Rorbu

Rorbu er en sesongbolig for fiskere, gjerne lokalisert til et fiskevær. Rorbuer var særlig viktige den gang da fisket ble drevet fra åpne båter, og fiskebåten ikke hadde plass til også å brukes som bolig. Til ei rorbu hørte sengeplasser for et båtlag, plass til matlaging og rom for å lagre alt nødvendig av redskap og annet utstyr. Rorbua var plassert på land, men nær ved sjøen. Det var viktig at utstyr kunne løftes rett fra båten og inn i hus. ^[1]

Rorbuer brukes fremdeles i dag av sjarkfiskere som deltar i Lofotfisket.

Rorbuene i fiskeværa kunne tilhøre fiskerne selv, eller de kunne tilhøre væreieren.

Rorbuer og fiskevær var knyttet til de store regelmessige sesongfiskeriene, først og fremst til fisket etter skrei fra Sunnmøre og nordover.

Sildefisket var mer uregelmessig, på den måten at silda tok land ulike steder til ulike tider og dette ga ikke insitament til å bygge rorbuer. Sildefiskerne søkte i større grad ly der det var å finne, eller de hadde et eget fartøy med til overnatting, ei "losjamenta". Dette var gjerne ei gammel skøyte.

Sesongbolig med mange navn

Rorbu er et nordnorsk begrep for en sesongbolig for tilreisende fiskere. På Romsdalskysten eksisterer det samme fenomenet i fiskeværa, men sesongboligene gikk under betegnelsen fiskarstove. I Hordaland ble betegnelsen fjæremannshus brukt, og i innlandet finnes fiskebuer ved enkelte innsjøer, bl.a. Femunden.

Betegnelsen rorbu er i dag velkjent over hele kysten, langt ut over der begrepet opprinnelig hørte hjemme. Reiselivsfolk har etablert tilbud om rorbuferie på steder langt sør for der rorbuene fantes og stadig eksisterer som kulturminner.

Rorbua blir turistanlegg

I dag tilbys mange steder rorbuferie i «rorbuer» med høy standard, moderniserte eller nybygde, enkeltstående eller samlet i større turistanlegg. Standarden i noen av disse tilsvarer vanlig hotellstandard: Flislagte bad, toalett, kjøkken, peis, flatskjerm. Likheten med de opprinnelige rorbuene er først og fremst beliggenheten og eksteriøret med karakteristisk plassering på peler helt nede i fjæra. Det man ikke lenger trenger å ta hensyn til er havna; at fiskebåter skal kunne legge til og laste og losse fiskeredskaper m.m. Derfor er det bygd nye rorbuanlegg på steder der autentiske rorbuer aldri ville bli plassert.

Begrepet "rorbu" er kjent blant utenlandske turister. Derfor benyttes begrepet i forbindelse med turistanlegg i dag langt sør i landet, der rorbuer knapt har eksistert.

Referanser

^ Vea, Jan (1980). Rorbudrift og rorbuforhold i Lofoten ca. 1880-1940. Bodø: Nordland distriktshøgskole.

Se også

Eksterne lenker

(en) Rorbu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Vea, Jan (1980). Rorbudrift og rorbuforhold i Lofoten ca. 1880-1940. Bodø: Nordland distriktshøgskole.

[1] Vea, Jan (1980). Rorbudrift og rorbuforhold i Lofoten ca. 1880-1940. Bodø: Nordland distriktshøgskole.

[1]