Persisk teppe

Persiske tepper (farsi: ‏قالی‎, qālī) er betegnelsen som favner håndknyttede tepper fra det persiske område i (Iran og noen deler av tilgrensende land), og som av og til benyttes generisk om andre tepper i samme stil.

Persia formodes å være de orientalske teppers opprinnelsesområde. De eldste bevarte teppene ble knyttet på 1400-tallet, men først fra 1500-tallet finnes det større mengder av persiske tepper bevarte. Noen av de mer kjente er Ardabilteppet, Chelseateppet, og Jaktteppet på Stockholms slott. Under Abbas den store hadde den persiske teppeknytingen sin storhetstid.^[1]

De mest kjente teppetypene er medaljongteppet med klassisk sentral komposisjon og planteornament, blomsterteppet med spiralformede ranker og palmettblomster, samt florteppet som var populært frem fra midten av 1600-tallet. Tilvirkningen skjedde fremst i manufakturene i Yazd og Kashan. Materialet er ull og silke. Ofte anvendes gull- og sølvtråder. Blant de mer eksklusive teppene kan jaktteppene fremheves. På 1600-tallet ble slike knyttet i Esfahan, Tabriz og Herat.

Heratteppene, som ble tilvirket i nettopp Herat (i dagens Afghanistan) fra 1500- til 1700-tallet har en regelmessig overflate med et tett orientalsk mønster. De kom tidlig til Europa der malere som Rubens og van Dyck avbildet dem. Vaseteppet har en egenartet langsmal form. Hovedmotivet er en vase som gjennom et nett av ranker er forent med de øvrige blomster-, palmett- og tschimotivene. De første ble til under safavidene trolig i det sørlige Persia.

Andre typer av persiske tepper er:

Referanser

^ Nationalencyklopedin multimedia plus, 2000

Litteratur

May H. Beattie: Carpets of Central Persia - With special Reference to Rugs of Kirman, World of Islam Festival Publishing Company Ltd., Sheffield 1976 ISBN 0-905035-17-8
L. Dadgar, red.: The Indigenous Elegance of [the] Persian Carpet, Carpet Museum of Iran, Teheran 2001
A. C. Edwards: The Persian Carpet. Duckworth, London, 1953, ISBN 0-7156-0256-X
Jenny Housego: Tribal Rugs - An Introduction to the Weaving of the Tribes of Iran, Scorpion Publications, London 1978 ISBN 0-905906-05-5
J. G. Lettenmair: Das Grosse Orientteppichbuch. Welsermühl Verlag, Welsermühl, München 1962
Shenâcht-e Shâhkâr-ha-ye Farsch-e Irân (Meisterwerke der Perserteppiche). Teheran, Iran 1972 (1351)
I. C. Neff og C. F. Maggs: Dictionary of Oriental Rugs with a monography on identification by weave. AD. Donker Publisher, London, 1977. ISBN 0-949937-35-5
J. Opie: Tribal Rugs of Southern Persia. James Opie Oriental Rugs, Inc., Portland, Oregon, 1981,(Library of Congress Catalog Number 81-90582).
Arthur Upham Pope og P. Ackermann: A Survey of Persian Art from Prehistoric Times to the Present. Oxford University Press, London 1938. Neuedition 2005, ISBN 978-1568591155

[1] Nationalencyklopedin multimedia plus, 2000

[1]