Astronomi er en av de eldste vitenskaper. Tidlige sivilisasjoners astronomer utførte metodiske observasjoner av nattehimmelen, og kulturgjenstander tilknyttet astronomi fra enda tidligere tider er funnet. Det var imidlertid med oppfinnelsen av teleskopet på begynnelsen av 1600-tallet at faget utviklet seg til en moderne vitenskap. Historisk sett har astronomi innbefattet disipliner så forskjellige som astrometri, stjernenavigasjon, observasjonell astronomi, utvikling av kalendre, og også astrologi, men profesjonell astronomi betraktes ofte nå for tiden å være omtrent synonymt med astrofysikk.
Siden det 20. århundre har faget astronomi blitt splittet til observasjonelle og teoretiske grener. Observasjonell astronomi fokuserer på innhenting og analysering av data, hovedsakelig ved hjelp av elementære fysiske prinsipper, mens teoretisk astronomi forsøker å kaste lys over astronomiske objekter og fenomener ved hjelp av datamodeller og analytiske modeller. De to retningene kompletterer hverandre, da teoretisk astronomi forsøker å forklare observasjonelle resultater, observasjonell astronomi blir brukt for å bekrefte teoretiske resultater.
Asteroidebeltet (vist i hvitt) ligger mellom banene til Mars og Jupiter.
Asteroidebeltet er regionen i solsystemet som ligger omtrent mellom banene til planeteneMars og Jupiter. Beltet inneholder utallige irregulært formede legemer kalt asteroider eller småplaneter. Asteroidebeltet kalles også «hovedbeltet» siden det finnes andre asteroider som nærjordsasteroider og trojanske asteroider. Omtrent halvparten av den totale massen i beltet utgjøres av de fire største asteroidene: Ceres, 4 Vesta, 2 Pallas og 10 Hygiea. Disse har en gjennomsnittsdiameter på over 400 km, mens Ceres – asteroidebeltets eneste identifiserte dvergplanet har en diameter på ca. 950 km.
De gjenværende legemene varierer i størrelse helt ned til størrelser på støvpartikler. Materialet i asteroidebeltet er så spredt at utallige ubemannede romsonder har passert gjennom det uten kollisjoner. Kollisjoner mellom større asteroider forekommer imidlertid, og disse kan danne en asteroidefamilie der medlemmene har tilsvarende baneegenskaper og sammensetning. Slike kollisjoner produserer også et fint støv som danner en stor del av zodiakallyset. Enkeltasteroider i asteroidebeltet kategoriseres etter spekteret, og de fleste havner i tre hovedgrupper: karbonholdige (C-type), silikate (S-type) og metallrike (M-type-asteroide).
Cheomseongdae er et astronomiskobservatorium i Gyeongju i Sør-Korea. Cheomseongdae betyr tårnet for stjerneobservasjoner på koreansk. Cheomseongdae er et av Øst-Asias eldste fremdeles eksisterende observatorier i sitt slag og en av de eldste vitenskapelige installasjonene i verden. Den daterer seg tilbake til 7. århundre og til kongedømmet Silla og dets hovedstad som lå i Gyeongju. Cheomseongdae ble klassifisert som landets nasjonalskatt nr. 31 den 20. desember 1962. Ifølge Samguk Yusa ble Cheomseongdae konstruert under Dronning Seondeok (632-647) nær kongedømmets hovedstad. Tårnet består av 362 biter av granitt som noen mener skal representere månekalenderens 362 dager. Noen undersøkelser av tårnet har konkludert med at det finnes 366 steinerblokker.
Tycho Brahe var en dansk vitenskapsmann som grunnla den moderne observerende astronomien. Han ble født på Knudstrup (Knutstorp) slott utenfor Landscrone i det danske Skåne. Han vokste opp hos sin onkel Jørgen Brahe. Familien ønsket at han skulle bli opplært i jus og sendte ham på forskjellige læreanstalter fra han var tolv år gammel. Men selv ble han meget interessert i astronomi. Han viste også interesse for astrologi og alkymi. Frem til 1570 oppholdt Brahe seg stort sett i utlandet, særlig i Tyskland. I 1574 holdt han etter anmodning av kongen forelesninger ved universitetet i København om astronomi; fra 1576 fikk han fast understøttelse og store pengegaver. På øya Ven bygde Brahe slottet Uranienborg og observatoriet Stjerneborg, og arbeidet der ofte med sin søster Sophie Brahe som assistent.
Neptun er den åttende og ytterste planeten fra solen i vårt solsystem. Planeten er oppkalt etter Neptun, den romerske havsguden og er den fjerde største planeten etter diameter og den tredje største etter masse. Neptun har ca. 17 ganger større masse enn jorden og er noe mer massiv enn Uranus som har 15 ganger så stor masse som jorden, men ikke er så kompakt. I gjennomsnitt går Neptun i bane rundt solen i en avstand av 30,1 AE, omtrent 30 ganger avstanden mellom jorden og solen. Det astronomiske symbolet ♆ er en stilisert versjon av guden Neptuns trefork.
