Personisme
Personisme betgner en utilitær moralfilosofi innen livssynshumanismen. Tankegangen er utarbeidet av den australske moralfilosofen Peter Singer, men begrepet er skapt av hans kritikere i deres analyser av Singers etikk.[1][2][3]
Begrepet personisme
[rediger | rediger kilde]Personismen skiller seg fra den tradisjonelle livssynshumanismen ved at den i stedet for å bruke mennesket som målestokk, anser et individs personlige egenskaper som målestokken til hvorvidt det individet er berettiget til menneskerettigheter. Tankegangen baserer seg på den kanadisk-amerikanske filosofen Michael Tooleys definisjon av begrepet "person": et individ som er i stand til å ønske å fortsette som et subjekt for erfaringer og andre mentale tilstander. Enkelte ikke-menneskelige dyr, som for eksmpel en primat, en gris eller en elefant, vil dermed kunne møte flere av kriteriene for å kunne defineres som en person og dermed ha større verdi og være berettiget til flere rettigheter enn et menneske som lider av alvorlig psykisk utviklingshemming eller et spedbarn, da de sistnevnte ikke vil ha noe begrep om sin egen fremtid, i motsetning til de førstnevnte. Filosofien fremstår som en av flere begrunnelser for Singers forakt overfor artssjåvinisme, da han mener mange andre moralfilosofer ikke har klart å frigjøre seg fra det tradisjonelle kristne synet på mennesket som en verdimessig overlegen art.[4] Samtidig trer filosofien inn i rekken som et av Singers mange argumenter for flere rettigheter til ikke-menneskelige dyr.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gordon R. Preece: A Christian Critique
- ^ David S. Oderberg: Applied ethics: a non-consequentialist approach
- ^ Jenny Teichman: Humanism and Personism: The false philosophy of Peter Singer
- ^ Peter Singer: Taking Humanism Beyond Speciesism Arkivert 22. mai 2011 hos Wayback Machine., Free Inquiry, 24, no. 6 (Oct/Nov 2004), pp. 19-21