Relé

«Relé» har flere betydninger.

Relé med vekselkontakt. Spolen ligger inni den gule sylinderen; den mekaniske hengselen er ikke vist, heller ikke hullet i den venstre kontakten

Et relé er en elektrisk komponent som fungerer som en strømbryter. Det kan brukes til å kontrollere en elektrisk strøm, gjerne mye større enn den som blir tilført reléspolen, eller – sammen med flere andre reléer – til å lage en logisk styring.

Releer brukes der det er nødvendig å styre en krets med et uavhengig laveffektsignal, eller hvor flere kretser må styres av ett signal. Reléer ble først brukt i langdistanse telegrafkretser som signalrepeatere: de oppdaterer signalet som kommer inn fra en krets ved å overføre det til en annen krets. Reléer ble mye brukt i telefonsentraler og tidlige datamaskiner for å utføre logiske operasjoner.

Den tradisjonelle formen for et relé bruker en elektromagnet for å lukke eller åpne kontaktene, men andre driftsprinsipper har blitt oppfunnet, for eksempel i solid-fase reléer som bruker halvlederegenskaper for kontroll uten å stole på bevegelige deler. Releer med kalibrerte driftsegenskaper og noen ganger flere driftsspoler brukes for å beskytte elektriske kretser mot overbelastning eller feil; i moderne elektriske kraftsystemer utføres disse funksjonene av digitale instrumenter som fortsatt kalles beskyttelsesreléer.

Låsende reléer krever bare en enkelt puls med kontrollkraft for å betjene bryteren vedvarende. En annen puls påført et andre sett med kontrollterminaler, eller en puls med motsatt polaritet, tilbakestiller bryteren, mens gjentatte pulser av samme type ikke har noen effekt. Magnetiske låsereléer er nyttige i applikasjoner når strømavbrudd ikke skal påvirke kretsene som reléet styrer.

Historie

Amerikaneren Joseph Henry, bildet er fotografert mellom 1865 og 1878.

I 1809 designet Samuel Thomas von Sömmerring et elektrolytisk relé som en del av sin elektrokjemiske telegraf.

Kun elektriske reléer startet som en ytterligere forbedring av telegrafer, med den amerikanske vitenskapsmannen Joseph Henry som ofte sies å ha oppfunnet reléet i 1835 for å forbedre sin versjon av den elektriske telegrafen, utviklet tidligere i 1831.

Et offisielt patent ble imidlertid ikke utstedt før i 1840 til Samuel Morse for telegrafen hans, som nå kalles et relé. Den beskrevne mekanismen fungerte som en digital forsterker som gjentok telegrafsignalet, og tillot dermed signaler å forplante seg så langt som ønsket.

Ordet relé dukker opp i sammenheng med elektromagnetiske operasjoner fra 1860 og utover.

Virkemåte

Et mekanisk relé består av en elektromagnet som, når den blir tilført elektrisk strøm, trekker til seg en jernbit (ankeret) som har mekanisk forbindelse med reléets kontaktsett. Når strømmen gjennom spolen blir avbrutt sørger fjæringen i beinet til en eller flere av de midterste kontaktsettene til at kontaktsettet kommer tilbake til normal posisjon. Mange reléer har en fjær som hjelper til å trekke relèet tilbake til normal posisjon.

Bruksområder

• Forsterke et digitalt signal.
• Logiske funksjoner. For eksempel: OG, to eller flere normalt åpne kontakter som er koblet i serie. ELLER, to eller flere normalt åpne kontakter som er koblet i parallel. NOG og NELLER kan opnås ved å bruke normalt stengte kontakter.
• Tidsrelé, for å forsinke en start eller stopp av noe.

Se også

• Kontaktor
• Programmerbar logisk styring