Peter Lynge Nissen
Peter Lynge Nissen | |||
---|---|---|---|
Født | 8. jan. 1924 | ||
Død | 20. okt. 2024[1] (100 år) | ||
Beskjeftigelse | Flyger, forretningsdrivende, flyvåpenoffiser | ||
Utdannet ved | Luftkrigsskolen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Legionær av Legion of Merit Deltagermedaljen Norsk Aero Klubbs hederstegn | ||
Troskap | Norge | ||
Våpenart | Luftforsvaret |
Peter Lynge Nissen (1924–2024) var en norsk flyger og forretningsmann, kjent som administrerende direktør i Widerøe 1981–1988.
Militærkarriere
[rediger | rediger kilde]Nissen tok examen artium i 1943. Siden dette var under den tyske okkupasjonen flyktet han fra Norge for å slutte seg til motstandsbevegelsen. Han reiste til England via Sverige i 1944 og sluttet seg til Luftforsvaret i eksil. Han ble dekorert med Deltakermedaljen og Legion of Merit. Nissen fortsatte i Luftforsvaret etter krigen og avla eksamen ved Luftkrigsskolen i 1951. Etter å ha vært skvadronsjef ved flere skvadroner, blant annet 335 skvadron 1961 og 1962, tjenestegjorde Nissen i 1963 som kontingentsjef for de norske styrkene som deltok i Kongokrisen. Nissen var deretter stasjonssjef ved Bardufoss flystasjon fra 1968 til 1973. Hans siste stilling i Luftforsvaret var som flyattasjé i Washington D.C. 1973 til 1975.[2]
Sivil karriere
[rediger | rediger kilde]I 1975 ble han sjef for det da nylig etablerte selskapet Offshore Helicopters, som fusjonerte med Helikopterservice i 1977. Han ble deretter administrerende direktør i Fred. Olsens Flyselskap 1977–1981. I 1982 overtok Nissen som administrerende direktør i Widerøe, en stilling han hadde til 1988. I hans tid i Widerøe inntraff en ulykke da et Twin Otter-fly havarerte nær Gamvik (Mehamn-ulykken). Alle 15 ombord mistet livet. I 1988 erklærte Nissen at ulykken var uoppklart.[3] I 2004 var han fortsatt av samme mening, til tross for at to tidligere undersøkelseskommisjoner hadde offentliggjort endelige svar.[4] Under Nissens tid i Widerøe ble også Twin Otter-flyene erstattet av Dash 7.[5]
1988–1994[6] arbeidet Nissen som daglig leder i Røde Kors Automatene der han hadde vært styremedlem fra 1981 og styreleder fra 1986.[2]
Organisasjoner
[rediger | rediger kilde]Han var president i Norsk Aero Klubb 1982–1990.[2] Nissen var også involvert i Foreningen det nasjonale flymuseum, og gikk imot etableringen av Norsk Luftfartsmuseum i Bodø.[7] Nissen bodde[når?] på Frogner,[2] men var per 2010 bosatt i Stavern.[trenger referanse] For sitt arbeide for klubben fikk han Norsk Aero Klubbs hederstegn i gull.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Våre Minnesider, «Peter Lynge Nissen | Minneside», verkets språk bokmål, utgitt 23. oktober 2024, besøkt 23. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Peter L. Nissen 70 år NTB 17. desember 1993
- ^ Hva hendte mellom Berlevåg og Mehamn 11. mars 1982? NTB 5. september 1988
- ^ Snefjellå, Svein (6. september 2004): Uvisstheten kan bli varig Avisen Nordland
- ^ Hansen, Lars Ditlev (16. februar 1988): Widerøes i turbulens. Aftenposten, s. 37
- ^ Jubilanter Aftenposten s. 19. 8. januar 2004
- ^ Guhnfeldt, Cato: Krever flymuseum i Sør-Norge. Aftenposten, s. 4