Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
| Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet | |||
|---|---|---|---|
| DSA | |||
 DSA holder til i lokaler på Grini i Bærum | |||
| Type | Norsk direktorat | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | 1993 | ||
| Org.nummer | 867668292 | ||
| Direktør | Per Strand | ||
| Hovedkontor | Bærum | ||
| Underlagt | Helse- og omsorgsdepartementet | ||
| Ansatte | 122 (2014)[1] | ||
| Nettsted | www.dsa.no (no) | ||
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), tidligere Statens strålevern, er et direktorat for Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet, og har oppdrag på vegne av og understøtter andre departementer ved behov. DSA er fag- og forvaltningsmyndighet på området strålevern, atomsikkerhet og ikke-spredning, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.
DSA er øverste atomsikkerhetsmyndighet i Norge, og er innstillende fagmyndighet til konsesjon for nukleære anlegg (Helse- og omsorgsdepartementet) og ved anløp av allierte reaktordrevne fartøy (Forsvarsdepartementet).
Den 1. januar 2019 endret Statens strålevern navn til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).[2]
Organisasjon
[rediger | rediger kilde]Statens strålevern ble opprettet i 1993 etter sammenslutningen av Statens atomtilsyn og Statens institutt for strålehygiene.
DSA har rundt 120 ansatte. Hovedkontoret ligger i Bærum, i tillegg har Strålevernet en miljøenhet i Tromsø og en beredskapsenhet i Sør-Varanger. Etaten ledes av direktør Per Strand.
Fra 1. januar 2016 ble Statens strålevern en etat i Helsedirektoratet. I februar 2017 fremmet imidlertid Erna Solbergs regjering forslag om å reetablere Statens strålevern som en selvstendig etat.[3] Statens strålevern ble gjenopprettet som selvstendig etat 1. juli 2017.[4]
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet består av fire fagavdelinger fordelt på totalt 11 seksjoner, samt kommunikasjon og administrasjon og drift.
DSAs virksomhet
[rediger | rediger kilde]Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet arbeider for å redusere negative følger av stråling. DSA utøver sitt samfunnsoppdrag bl.a. ved å forvalte regelverk, føre tilsyn, veilede, informere, gi råd og forvalte kunnskap.
Atomenergilovens områder
[rediger | rediger kilde]DSA skal påse at sikkerheten ved de nukleære anleggene i Norge blir ivaretatt av Institutt for energiteknikk og at en dimensjonerende trusselvurdering blir grunnlaget for ytterligere sikkerhetstiltak.[5] DSA skal påse at sikkerheten og beredskapen blir ivaretatt ved det økende antall anløp av reaktordrevne fartøy.
Strålevernlovens områder
[rediger | rediger kilde]DSA skal sikre riktig bruk av stråling og forebygge uønskede hendelser med strålekilder. Tilknyttet dette skal direktoratet ha god oversikt over strålekilder og bruk. DSA skal bidra til rett pasient til rett undersøkelse og behandling, til rett tid og rett dose. Videre skal DSA ha god oversikt over alle dosebidrag i befolkningen og aktivt bidra til deling av kunnskap og informasjon, nasjonalt som internasjonalt.
DSA har også ansvar for et landsdekkende nettverk av målestasjoner som kontinuerlig måler radioaktivitet i omgivelsene, og varsler hvis nivåene stiger. Nettverket gir ansvarlige myndigheter tidlig informasjon hvis et radioaktivt utslipp kommer over Norge.[6] Strålevernet har et velutviklet laboratorium for analyser av alfa-, beta- og gammastråling og UV-stråling fra sol og i solarier. Laboratorievirksomheten (inkludert et mobilt laboratorium samt laboratorier på Østerås, i Tromsø og på Svanhovd) er en viktig del av beredskapen ved atomhendelser.[7]
I samarbeid med landets kommuner har DSA kartlagt radonbelastningen i norske boliger og en del offenentlige bygg.[8] Resultatene finnes, dels som kartløsning der kartleggingen er finmasket nok (mest utsatte områder), på DSAs nettsted.
DSA forvalter også standarddosimetrien i Norge. I tillegg godkjenner direktoratet solarier og rør og støtter til kommunene ved kommunalt tilsyn med solarier.[9]
Forurensingsloven
[rediger | rediger kilde]Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet er Klima- og miljødepartementets direktorat på området radioaktiv forurensing og radioaktivt avfall, herunder beredskap mot akutt forurensning. DSA skal sikre forvaltning og gjennomføring av Forurensningsloven på sitt område gjennom tilsyn, håndheving og informasjon.
Utenriksdepartementet
[rediger | rediger kilde]DSA bistår Utenriksdepartementet i det internasjonale arbeidet for å fremme atomsikkerhet, kjernefysisk trygghet, nedrustning og ikke-spredning samt i arbeidet med eksportkontroll på det nukleære området. De ivaretar løpende internasjonale rådgivnings- og utviklingsoppgaver. I dette inngår samarbeidet med Russland og Ukraina om atomsikkerhet, i tråd med Regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet og miljø.
Atomberedskap
[rediger | rediger kilde]DSA har ansvaret for oppbygging og vedlikehold av atomberedskap i Norge. Forebygging av ulykker og hendelser ved atominstallasjoner bidrar til å redusere risiko for helse- og miljøkonsekvenser. Myndighetenes ansvar for håndtering av den akutte fasen etter en ulykke ivaretas av Kriseutvalget for atomberedskap, som ledes av DSA. Strålevernet er også sentral i arbeidet for å forebygge ulykker gjennom handlingsplan for atomsikkerhet og miljø i nordområdene, som i første rekke er innrettet mot Nordvest-Russland.
Overvåkning
[rediger | rediger kilde]DSA overvåker årlig natur, matvarer og stråledoser til befolkningen for å kartlegge konsentrasjonene av radioaktivitet og følge utviklingen over tid. Strålevernet deltar i overvåkningsprogrammer for marin og terrestrisk overvåkning. Strålevernet overvåker ultrafiolett stråling fra solen. Et UV-nettverk gir data for langtidstrender overfor miljø- og helsemyndigheter. tlige bygg. Resultatene finnes, dels som kartløsning der kartleggingen er finmasket nok (mest utsatte områder), på strålevernets nettsted.
Kunnskap
[rediger | rediger kilde]DSA er involvert i en rekke forskningsprosjekter – EU-prosjekter, nordiske og nasjonale prosjekter. Prosjektene omhandler blant annet forskning på effekter av radioaktiv forurensning i miljøet, identifisering av områder som er sårbare for ulike kilder og ulykker, utvikling av modeller for spredning av radioaktiv forurensning i det marine miljø, vurdering av stråledoser til befolkningen, forskning på mobilstråling og mulige helseeffekter ved eksponering for elektromagnetiske felt.
Strålevern og atomsikkerhet er fagområder med stor internasjonal kontaktflate. Det er en økende grad av arbeidsdeling mellom ulike land, ikke bare gjennom internasjonalt koordinerte forskningsprogrammer, men også gjennom standarder og anbefalinger. Direktoratet er rådgivende etat til Utenriksdepartementet i saker som angår Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Antall ansatte ifølge Forvaltningsdatabasen.
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 14. august 2019. Besøkt 14. august 2019.
- ^ Statens strålevern reetableres som etat under Helse- og omsorgsdepartementet. Nyhet, Helse- og omsorgsdepartementet, 17. februar 2017. Besøkt 31. januar 2018.
- ^ «Statens strålevern gjenopprettes som selvstendig etat».[død lenke]
- ^ https://www.dsa.no/atomsikkerheit-og-kjernekraft
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. august 2019. Besøkt 14. august 2019.
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 14. august 2019. Besøkt 14. august 2019.
- ^ https://www.dsa.no/radon
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. august 2019. Besøkt 14. august 2019.