Hopp til innhold

Tindved

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tindved
Nomenklatur
Hippophae rhamnoides
L., 1753
Populærnavn
tindved
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenRoseordenen
FamilieSølvbuskfamilien
SlektTindvedslekta
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: tempererte regioner i Europa og Asia

Tindved (vitenskapelig navn Hippophae rhamnoides, dansk og svensk: havtorn) er en plante i tindvedslekten. Den finnes viltvoksende i Europa, Sentralasia, i sørlige deler av Russland og vestlige deler av Kina. I Norge finnes den viltvoksende hovedsakelig rundt Trondheimsfjorden og nordover til Ullsfjorden i Troms, men med spredte forekomster fra Østfold langs hele kysten, og noen steder innlands. Primært vokser tindved på havstrand, men kan også forekomme i rasmark og i kalkrik jord. Planten kalles også tinne, tinnan, tinnved, tornan, tørn, tørri, tænnved og støggved og navnet kommer fra den harde veden som gjør den særlig egnet til rivetinder.

Den har spiselige bær som inneholder organiske syrer, garvestoffer, eterisk olje, flavonglykosidet quercetin, provitamin A og vitaminene B kompleks, store mengder vitamin C og E. Videre betydelige mengder med mineraler som svovel, selen, sink og kopper.

Jus av tindvedfrukter var en del av kostholdet for russiske kosmonauter, og de brukte en krem med olje fra fruktene for å beskytte seg mot kraftig stråling fra sola. I Kina finnes det mer enn 200 medisinske og kosmetiske produkter med tindved.

Tindved er en pionerplante. Rotsystemet er svært omfattende og kan sende opp nye skudd mange meter fra morplanten. Røttene har knoller med mikroorganismer (strålesopp) som kan ta opp nitrogen direkte fra lufta, og som bidrar til at planten kan vokse på svært næringsfattige voksesteder. Tindved kan derfor vokse i ren sand, selv om den liker seg best på kalkholdig grunn.

Det gjøres forsøk på Statens Forsøksgard på Njøs i Leikanger med sikte på effektiv dyrking og høsting av tindved.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]