Hopp til innhold

Novorossija

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Novorossija på kart som viser den politiske situasjonen i 1897

Novorossija eller Novorossia «Det nye Russland»,[1] (russisk: Новоро́ссия, ukrainsk: Новоросія) er en historisk benevnelse på det land som ble innlemmet i Det russiske keiserdømmet etter besettelsen av Krim-khanatet i 1783 av Grigorij Potjomkin på vegne av Katarina den store. Den russiske kontrollen over området ble senere anerkjent gjennom Jassytraktaten av 1792.

Området omfatter deler av Ukraina (den sørlige ukrainske steppen), Bessarabia og de nordlige breddene til Azovhavet og Svartehavet. Dette området var for en stor del kontrollert av muslimske tyrkisktalende nomader. Få slaviske bønder hadde forsøkt å slå seg ned i området. Etter Russlands militære erobring av området rundt 1790 var det for en stor del folketomt, og tsarregimet satte i gang en omfattende kolonisering. Til området flyttet etniske tyskere, serbere, bulgarere, jøder, moldovere, russere og etniske ukrainere; på denne måten fikk området en mangfoldig etnisk sammensetning. Odessa, «Russlands Marseilles», var hovedbyen i det koloniserte området.[1][2] På 1800-tallet var Novorossija navnet på Odessas guvernement. Etnisk russisk tilflytting tiltok under sovjetisk styre og industriutvikling i området. Krimhalvøya regnes vanligvis ikke til Novorossija.[3] I noen historiske omtaler nevnes Krim som del av Novorossija. Byen Novorossijsk ble etablert i 1838. Novorossija universitet ble stiftet i Odessa i 1864. Betegnelsen Novorossija ble brukt første gang i 1764 da Katarina den store etablerte et gubernia (region) i området ved Luhansk og regionens grenser ble justert flere ganger de påfølgende tiår.[4] Regionens grenser ble stadig utvidet blant annet for å fange opp nylig erobrede områder omkring Azov-havet. I 1796 gikk Novorossijas administrative grenser vest til Dnestr, øst til og med Luhansk og Donetsk, og i nord til og med Dnipro (by) (Dnipropetrovsk) (men ikke Kharkiv). Administrative grenser mellom administrative enheter ble trukket etter hvor landdistriktene var relatert til viktige byer, og ikke etter etniske skillelinjer. Et stort verk fra 1910 om Russlands geografi omtaler Novorossija som beståande av seks distrikter: Chișinău (Bessarabia), Kherson, Dnipropetrovsk, Simferopol, Stavropol, og Novotsjerkassk. I Sovjetunionen ble Novorossija med den tilbakelagte tsar-tiden og omtalt bare i spesialisert i litteratur eller historiske romaner. Kharkiv i Slobozjansjtsyna var aldri del av Novorossija.[5]

Som første guvernør over Novorossija preget Potjomkin utviklingen av dette området i svært stor grad. Han hadde svært frie fullmakter og i realiteten styrte dette som et enevelde. Han oppmuntret til både russisk og fremmed innvandring for å fremme utviklingen av området, særlig tyskere, polakker, italienere, grekere, serbere og andre. Denne fremmede innvandringen og russifiseringen da og senere av området har blant annet ført at russisk er mer vanlig i byene, mens ukrainsk snakkes mer på landsbygda.

Han grunnla en rekke byer, blant dem Odessa, Kherson, Mykolajiv, Sevastopol og Dnipro, samt den russiske Svartehavsflåten. Potjomkin stod for en sentralistisk politikk og fjernet det selvstyret som hetmanene tidligere hadde hatt, og integrerte de nyerobrede områdene inn i Det russiske keiserdømmet.

Anvendelse fra 2014

[rediger | rediger kilde]

Det geografiske begrepet ble gjenopplivet av den russiske presidenten Vladimir Putin i en TV-opptreden i april 2014. Han fremsatte spørsmålet om det var riktig at området på 1920-tallet ble tilført Ukrainsk SSR.[6] Den 18. oktober 1921 ble den Autonome sosialistiske sovjetrepublikken Krim etablert og var en del av Russiske SFSR fram til 1954.

Betegelsen er tatt i bruk igjen av russisktalende tilhengere av å løsrive de østlige provinsene av Ukraina og forene dem med Russland. Navnet brukes om bevegelsen som ønsker å løsrive de østlige delene vra Ukraina.[7] I denne konteksten omfatter Novorossija de åtte provinsene lengst øst og syd i Ukraina, hvilket er et mye større område enn opprørerne har kontroll over (I tillegg til Krim som de facto allerede er anektert av Russland).

I en tale 17. april 2014 fremholdt Putin at Novorossija ikke var del av Ukraina i tsartiden, men ble gitt til Ukraina av sovjetiske myndigheter på 1920-tallet.[3]

Kronologi over bygrunnleggelser

[rediger | rediger kilde]

En rekke av de byer som ble grunnlagt i denne historiske fasen, er etterhvert blitt ganske store.

Første bølge

[rediger | rediger kilde]

Annen bølge

[rediger | rediger kilde]

Tredje bølge

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Kolstø, Pål (1999). Nasjonsbygging: Russland og de nye statene i øst. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200129187. 
  2. ^ «Novorossiya | historical region, Ukraine | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 7. mars 2022. «…sparsely settled southern lands (named Novorossiya, or New Russia) were colonized by migrants from other parts of Ukraine, as well as smaller numbers from Russia, the Balkans, and Germany. This colonization movement greatly expanded Ukrainian ethnic territory. The new Black Sea port of Odessa (Odesa) grew into a large and…» 
  3. ^ a b Laruelle, Marlene (2. januar 2016). «The three colors of Novorossiya, or the Russian nationalist mythmaking of the Ukrainian crisis». Post-Soviet Affairs. 1. 32: 55–74. ISSN 1060-586X. doi:10.1080/1060586X.2015.1023004. Besøkt 7. mars 2022. 
  4. ^ Suslov, Mikhail (7. februar 2017). «The Production of ‘Novorossiya’: A Territorial Brand in Public Debates». Europe-Asia Studies. 2. 69: 202–221. ISSN 0966-8136. doi:10.1080/09668136.2017.1285009. Besøkt 7. mars 2022. 
  5. ^ O’Loughlin, John; Toal, Gerard; Kolosov, Vladimir (4. mars 2017). «The rise and fall of “Novorossiya”: examining support for a separatist geopolitical imaginary in southeast Ukraine». Post-Soviet Affairs. 2. 33: 124–144. ISSN 1060-586X. doi:10.1080/1060586X.2016.1146452. Besøkt 7. mars 2022. 
  6. ^ "Putin i tv-tal: ”Brott av Kiev att skicka trupp till östra Ukraina”", Dagens nyheter, 17. april 2014, lest 17. april 2014.
  7. ^ «Ukraine crisis: What is Novorossiya role?». BBC News (på engelsk). 16. februar 2015. Besøkt 7. mars 2022. «A Russian public movement called "Novorossiya" (New Russia) provides help for the rebels in eastern Ukraine and is now on the EU sanctions list.» 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Novorossija&oldid=22544694»