Slaget ved Denain

Slaget ved Denain ble utkjempet den 24. juli 1712, som en del av den spanske arvefølgekrigen, og resulterte i en fransk seier under marskalk Villars mot østerrikske og nederlandske styrker under Eugene av Savoie.

Opptakt

Eugene hadde krysset elven Scheldt med 105 000 mann med målet om å tvinge de 120 000 soldatene til Villars ut i kamp. Han marsjerte raskt til byen Denain, okkuperte den, og tok stilling på en høyde med Denain som forsyningsbase. Etter hemmelige ordre fra London ble de britiske soldatene, satt under kommando av hertugen av Ormonde, men etter kort tid ble de trukket ut og den allierte arméen forsvant.

Slaget

De franske soldatene var sørøst for le Cateau i Mazinghien. Etter å ha nøye utforsket fiendens sammensetning, valgte Villars å gå til angrep på Denain. Kavaleriet ble sendt for å ta de forskjellige broene som krysset elven Selle, som rant gjennom le Cateau mot nordvest, før den rant ut i Scheldt ovenfor Denain. I løpet av kvelden tok en avdeling også stilling rundt møllene ved Haspres, og blokkerte broen der. Om natten begynte infanteriet å marsjere mot styrkene til Eugene ved Landrecies (ved Sambre, nordøst for le Cateau). Som svar til denne trusselen forsterket Eugene Landrecies, men svekket samtidig den allierte høyreflanken (under Albemarle) som holdt Denain.

Ved daggry hadde Villars snudd linjen sin og rettet den mot Denain i tre rekker. Kl. 05.00 planla Villars og de viktigste løytnantene hans angrepet ved Avesnes-le-Sec, hvor de kunne se det omkringliggende lavlandet. Kl. 07.00 nådde de franske infanteristene Neuville-sur-Escaut og fikk ordre om å ta broene over Scheldt. Kl. 08.00 ble de allierte overrasket da de oppdaget at franskmennene var i området. Albemarle advarte Eugene, som på dette stadiet ikke var særlig urolig. Kl 13.00 utviklet angrepet seg til et angrep på palisadene i Denain. Franske opprørere med økser ledet infanteriet mot kraftig ild. Det allierte infanteriet, grepet av panikk, prøvde å flykte over møllebrua. Fylt av flyktende soldater kollapset broen og flere hundre infanterister druknet.

Eugene hadde reagert for sakte til å få styrkene sine over Scheldt ved Prouvy for å hjelpe Albemarle. Under prins de Tingry holdt de franske regimentene broen ved Prouvy mot flere østerrikske angrep, og til slutt, da dagen gikk mot slutten, sprengte franskmennene broen for å hindrene at den tilfalt fienden. På venstreflanken var Eugene derfor blokkert av Scheldt og kunne ikke gå til motangrep for å ta Denain tilbake.

Slaget så ikke umiddelbart ut til å være så avgjørende som det ble, siden det meste av arméen til Eugene fremdeles var intakt. Men uten Denain begynte den allierte stillingen å løse seg opp, og i løpet av de neste månedene hadde franskmennene tatt tilbake de fleste byene de hadde tapt året tidligere.

Kilder

Chandler, David G. Marlborough as Military Commander. Spellmount Ltd, (2003). ISBN 1-86227-195-X
Lynn, John A. The Wars of Louis XIV, 1667–1714. Longman, (1999). ISBN 0-582-05629-2