Miao

Miao
«Langhorn»-miaoenes hodeplagg — en av de mindre grenene av miaofolket; de bor i tolv landsbyer nær Zhijin fylke (织金县) i Guizhou provins i Folkerepublikken Kina
Antall
Omtrent 10 000 000
Områder med stor befolkning
Kina		Ca. 9 000 000 (2005)
Vietnam		Ca. 680 000 (2005)
Laos		Ca. 280 000 (2005)
Thailand		Ca. 90 000 (2005)
Språk
Språk i språkfamilien hmong–mien
Miao på Commons

Miao (kinesisk: 苗; pinyin: Miáo) er navnet på en etnisk gruppe, anerkjent av Folkerepublikken Kinas myndigheter som en av landets 55 offisielle minoritetsgrupper.

Miao er et kinesisk begrep, og refererer til fire kulturelt og lingvistisk beslektede folk:

• hmu-folket av Sørøst-Guizhou,
• qo-xhiong-folket av Vest-Hunan,
• a-hmao-folket av Yunnan, og
• hmong-folket som bor i flere land. I Kina bor de i fjellområder i sør, i Guizhou, Sichuan, Guangxi og Yunnan. Folket har dessuten et vesentlig nærvær i Vietnam, Laos, Burma og Thailand.

De fire folkegrupper av miao taler språk i språkfamilien hmong-mien (miao-yao).

Det finnes omtrent ni millioner miao i Kina, hvorav hmong sannsynligvis utgjør én tredjedel.I Vietnam finnes omtrent 680 000, i Laos 280 000, og omtrent 90 000 i Thailand.

Kultur

Miao-språk er et enstavelses tonespråk, og er beslektet med yao. Miao-folk har tradisjonelt vært organisert inn i eksogame klaner; de driver svedjebruk, og dyrker hovedsakelig ris. I Thailand og deler av Laos dyrkes også opiumsvalmuer, hvor produksjonen har utgjort deres eneste inntektskilde. Hjelpeorganisasjoner, blant annet fra Norge, har deltatt i å motarbeide miao-folkets økonomiske avhengighet av opiumsproduksjon.