Shahrisabz
| Shahrisabz | |||
|---|---|---|---|
 Kok-Gumbaz-moskéen i Shahrisabz | |||
| Land |  Usbekistan | ||
| Provins | Qashqadaryo | ||
| Grunnlagt | 7. århundre f.Kr. (Julian) | ||
| Areal | 240 hektar | ||
| Befolkning | 100 300[1] (2014) | ||
| Bef.tetthet | 417,92 innb./hektar | ||
| Høyde o.h. | 622 meter | ||
 Shahrisabz 39°03′00″N 66°50′00″Ø | |||
Shahrisabz (også Shahr-e Sabz, med mange skrivemåter; fra persisk شهرسبز med betydningen «den grønne by»; eldre tider kjent som Kish eller Kesh; i antikken Nautaca) er en by i Usbekistan. Den ligger omkring 80 kilometer sør for Samarkand og er regionsenter i Qashqadaryo-regionen i det sørlige Usbekistan.[2]
Den økonomiske samarbeidsorganisasjonen (ECO) har valgt Shakhrisabz som sin turisthovedstad for 2024.[3]
Byen ligger omtrent 80 km sør for Samarkand, i en høyde av 622 moh. Befolkningen er 140 500 (2021).[4]
Historisk kjent som Kesh eller Kish, var Shahrisabz en gang en storby i Sentral-Asia og et viktig bysentrum i Sogdiana, en provins i Achaemenid-riket i Persia. Det er først og fremst kjent i dag som fødestedet til Turco-Mongol, erobreren Timur Lenk, fra 1300-tallet.[5]
Timur Lenks sommerpalass Ak Saray fra sist på 1300-tallet er et av byens severdigheter.
Den gamle bykjernen med sine mange bygninger fra Timurid-dynastiets tid er siden 2000 av UNESCO klassifisert som verdensarv.[6]
Historie
[rediger | rediger kilde]
Byen var tidligere kjent som Kesh eller Kish ("hjertebehaglig") og forsøksvis identifisert med den gamle Nautaca, er Shahrisabz en av Sentral-Asias eldste byer. Byen ble grunnlagt for mer enn 2700 år siden og utgjorde en del av Det persiske riket fra det 6. til 4. århundre f.Kr. Gjennom denne perioden var Kesh en viktig by i Sogdiana, en stor provins i riket. Byens murer ble reparert på denne tiden.[7] Det har vært kjent som Shahrisabz siden Timurid-tiden.[8]
Aleksander den stores general Ptolemaios fanget satrapen til Baktria og pretendent til den persiske tronen, Bessus. Dette var slutten på det en gang så store Akamenideriket. Aleksander den store valgte å tilbringe vintrene sine og møtte sin kone Roxanna i området i 328-327 f.Kr.
Mellom 567 og 658 e.Kr. betalte herskere av Kesh skatt til khaganene av tyrkiske og vest-tyrkiske khaganater. I 710 ble byen erobret av araberne[7] og etter den mongolske erobringen av Khwarezmia på 1200-tallet kom regionen under kontroll av Barlas-stammen.[9]
Som en del av det tyrkiske kaganatet
[rediger | rediger kilde]Fra 600- til 800-tallet var Kesh en del av de tyrkiske khaganatene. På 800-tallet var herskeren, malik av Khuzar (Kesh) Turk Subugra. Under Ton-Yabgu-Kagan (618-630) styrket tyrkernes sin makt i Sogdia. Felttog mot Tokharistan og Afghanistan utvidet statens grenser inn i det nordvestlige India. Ton-Yabgu Kagan gjennomførte administrative reformer og utnevnte sine representanter - tuduner - i regionene, inkludert Sogdia, til å overvåke og kontrollere. Det antas at han utstedte mynter med inskripsjonen "Tun yabgu kagan".
En eldgammel tyrkisk stamme var Khalaj-folket, som i tidlig middelalder bodde i Tokharistan – i moderne tid territoriene i det sørlige Usbekistan, Tadsjikistan og det nordlige Afghanistan.[10]
Turkerne i Sentral-Asia tilbad følgende guddommer: Tengri (himmelen), Umai (modergudinnen), Yer-sub (jordvann) og Erklig (helvetes herre), blant dem hadde Tengri den dominerende posisjonen. Tengri var den viktigste.[11]
Arabiske erobringer
[rediger | rediger kilde]Kesh ble erobret av araberne på 800-tallet. Under den arabiske invasjonen var Kashkadarya-dalen og spesielt Kesh episenteret for en anti-arabisk og anti-islamsk frigjøringsbevegelse ledet av Al-Muqanna, kjent i historien som "Revolt of the Men in White Clothes".
Motstanden førte til slutt til hovedstadens tilbakegang. I 701-704 var det kamper mellom tyrkere og arabere ved Nessef og Kesh.[12]
Under Samanide-dynastiet flyttet bylivet gradvis til sørvest for gamle Kesh, stedet for den store landsbyen Barknon.
Karakhanid-epoken
[rediger | rediger kilde]I 1038 tok Ibrahim ibn Nasr, sønn av erobreren av Transoxiana, Chaghaniyan, og herfra han invaderte sentrale Transoxiana. I 1040 erobret han Kesh.
På 1000-tallet hadde Karakhanid-staten et litterært språk som videreførte tradisjonene til gamle turkiske skrevne tekster. Det offisielle karakhanidspråket på 1000-tallet var basert på det grammatiske systemet til eldgamle Karluk-dialekter.[13] Islamisering av karakhanidene og deres turkiske undersåtter spilte en stor rolle i den kulturelle utviklingen av turkisk kultur. På slutten av 900- og begynnelsen av 1000-tallet ble Tafsir, en kommentar til Koranen, for første gang i historien til de tyrkiske folkene, oversatt til det tyrkiske språket.[14] En av de lærde på 1000-tallet Mahmud Kashgari la grunnlaget for turkisk lingvistikk. Han lister opp navnene på mange turkiske stammer i Sentral-Asia.
En av de kjente forskerne var historikeren Majid al-Din al-Surhakati, som skrev "Turkestans historie", som skisserte historien til Karakhanid-dynastiet.[15]
Under Karakhanidenes regjeringstid ble den nye hovedstaden i middelalderens Kesh endelig dannet. Under hegemoniet til Khwarazmshah-ene (begynnelsen av 1200-tallet), ble Kesh-Shakhrisabz først omsluttet av forsvarsmurer.
Moderne historie
[rediger | rediger kilde]Under andre verdenskrig, i 1942, ble 6. infanteridivisjon av den polske Anders' Army stasjonert og organisert i Shahrisabz, før den ble evakuert fra Usbekistan for å kjempe mot Nazi-Tyskland. Det er en polsk militærkirkegård i byen.[16]
Fødestedet til Timur
[rediger | rediger kilde]Kesh var fødestedet til Timur i 1336, til familien til en mindre lokal Barlas-høvding, og i løpet av de første årene av Timurid-dynastiet nøt byen hans betydelige beskyttelse. Timur betraktet Kesh som sin "hjemby" og planla at det til slutt skulle være stedet for graven hans.
Under hans regjeringstid flyttet imidlertid aktivitetssenteret til Samarkand i stedet. I Timur-tiden ble det bygget mesterverk av verdensarkitektur: Ak-Saray-palasset og Dorusiodat-minnekomplekset.[17]
Byen kjempet for autonomi under bukharisk styre og russerne hjalp den bukhariske emiren med å erobre byen i 1870.
Historiske steder
[rediger | rediger kilde]
Flere imponerende monumenter fra Timurid-dynastiet har gjort det mulig for den gamle delen av byen å bli skrevet inn på UNESCO verdensarvlisten. Ødeleggelsen av store områder i bybildet fra middelalderen i 2015 for å skape en park og turistfasiliteter har imidlertid ført til bekymring i UNESCO og konsekvensen kan være at oppføringen kan gå tapt.[18]
Timurs sommerpalass, det hvite palasset ble planlagt som det mest storslåtte av alle Timurs byggverk. Byggingen startet i 1380 av håndverkere som Timur hentet fra byen Khwarezm som nettopp var erobret. Dessverre er det bare bevart deler av de gigantiske porttårnene, som er 65 meter høye, og med blå, hvite og gullmosaikker. Over inngangen til Ak-Saray er det store bokstaver som sier: Hvis du utfordrer vår makt – se på bygningene våre!
- Kok Gumbaz-moskeen / Dorut Tilovat (Dorut Tilavat) Complex
En moske bygget i 1437 av Ulugh Beg til ære for hans far Shah Rukh. Navnet betyr "Blue Dome". Rett bak Kok Gumbaz-moskeen ligger det såkalte "Meditasjonshuset", et mausoleum bygget av Ulugh Beg i 1438, men tilsynelatende aldri brukt til begravelser.
- Hazrat-i Imam Complex'
Øst for Kok Gumbaz er et annet mausoleumskompleks kalt Dorus-Saodat' (Sete for makt og kraft), som inneholder graven til Jehangir, Timurs eldste og hans favorittsønn. Den tilstøtende moskeen sies å huse graven til en aktet imam Amir Kulal fra 800-tallet.
- Timurs grav
Bak Hazrat-i Imam Emsemble er en bunker med en dør som fører til et underjordisk kammer, som ble oppdaget av arkeologer i 1943. Rommet er nesten helt fylt med en enkelt steinkiste, der inskripsjoner indikerer at det var beregnet på Timur. Erobreren ble imidlertid gravlagt i Samarkand, ikke i Shahrisabz, og på mystisk vis inneholdt graven hans i Shahrisabz to uidentifiserte lik.
Av interesse er også et bad fra middelalderen og en basar fra 1700-tallet.
- Museum Shahrisabz museum for historie og materiell kultur er også et sted verdt å besøke.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.citypopulation.de/Uzbekistan.html.
- ^ «Classification system of territorial units of the Republic of Uzbekistan» (på usbekisk og russisk). The State Committee of the Republic of Uzbekistan on statistics. juli 2020.
- ^ «ECO declares Shakhrisabz as its tourism capital for 2024». Daryo.uz (på engelsk).
- ^ -aholisi-soni.pdf «By- og landbefolkning etter distrikt» Sjekk
|url=-verdien (hjelp) (PDF). Qashqadaryo regionale statistikkavdeling. - ^ Pickett, James (2018). «Skrevet i innlevering: Revurdering av suverenitet through a Forgotten Eurasian Dynasty». The American Historical Review. 123 (3): 819. doi:10.1093/ahr/123.3.817. «Nå en provinsby i den moderne delstaten Usbekistan, Shahrisabz huskes først og fremst som fødestedet til Timur – hvis det i det hele tatt huskes.»
- ^ «Historic Centre of Shakhrisyabz». UNESCO. Besøkt 25. februar 2023.
- ^ a b Pavel Lurje, (2009), 'KEŠ ' Encyclopaedia Iranica (online)
- ^ uzbekistan/center/shahrisabz/ «Shahrisabz Travel Guide» Sjekk
|url=-verdien (hjelp). Caravanistan (på engelsk). 13. april 2021. Besøkt 13. april 2021. - ^ B.F. Manz, The rise and rule of Tamerlane, Cambridge University Press, Cambridge 1989, s. 156–7
- ^ Bartold V. В., Сочинения т.5.М.,1968
- ^ Стеблева И. В. Til gjenoppbyggingen av det gamle turkiske religiøst-mytologiske systemet // Тюркологический сборник 1971 года. M., 1972
- ^ Табари. Historie — Т., 1987 год, с. 85
- ^ ИСТОРИЯ И КУЛЬТУРА ТЮРКОВ В ЛИТВ Samling av vitenskapelige artikler fra den internasjonale konferansen. Vilniaus universiteto leidykla VILNIUS 2014, с.157-160
- ^ Боровков, А.К. Leksika sredneasiatskogo tefsira: XII-XIII вв. М., 1963
- ^ Introduksjon til The Jawami u'l-hikayat wa Lawami'ur- riwayat av Sadidu'u-din Muhammad al-Awfi av Muhammad Nizamu'd-din. London: Luzac & Co, 1929
- ^ Ziółkowska, Ewa (2002). "Polskie groby w Uzbekistanie i Kazachstanie. W 60. rocznicę polskiego wychodźstwa z ZSRR". Wspólnota Polska (in Polish). No. 3–4 (116–117). p. 65. ISSN 1429-8457.
- ^ Golombek, L. Wilber, D. The Timurid Architecture of Iran and Turan. Vol 1. Princeton, N.J.: Princeton University Press. 1988
- ^ Synovitz, Ron (28. mars 2017). -uzbek-city-unesco-status-at-risk/28392139.html «Bulldozing History» Sjekk
|url=-verdien (hjelp). Radio Free Europe/Radio Liberty.
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Shahrisabz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- UNESCO, Silk Roads
