Palatinergarden

Palatinergardist.

Palatinergarden (italiensk: Guardia Palatina d'Onore) var en infanterienhet under Kirkestaten som ble opprettet den 14. november 1850 av pave Pius IX gjennom en sammenslåing av Kirkestatens to militsenheter, Guardia Civica Scelta og Milizia Urbana.

Korpset deltok i vakttjeneste i Roma, og var også i kamp flere ganger, blant annet i forsvaret av Roma mot piemontesiske styrker.

I motsetning til Nobel- og Gendarmerigardene var den aldri oppsatt med hester, og den hadde maksimalt 500 soldater fra Romas borgerskap. Dette antallet ble bare oversteget under andre verdenskrig.

Etter Italias samling i 1870 ble enheten kun tolerert i selve Vatikanbyen av de nye makthavere. Den forandret nå karakter, og hadde nå en fortrinnsvis seremoniell karakter. Garden fortsatte også etter Vatikanstaten ble opprettet i 1929. Den ble ikke utstyrt med moderne våpen, og treningen var enkel drill i marsjering og i å presentere våpen.

Dens medlemmer var frivillige som ikke fikk annen betaling enn et beløp som skulle betale for stell eller nyanskaffelse av uniformen.^{[trenger referanse]} Korpset var det eneste i Vatikanets tjeneste med sitt eget fullverdige militære musikkorps.^{[trenger referanse]}

Under annen verdenskrig ble gardens militære profil styrket og det ble tatt inn flere frivillige, blant annet fra Romas jødiske befolkning.^{[trenger referanse]} I september 1943, da tyske styrker besatte Roma etter Italias inngåelse av våpenhvile med de allierte, fikk garden ansvar for å beskytte Vatikanbyen og forskjellige vatikanske bygninger rundt om i Roma og den pavelige sommervilla i Castel Gandolfo. Gardistene patruljerte Vatikanets murer, hager og gårdsrom og stod vakt ved pavelige bygninger som samtidig tjente som fristeder for ettersøkte. ^{[trenger referanse]}Det kom flere ganger til konfrontasjoner, da oftest med italienske fascistiske politienheter som samarbeidet med tyskerne som ville trenge seg inn og arrestere folk som skjulte seg i kirkenes ekstraterritoriale bygninger. Ved krigsutbrudd hadde garden sin normale maksimalstyrke på 500 mann, men den tyske okkupasjon førte til rekruttering av mange flere.^{[trenger referanse]} I juni 1944 dreide det seg om rundt 2000 mann, mange av dem folk som selv var i faresonen for deportasjon til tyske konsentrasjonsleirer.^{[trenger referanse]}

Palatinergarden ble opphevet i 1970 av pave Paul VI i forbindelse med endringer iverksatt i kjølvannet av Annet Vatikankonsil.