Hopp til innhold

Slottsfjellsmuseet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slottsfjellsmuseet
Hovedinngangen med kopi av stevnen på Osebergskipet.
PlasseringTønsberg, Vestfold fylke
TypeHistorisk museum, kulturhistorisk folkemuseum, friluftsmuseum
Etablert1939
Åpnet1939 som Vestfold Fylkesmuseum, fra 2009 del av Vestfoldmuseene IKS
Kart
Slottsfjellsmuseet
59°16′25″N 10°24′22″Ø
Nettstedhttps://vestfoldmuseene.no/slottsfjellsmuseet/

Slottsfjellsmuseet er et museum i Tønsberg i Vestfold fylke. Det ligger sentralt i byen, i landlige omgivelser ved foten av Slottsfjellet. Museet åpnet som Vestfold Fylkesmuseum i 1939, og ble en avdeling av Vestfoldmuseene IKS fra 2009. Slottsfjellsmuseet ligger i avdeling Kulturhistorie i Vestfoldmuseene, og avdelingsdirektør er Arild Braa Norli.

Museet og området rundt er et sammenhengende kulturmiljø som representerer byens lange historie, med blant annet byløkker, markering av teglovn fra middelalder og museets bygdeavdeling. Ruinparken på Slottsfjellplatået viser rester etter en av landets og Nordens største middelalderborger Tunsberghus. Det 27 meter lange hvalskjelettet i Hvalhallen, er verdens største bevarte skjelett.[1]

Slottsfjellsmuseet vil med tiden bli et sentralt middelaldermuseum hvor byens og Vestfolds historie sees i sammenheng med nasjonale og internasjonale interesser. Nye middelalderutstillinger vil inkludere byen og Slottsfjellet med Tallak og museumsområdet under slagordet «Med en levende middelalder inn i fremtiden».[2]

Utstillinger

[rediger | rediger kilde]
I Hvalhallen, som ble bygd i 1939, er det stilt ut en rekke hvalskjeletter etter hvalfangsten og hvalfangerne i distriktet, deriblant en rekordlang blåhval på 27 meter som ble fraktet fra Island i 1901.[1]

Utstillingene i museet presenterer Vestfolds kulturhistorie gjennom blant annet ressurstilgangen i naturen hjemme og ute. Særlig er det lagt vekt på hvalfangsten og sjøfarten, by- og bygdehistorien, andre verdenskrig i Vestfold og norsk borghistorie. Dessuten er Slottsfjellsmuseet ansvarsmuseum for middelalder, landbruk, folkekunst og såkalt «Vestfold-identitet».

Vestfoldtunet

[rediger | rediger kilde]
Kåpestabbur fra Fadum i Sem, nå på Slottsfjellsmuseet.

Tallak rett bak museumsbygningene ligger Vestfoldtunet, et friluftsmuseum med tilflyttede hus som sammen danner et stort gårdstun. Her er blant annet et loft fra middelalderen.

Flyfoto av Tønsberg ca. 1957 viser blant annet Slottsfjellet med ruinene etter middelalderborgen Tunsberghus[3] og Slottsfjellstårnet fra 1888, byens landemerke som huset Tønsberg museum 1894–1930.[4] Ellers sees pilarene etter det gamle museumshuset på fjellet som ble bygd 1899, og den påbegynte grunnmuren for Hvalhallen[1] ved Vestfold Fylkesmuseum som ble etablert i 1939. Også på bygdetunet på Tallak[5] nord for fjellet blir det reist hus.

Slottsfjellsmuseet ble opprettet i 1939 som Vestfold Fylkesmuseum.[4] Museet skiftet navn i 2009 etter en omstrukturering av museene i fylket og opprettelse av den nye overbyggende museumsinstitusjon Vestfoldmuseene IKS, et interkommunalt selskap.

Museet er fylkets eldste kulturhistoriske folkemuseum, og er arvtageren etter det gamle Tønsberg museum fra 1894 og Tønsberg sjøfartmuseum. Samlingene fra disse museene kom til å danne basis for det nye fylkesomfattende museet fra 1939.

Målsetningen har fra starten vært å gi økt forståelse for menneskers liv i Vestfold opp gjennom tidene, og hvordan historien er med på å forme lokalmiljøene.

Under middelalderdagene i juni 2010 ble museets nybygg åpnet.

Slottsfjellplanen 2011

[rediger | rediger kilde]

På Slottsfjellet i Tønsberg ligger ruinene etter borganlegget Tunsberghus. Det var kongesete og riksborg i perioden 1234-1503. Slottsfjellområdet er noe helt spesielt for Tønsberg i dag, som landemerke, historisk sted og del av byens skyline.

Borgen og området rundt er viktig for byutviklingen i Tønsberg. Høsten 2011 vedtok derfor fylkestinget i Vestfold, bystyret i Tønsberg og styret i Vestfoldmuseene IKS en helhetlig plan for utvikling av Slottsfjellområdet til glede for folk i og utenfor Tønsberg. Planens hele navn er Samordnet plan for bruk og utvikling av Slottsfjellområdet.

Planen beskriver hvordan Slottsfjellet skal utvikles til en middelalderpark for Tønsberg, regionen og hele Oslofjordområdet. Utviklingen skal foregå de nærmeste ti årene. Blant annet skal det lages arenaer for kulturarrangementer, og området skal forskjønnes. Av de mer ambisiøse tiltakene er å etablere en heis inne fjellet for å bedre tilkomsten for dem som ikke like lett kommer seg til platået på egen hånd. En ny seterkafé og flere aktivitetsarealer for barn og unge står også på ønskelisten.

I første runde ble fjellanlegget og hulene i fjellet åpnet, og vegetasjon og alleer beskjæres og opprustes.

  • Planens visjon er: Slottsfjellet middelalderpark, Tønsberg i hjertet av Norden.
  • Planens hovedmål er: Slottsfjellet oppleves som en helhetlig nordisk attraksjon.
  • Planens delmål er: Etablere infrastruktur for arenaformål, økt tilgjengelighet og bruk og bruke kultur og historie for å skape identitet gjennom stedsutvikling.

I september 2012 undertegnet partene bak planen en intensjonsavtale med Sparebankstiftelsen DNB med en varighet fra 2013–2022.[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Hvalhallen
  2. ^ «Slottsfjellsmuseet – Slottsfjellsmuseet». www.slottsfjellsmuseet.no. Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 30. november 2017. 
  3. ^ Gerhard Fischer: Berget - Borgen - Tunsberghus Arkivert 2010-06-24, hos Wayback Machine.
  4. ^ a b Erling Eriksen: Fjellet og museet Arkivert 2016-03-04, hos Wayback Machine.
  5. ^ «Vestfold-tunet på Tallak». Arkivert fra originalen 16. februar 2015. Besøkt 16. februar 2015. 
  6. ^ «Slottsfjellplanen – Slottsfjellsmuseet». www.slottsfjellsmuseet.no. Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 30. november 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

59°16'25.0"N 10°24'22.7"E