Signy Arctander
| Signy Arctander | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. okt. 1895[1] Bergen | ||
| Død | 23. sep. 1971[2][1] (75 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, statistiker, matematiker | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Sofus Arctander | ||
| Søsken | Ivar Arctander | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[3] | ||
| Utmerkelser | St. Olavs Orden | ||
Signy Anette Arctander (født 26. oktober 1895, død 23. september 1971) var en norsk statistiker og sjef for Statistisk Sentralbyrå 1960–1963.[4]
Familie og oppvekst
[rediger | rediger kilde]
Hun var datter av juristen Sofus Arctander (1845–1924) som var statsråd og fungerende statsminister. Han var av den slekten Arctander som kom fra Lødingen i nord.[5] Moren het Maren Sofie Aars (1849–1940) og var sønnedatter av prest og hoffpredikant Jens Aars (1779–1834) som også satt på Stortinget.
Signy ble født i Bergen, der faren siden 1890 hadde vært borgermester og stortingsrepresentant. I 1901 flyttet hun med familien til Kristiania, der faren hadde blitt tollskriver.[6]
Utdanning og studietid
[rediger | rediger kilde]Hun tok examen artium 1915 og ble cand.oecon. i 1919 ved Universitetet i Oslo. Signys bror Ivar Arctander (1885–1953) hadde ti år tidligere tatt den samme utdanningen.[7] I 1922 studerte hun statistikk i München og København med offentlig stipend.
I studietiden engasjerte Arctander seg i Kameratklubben, en idealistisk forening som arbeidet for forståelse mellom kvinnelige studenter og arbeiderkvinner, og hun var i en årrekke klubbens leder. Arctander ble tidlig med i Norsk forening for sosialt arbeid, og var blant annet med på å utarbeide Sosial håndbok for Norge i 1937.
Jobb og motstandskamp
[rediger | rediger kilde]
Fra 1920 og utover jobbet hun for Statistisk sentralbyrå, først som sekretær. I 1937 startet hun oppdraget med å kartlegge hushjelpenes arbeidsvilkår.[8]
Under andre verdenskrig ble hun vervet til illegalt motstandsarbeid av SSBs direktør Gunnar Jahn, hvilket førte til at hun i 1944 ble arrestert og plassert på Grini der Jahn også satt. Der satt hun fram til frigjøringen.
I 1946 ble hun forfremmet til byråsjef og fikk medlemskap i Statens lønnskomité og Likelønnskomitéen av 1949.[9] I 1955 ble hun underdirektør, noe hun var fram til hun gikk av med pensjon i 1965. Mens direktør Petter Jakob Bjerve (1913–2004) satt på Stortinget, var hun konstituert direktør fra 1960 til 1963.[10] Hun var da den høyeste plasserte norske kvinnelige tjenestemann.[6]
Hun skrev flere avhandlinger som sosiale emner og var norsk representant i Nordisk ekspertkommisjon for samordning av lønnstatistikken, samt styremedlem i Norsk forening for sosialt arbeid og Norsk statistisk forening. I en årrekke satt hun i det rådgivende utvalg for Sentralpasskontoret.[11]
Den 9. januar i 1966 ble hun utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for «fortjenstfullt arbeid på sosialstatistikkens område».[12]
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]I en redaksjonell omtale i Aftenposten 24. oktober 1970 i forbindelse med hennes 75-årsdag, ble Signy Arctander omtalt slik (utdrag):
Signy Arctanders interesser er mangfoldige, og hennes arbeidskraft har vært noe helt enestående. Ved siden av sitt krevende virke i byrået har hun publisert en lang rekke skrifter, først og fremst om sosiale emner. (...) Signy Arctander kan Norge. I tall og i virkeligheten bak tallene. Hun har fulgt det statistisk, fra det tunge, gråtriste Fattig-Norge til dagens Industri-Norge, preget av vekst og fremgang. (...) Signy Arander har et lyrik sinn og et glimt i øyet som forteller at humor er en del av hennes utrustning.
Signy Arctander er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo, sammen med sine foreldre.
Arbeider
[rediger | rediger kilde]- Arctander, Signy (1928). Miljøforholdene i Oslo: en socialstatistisk studie. Oslo: I kommisjon hos Bjørnstad.
- Arctander, Signy og Dahlstrøm, Sigurd (1932). Hvordan går det våre vergerådsbarn?: en statistisk studie bygget på erfaringer fra Oslo vergeråd 1900-1928. Oslo: Norli.
- De sosiale forholds betydning for individets utvikling, i Sosialt arbeid 1932
- Kvinnelige akademikere i sosial forskning, i Kvinnelige studenter 1882–1932, 1932
- Arctander, Signy (1936). Vergerådsopdragelsen og dens resultater: sammenheng mellem anlegg, kår og utvikling. Oslo: Aschehoug.
- Arbeidsvilkår for hushjelp, 1937
- Kamerat-klubben 1912-1937. <Oslo>. 1937.
- Den sosiale forskning og kampen mot samfunnssykdommene, i R. Vogt (red.): Frihet – sannhet. Festskrift til Johan Scharffenberg, 1939
- Signy Arctander, Kvinnen i ervervslivet, i Statistiske meldinger nr. 12, desember 1952
- Sosialstatistikkens historie i Norge gjennom 100 år (1850-1950) =: The history of Social Statistics in Norway during 100 years (1850-1950). Oslo: Aschehoug. 1952.
- Foreløpige oppgaver over norges innførsel 1959 =: Imports to Norway 1959 : preliminary figures. Oslo: Statistisk sentralbyrå. 1960.
- Den offisielle statistikks historie 1–4, 1970–72
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Signy Anette Arctander, Norsk biografisk leksikon ID Signy_Arctander, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Signy_Arctander[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 1. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ At hun hadde mellomnavnet "Anette" er nevnt i Signy Anette Arctander, en slektsdatabase, vestraat.net, sist lest den 5. desember 2017.
- ^ Arctander i Store Norske Leksikon.
- ^ a b Signy Arctander i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Ivar Arctander fra lokalhistoriewiki.no, sist lest den 5. desember 2017.
- ^ Espen Søbue, Et halvt århundres ferd mot lov fra ssb.no, publisert den 20. september 2000, sist lest den 5. desember 2017.
- ^ Arctander, Signy i Hvem er hvem, 1948.
- ^ Kvinnelig sjef for Statistisk Sentralbyrå i Aftenposten den 21. april 1960.
- ^ Studenterne fra 1915, årbok.
- ^ Utregninger i VG den 12. januar 1966.