Hopp til innhold

Steinar Lem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Steinar Lem
Født9. mai 1951Rediger på Wikidata
Oslo
Død28. apr. 2009[1]Rediger på Wikidata (57 år)
Oslo
Kreft
BeskjeftigelseSkribent Rediger på Wikidata
EktefelleGunn Hild Lem (ukjent–2009) (avslutningsårsak: personens død)
NasjonalitetNorge
UtmerkelserTarjei Vesaas' debutantpris (1973)
Årets europeer (2006)

Steinar Henning Lem (1951–2009) var en norsk miljøverner, forfatter og mangeårig talsmann for organisasjonen Framtiden i våre hender. Han var i løpet av sitt voksne liv både informasjonsmedarbeider, informasjonsleder og talsmann for organisasjonen. Lem var i forbindelse med sitt virke i organisasjonen særlig kritisk til «vekstsamfunnet», og brukte det meste av sitt voksne liv til å sette et kritisk søkelys på det. Han utgav flere bøker, både skjønnlitteratur og sakprosa. Han debuterte som forfatter i 1973 (22 år gammel) med den skjønnlitterære boka Signaler, og allerede her kom hans kritiske holdning til «vekstsamfunnet» til syne. Han ble for denne boka belønnet med Tarjei Vesaas' debutantpris.

Lem markerte seg som en sterk kritiker av den rike vestlige verdens forbruk, og dens stadige mål om økonomisk vekst[2], og mente at den økonomiske kløften mellom den rike og den fattige verden må minskes og at norsk bistand til den tredje verden bør økes.[3] Han markerte seg også som en dyreverner og mente at det burde være et sterkere vern av rovpattedyr i norsk fauna.[4][5][6] Rent konkret for Norges vedkommende uttrykte han flere ganger at bensinprisene burde bli betraktelig høyere og man burde øke skattetrykket i Norge.[7][8]

Politisk aktivitet

[rediger | rediger kilde]

Lem ble medlem av Framtiden i våre hender fra midten av 1970-årene og har siden slutten av 1980-årene markert seg i en rekke debatter i norske medier om miljøvern. Han var første gang på TV i 1976 da han ble intervjuet på gata i Oslo mens han delte ut plansjer for Framtiden i våre hender. Han markerte seg med radikale politiske meninger tidlig, og i forbindelse med et VG-intervju fra 1974 uttalte han at vårt nåværende kapitalistiske samfunnssystem måtte bort, på grunn av økonomisk undertrykkelse i den tredje verden. Han uttalte videre at «I de vestlige land fører systemet til kulturell undertrykkelse. Det skaper mennesker som er – indre sett – innholdsløse. Eller fylt av angst, som igjen må døyves av et vanvittig konsum av ting og en like så umenneskelig underholdning».[9]

Lem var engasjert på nei-sida under EU-avstemningen i Norge i 1994, men har i ettertid snudd og stilt seg positiv til norsk EU-medlemskap med det argument at EU fører både en bedre miljøpolitikk og solidaritetspolitikk enn Norge. Han uttalte i et intervju at han ble lurt av propagandaen til Nei-sida på 90-tallet. Dette endrede syn kom første gang til uttrykk i boka Det lille livet fra 2005.[10]

Lem kom ved flere anledninger med sterke kritiske innspill overfor Fremskrittspartiet og det han mente var partiets mangel på miljøpolitikk og benektelse av at klimaproblemet er menneskeskapt, samt at han flere ganger kritiserte deres positive holdning til forbruksvekst og lave bensinpriser.[11][12] Han kritiserte også Arbeiderpartiet for å ikke ha tatt klimatrusselen alvorlig nok.[13]

Lem ble fra flere hold (særlig på 2000-tallet) kritisert for å være for negativ i sine utspill rundt klodens og menneskehetens overlevelse. I 2007 ble både han og Framtiden i våre hender kritisert av klimaforsker Pål Prestrud som i en artikkel i Dagbladet uttalte at «Framtiden i våre henders mas om å reise mindre og spise mindre kjøtt kan gjøre folk apatiske og skade kampen mot klimaendringene».[14]

I desember 2007 viste NRK2 en dokumentar om Steinar Lems liv under tittelen miljøprofiler.[15]

Helt mot slutten tok Lem et kraftig oppgjør med norsk innvandringspolitikk: «Den norske kulturen er truet. De nærmeste 50 årene vil vi se store endringer i takt med at vi stadig får en større ikke-norsk befolkning. Våre verdier vil bli satt under sterkt press», og med det han oppfattet som ensretting i samfunnsdebatten på dette området. «Sannheten er at hvis jeg ikke hadde vært alvorlig kreftsyk og vært i jobb, kunne jeg ikke skrevet dette».[16][17]

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Lem ga i 1973 ut tekstsamlingen Signaler, et verk han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Han skrev fire skjønnlitterære bøker og tre faglitterære bøker.

Lem hadde nordisk hovedfag fra Universitetet i Oslo. Han var informasjonskonsulent i Samferdselsdepartementet i en kort periode midt på 1980-tallet før han gikk inn i Framtiden for våre hender som heltidsansatt like etter.

Personlige forhold

[rediger | rediger kilde]

Med sin kone Gunn Hild Lem hadde Steinar Lem tvillingdøtre (f. 2003).[18]

I mars 2009 ble det kjent at han hadde kreft og, ifølge ham selv, maks ett år igjen å leve.[19] Han døde av kreft 28. april 2009, og ble begravet fra Trefoldighetskirken.[20]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Signaler – tekstsamling (1973)
  • Utenfor bymuren – noveller (1975)
  • Motlys – roman (1977)
  • Grenseovergang – roman (1979)
  • Bjørneboes menneskesyn i Frihetens øyeblikk – avhandling (1981)
  • Den tause krigen (1994)
  • Det lille livet (2005)

Priser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.vg.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dagbladet.no «Evig forbruksvekst?»
  3. ^ Dagbladet.no «Antirasisme i svart og hvitt»
  4. ^ «Aftenposten.no «Mer om ulv og sterke følelser»». Arkivert fra originalen 27. juni 2007. Besøkt 18. desember 2007. 
  5. ^ S. Lem (25. februar 2003). «Med norsk særrett til å utrydde?». VG.no. Besøkt 16. mai 2020. 
  6. ^ «Dagbladet.no «Gaupejakt og rovdyrslakt»». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 18. desember 2007. 
  7. ^ «Dagbladet.no «Øk skattetrykket!»». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 18. desember 2007. 
  8. ^ Dagbladet.no «Norges overflod»[død lenke]
  9. ^ «Filosofistudent med bok-pris». VG. 18. februar 1974. Besøkt 7. april 2009. 
  10. ^ «Framtiden i våre hender». Framtiden.no. Besøkt 16. mai 2020. 
  11. ^ Fremtiden i våre hender
  12. ^ Dagbladet.no «Carl I. Hagen og vulkanene»
  13. ^ Dagbladet.no «Det Stoltenberg ikke nevner» Nettavisen.no «Klimaplanen basert på en bløff » Arkivert 4. mai 2009 hos Wayback Machine.
  14. ^ «Dagbladet.no Norges fremste klimaforsker om Steinar Lem: - Skyter seg i foten». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 17. desember 2007. 
  15. ^ NRK «Framtidas talsmann» [død lenke]
  16. ^ Thorenfeldt, Gunnar (15. april 2009). «Mener norsk kultur er truet av muslimer». Dagbladet.no (på norsk). Besøkt 16. mai 2020. 
  17. ^ HRS. «Hvorfor innvandringen må begrenses». Human Rights Service. Besøkt 16. mai 2020. 
  18. ^ Lie, Øystein (16. mai 2020). «Gunn Hild Lem ble enke og alenemor 33 år gammel». NRK. Besøkt 16. mai 2020. 
  19. ^ «Døden er neppe slutten». Kjendis.no. 28. mars 2009. Arkivert fra originalen 30. mars 2009. Besøkt 28. februar 2009. 
  20. ^ Steinar Lem ble begravet 8. mai Arkivert 14. mai 2009 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Nett-TV

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Erling Pedersen 		Vinner av Tarjei Vesaas' debutantpris
 Neste mottaker:
Karin Mathisen (Karin Fossum)
Forrige mottaker:
Ronald Rindestu 		Årets europeer
 Neste mottaker:
Paal Frisvold


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Steinar_Lem&oldid=24738165»