Pietro Sigismondi
| Pietro Sigismondi | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. feb. 1908[1] Villa d'Almè | ||
| Død | 25. mai 1967 (59 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1930–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1967) Kongedømmet Italia (1908–1946) | ||
Pietro Sigismondi (født 23. februar 1908 i Villa d'Almè i provinsen Bergamo i Lombardia i Italia, død 25. mai 1967 i Roma) var en kurieerkebiskop i den katolske kirke, med posteringer aom apostolisk delegat i Afrika og deretter som sekretær for Kongregasjonen for Troens Utbredelse i Roma.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Han trådte i bispedømmet Bergamos presteseminar, der han blant sine lærere hadde Angelo Giuseppe Roncalli (den fremtidige pave Johannes XXIII). Han ble sendt til Roma, og nøt der godt av et stipend oppkalt etter Don Flaminio Cerasola, slik Roncalli også hadde gjort flere år tidligere, og han ble uteksaminert i teologi.[trenger referanse]
Prest
[rediger | rediger kilde]Pietro Sigismondi ble ordinert til prest den 15. august 1930 for bispedømmet Bergamo. Fra 1932 studerte han ved det pavelige diplomatakademi.[2]
Hans første postering var til Paris, som sekretær for den apostoliske nuntius i Frankrike, først erkebiskop Luigi Maglione, og deretter erkebiskop Valerio Valeri, begge fremtidige kardinaler.[trenger referanse]
I 1939 vendte han tilbake til Vatikanet og arbeidet, under Andre verdenskrig, ved den hellige kongregasjon for ekstraordinære kirkelige anliggender i Statssekreteriatet.[trenger referanse]
Titulærerkebiskop, apostolisk delegat til Belgisk Kongo og til Ruanda-Urundi
[rediger | rediger kilde]Den 16. desember 1949 utnevnte pave Pius XII ham til titulærerkebiskop av Neapolis in Pisidia og til apostolisk delegat til Belgisk Kongo og til Ruanda-Urundi.[3] Prefekten for kongregasjonen for troens utbredelse, kardinal Pietro Fumasoni Biondi, bispeviet ham 8. januar 1950; medkonsekratorer var sekretæren for kongregasjonen for troens utbredelse, erkebiskop Celso Costantini, og kuriebiskop Angelo Rotta i Statssekreteriatet.[trenger referanse]
Han bodde i nesten fem år i Léopoldville, og arbeidet blant annet med å øke antallet apostoliske vikariater og apostoliske prefekturer som Belgisk Kongo var delt inn i.[trenger referanse]
Congregatio de Propaganda Fide
[rediger | rediger kilde]Den 27. september 1954 utnevnte pave Pius XII ham som sekretær for Congregatio de Propaganda Fide. Allerede 9. desember samme år ble han også utnevnt til konsulent for Det Hellige Officium.[4] I løpet av de tretten årene, hvor han hadde stillingen som sekretær for ordinerte han til prester en rekke utenlandske seminarister som studerte i Roma, blant dem, den 11. desember 1957, i kapellet til Pontificio Collegio Urbano de Propaganda Fide både den ugandiske Emmanuel Wamala og japaneren Stephen Fumio Hamao, begge fremtidige kardinaler. Han deltok som medkonsekrator i tretti bispevielser, i mange tilfeller av misjonsbiskoper eller pavelige diplomater, og også av fremtidige kardinaler - Pietro Parente, Bernardin Gantin og Giovanni Benelli.[trenger referanse]
Pietro Sigismondi deltok i den andre, tredje og fjerde sesjon av Det andre Vatikankonsil, hvis forberedende kommisjon han hadde vært medlem av siden juli 1960.
Han døde den 25. mai 1967 i Roma i en alder av 59 år.[5]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Serafino Vannutelli (1834-1915) *1869
- Kardinal Domenico Serafini (1852-1918) *1900
- Kardinal Pietro Fumasoni Biondi (1872-1960) *1916
- Erkebiskop Pietro Sigismondi (1908-1967) *1950[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003108, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Pontificia Accademia Ecclesiastica, Ex-alunni 1900 – 1949» (på italiensk). Det pavelige diplomatakademi. Besøkt 13. mai 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XLII. 1950. s. 213, 274. Besøkt 13. mai 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XLVI. 1954. s. 749. Besøkt 13. mai 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LIX. 1967. s. 528. Besøkt 13. mai 2020. «Segretario della S. Congregazione «de Propaganda Fide»»
- ^ sigi, lest 4. august 2022