Hopp til innhold

Midthavsrygger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Snitt gjennom en midthavsryggene

Midthavsrygger er lange undersjøisk fjellrygger som stiger 1–3 km over havbunnen hvor det veller opp lava.[1]

Midthavsrygger finnes i Atlanterhavet (Den midtatlantiske ryggen), Indiahavet og i sørlige Stillehavet.[1] Ryggene kan være omkring 1500 km brede og strekker seg gjennom hele lengden av verdenshavene. De har vanligvis en dybde på omtrent 2600 meter og stiger omtrent 2000 meter over den dypeste delen av et havbekken, det vil si i et avgrenset havområde. Noen steder bryter de gjennom havflaten som vulkanske øyer, eksempelvis Island og Jan Mayen.

Fordeling av av midthavsrygger i verdenshavene

Midthavsryggene er de yngste delene av jordens og havbunnens overflate. Her stiger magma opp og størkner til ny havbunnskorpe. Magmaen er svært tyntflytende og lettsmeltet. Når ny smeltet lava trenger opp gjennom midthavsryggen og størkner, vil den allerede eksisterende havbunnen bli presset ut til begge sider av midthavsryggen. Slik foregår havbunnsspredning. På denne måten vil havbunnen være et speilbilde om midthavsryggen. Hastigheten for spredning av havbunnen bestemmer morfologien til toppen av midthavsryggen og dens bredde i et havbekken. Dette fenomenet ble oppdaget ved studier av paleomagnetisme. Framstillingen av ny havbunns- og oseanisk litosfære er et resultat av oppstrømning av mantelen ved den lineære svakheten mellom skilleplatene som svar på plateseparasjon, og skaper ny oseanisk skorpe og litosfære ved avkjøling.[2]

Midthavsryggene i verden er forbundet og danner et sammenhengende globalt system av midthavsrygger som er en del av hvert hav, noe som gjør det til den lengste fjellkjeden i verden. Den sammenhengende fjellkjeden er 65 000 km lang[3] (flere ganger lengre enn Andesfjellene, som er den lengste kontinentale fjellkjeden),[4] og den totale lengden på det oseaniske ryggsystemet er 80 000 km lang.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 7. desember 2023. 
  2. ^ Evers, Jeannie (29. november 2023). «Seafloor Spreading». National Geographic. Besøkt 25. august 2024. 
  3. ^ a b «What is the longest mountain range on earth?», Ocean Facts. NOAA.
  4. ^ Zimmermann, Kim Ann (14. mars 2013): «Andes: World's Longest Mountain Range», Live Science

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]