Los Alamos. Lehrer var i militæret fra 1955 til 1957.

Samtidig som Lehrer jobbet med de akademiske studiene skrev han diverse pianoviser, opprinnelig for å underholde vennene sine. Blant disse var «Fight Fiercely, Harvard», som har blitt supportersangen til Harvards amerikanske fotballag, som opprinnelig var ment som en parodi på slike fotballsanger. Etterhvert ble Lehrers evne til å lage viser kjent også utenfor Harvard og Lehrer begynte å holde konserter andre steder i Cambridge. I 1953 laget han sitt første album «The Songs of Tom Lehrer».

Sangene hans har flere temaer, ofte med noe makabert innhold som i «I Hold Your Hand in Mine» (der det etter hvert viser seg at «your hand» ble kappet av etter at sangeren drepte henne).

Turneer 1957–1959

[rediger | rediger kilde]

Etter militærtjenesten begynte Lehrer å avholde konserter i flere land, blant annet England, Australia og New Zealand, og han fortsatte med dette i tre år. Lehrer var imidlertid ikke spesielt glad i å turnere, og han avsluttet prosjektet med å gi ut sitt andre album, «An Evening Wasted with Tom Lehrer». Noen av visene var parodier på andre sanger, for eksempel er «The Elements» en parodi på generalmajorens sang fra Gilbert og Sullivan's «Pirates of Penzance» der teksten består av de 102 grunnstoffene som var kjente på den tiden. I «Clementine», en parodi på den amerikanske folkevisen med samme navn, spekulerer Lehrer i hva som ville skjedd dersom Cole Porter, Wolfgang Amadeus Mozart, en Beatnik komponist, og operetteskaperne Gilbert og Sullivan hadde skrevet et vers hver.

Politiske satirer

[rediger | rediger kilde]

Selv etter at han trakk seg tilbake fra internasjonale konserter, fortsatte Lehrer å lage viser. Det amerikanske TV-nettverket NBC hadde en ukerevy, «That Was The Week That Was». Lehrer sendte inn flere viser til programmet, og det meste ble brukt. I de tidligere albumene bestod sangene for det meste av humoristiske innslag om mer «uskyldige» temaer, men nå var Lehrers sanger mer satiriske og krasse. Blant sangene finner man «National Brotherhood Week», en gladsang som gjør narr av dobbeltmoralen til folk når det gjelder rasisme og intoleranse; «Send the Marines», en satirisk marsj om den amerikanske utenrikspolitikken som å sende marinesoldater rundt omkring i verden; «Wernher von Braun», en krass kritikk av hvordan USA tok imot den tyske rakettforskeren Wernher von Braun som hadde utviklet V2-raketten; og «The Vatican Rag», en kommentar om den katolske kirkes forsøk på modernisering.

Lehrer ga noen konserter omkring i USA av disse sangene, og et utvalg ble utgitt på Lehrers tredje album That Was The Year That Was.

Tilbaketrekking

[rediger | rediger kilde]

Etter utgivelsen av sitt tredje album trakk Lehrer seg mer tilbake. Han var av og til på TV, for det meste i utlandet. Han skrev også noen sanger for barne-TV-serien The Electric Company på PBS. Lehrer var en politisk liberal, og gikk med på å støtte liberale kandidater på 1970-tallet, men fra 1974 var han borte fra rampelyset. Han fremførte noen sanger i forbindelse med musikalen «Tomfoolery» i London i 1978, som var basert på Lehrers sanger. Men Lehrer deltok ikke i framføringene av selve musikalen. I London fikk Lehrer forklart hvorfor han hadde sluttet å opptre. I 1998 opptrådte Lehrer for siste gang i London, under en forestilling som feiret musikal-produsenten Cameron Mackintosh. Det var Mackintosh som i sin tid hadde produsert Tomfoolery.

Grunnen til Lehrers tilbaketrekking var at han mistet interessen for å skrive sanger og at han heller ville undervise matematikk og musikalsk teater. Han har i flere intervjuer innrømmet at han mislikte oppmerksomhet. Det er en vandrehistorie at Lehrer ga seg med satire i protest mot at Henry Kissinger fikk Nobels fredspris, men Lehrer påpekte i et intervju i 2000 at han hadde gitt seg før dette. Det han hadde sagt var at politisk satire var utdatert da Kissinger ble tidelt prisen. I et intervju i 2003 uttrykte Lehrer bekymring for at satiren og kritikken om Bill Clinton hovedsakelig dreide seg om Clintons forhold til Monica Lewinsky og ikke om temaer som hans motstand mot avskaffelse av landminer.[4]

Tom Lehrer gikk av med pensjon fra Universitetet i California (UCSC) i Santa Cruz i 2001. I intervjuer har han tilstått å ha oppmuntret alle rykter om at han var død. I virkeligheten levde Lehrer i beste velgående, og han forflyttet seg mellom vinterboligen i California og sommerhuset i Massachusetts. Det er plateselskapet Rhino Records som har rettighetene til Lehrers siste CD-utgivelse i USA. Selskapet har utgitt samlingen «The Remains of Tom Lehrer», som inneholder omtrent alt Lehrer noen gang spilte inn på plate. Utgivelsen kom i 2001, og da stilte Tom Lehrer opp i noen få intervjuer fordi han, som han sa, «hadde noe å selge». Hans foreløpig siste uttalelse kom i februar 2008. Spaltisten Gene Weingarten i The Washington Post forsøkte å få et intervju, men det eneste Lehrer ville si offentlig var at han ønsket å stemme på senator Barack Obama som kandidat ved presidentvalget i USA.[5]

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Den kjente amerikanske diskjockeyen Dr. Demento hyllet Lehrer som den beste satirikeren i det 20. århundre. Andre anmeldere har i ettertid også framhevet Lehrers betydning som musikalsk satiriker og komponist.

Tidligere hadde mange av kritikkene i avisene vært heller lunkne. For eksempel skrev New York Herald Tribune at Lehrer var «mer desperat enn morsom». Noen ganger, blant annet i Australia, ble Lehrers sanger nektet framført fordi myndighetene syntes at de var upassende. Mest omstridte var sangene «Be Prepared» (en sang om speidergutter) og «The Vatican Rag».

Tom Lehrer i Norge og i Danmark

[rediger | rediger kilde]

I 1967 hadde Tom Lehrer egentlig sluttet å opptre. Hans siste helhetlige konserter fant likevel sted i Bergen, Trondheim og Oslo i Norge og i København i Danmark det året.[6] Den norske journalisten August Mauritzen var blant dem som klarte å overtale Tom Lehrer til å besøke Skandinavia, men svenskene ville ikke invitere ham. Konserten i Oslo 10. september ble tatt opp av NRK. Regissør var Bob Williams og produsent var Erik Diesen. Mauritzen fikk også overtalt Lehrer til å godta en norsk plateutgivelse med noen av sangene. I 1967 ble platen Tom Lehrer. 12 utvalgte viser om-brutalisert til norsk utgitt på Decca med Sølvi Wang, Ola B. Johannessen og Mauritzen.[7]

Konserten i Falkonercenteret i København 12. september 1967 ble Lehrers siste planlagte og helhetlige konsert foran et betalende publikum.

Konsertopptak

[rediger | rediger kilde]

I februar 2008 sendte Tom Lehrer en bekreftet melding til en You Tube-bruker via en tidligere student. Lehrer skrev at han godtok publiseringen av tolv videoklipp fra konserten i Oslo. Senere bekreftet Lehrer dette med en telefaks. Videoopptaket kan være det eneste av en hel konsert med Tom Lehrer som fortsatt eksisterer. Alle Lehrers opptredender på 1950- og 1960-tallet ble innspilt med en type to tommers videobånd som het Ampex Quadruplex. Disse båndene var så dyre at de ble slettet og gjenbrukt både i Tyskland, England og i USA. I USA opptrådte Tom Lehrer to ganger i programmet «The Tonight Show Starring Johnny Carson», men opptakene ble slettet.

I april 2008 ble sangen «Wernher von Braun» sendt i TV-programmet «Edel vare – gjester fra fjern og nær» i NRK1. Programmet fikk om lag én million seere. Opptaket av Lehrer var teknisk restaurert av NRK, og det var også formatkonvertert til breddeformatet 16:9.

I juli 2008 ble noen av de gjenoppdagede videoopptakene innkjøpt for bruk i TV-serien «Make 'Em Laugh – The Funny Business of America», i USA. Programleder er skuespilleren Billy Crystal. Noen av opptakene ble også kjøpt inn for sending av BBC i England og Zeitsprung Entertainment (for ZDF) i Tyskland.

I slutten av november 2008 hadde mer enn 1,7 millioner mennesker sett de tolv videoene med Tom Lehrer på YouTube.

I 2020 overdro Lehrer opphavsretten til samtlige verker til public domain, slik at de fritt kan gjenbrukes royaltyfritt.[8][9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 176707, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w67h2127, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0499875, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Stop clapping, this is serious». The Sydney Morning Herald (på engelsk). 1. mars 2003. Besøkt 13. november 2023. 
  5. ^ Gene Weingarten (12. februar 2008). «Chatological Humor: A Tribute to Tom Lehrer». The Washington Post (arkivert. 
  6. ^ «Tom Lehrer Personal Appearances». the Demented Music Database (dmdb.org). Besøkt 13. november 2023. 
  7. ^ «Sølvi Wang, Ola B. Johannessen - 12 utvalgte Tom Lehrer-viser om-brutalisert til norsk av August Mauritzen» (på engelsk). 1967. Besøkt 13. november 2023 – via Discogs. 
  8. ^ Sanderson, David (22. oktober 2020). «Copyright-busting website is invitation to have a laugh with Tom Lehrer». The Times (på engelsk). ISSN 0140-0460. 
  9. ^ Ho, Justin (21. oktober 2020). «Satirist Tom Lehrer has put his songs into the public domain». Marketplace (på engelsk). 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tom_Lehrer&oldid=24387190»