Meritokrati
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
Meritokrati er en styreform hvor intelligens, kompetanse og ytelse gir grunnlaget til maktfordeling og sosial status.[1] Kan i praksis minne om andre styreformer som demokrati, men makt og autoritet tildeles etter evner og ferdigheter, og ikke etter popularitet som i et demokrati.[1]
«Meritokrati» er satt sammen av merito (fra latin meritus, «fortjent») og krati (fra gresk kratein, «styre»).
Begrepet «meritokrati» ble lansert av Michael Youngs bok The Rise of the Meritocracy i 1958. Boken var en satire og beskrev hvordan glupe arbeiderbarn fikk gå på universitet, og slik komme seg opp og fram i samfunnet. På sikt skaper dette enda verre klasseskiller, mente Young, siden det i det gamle regimet fantes glupe arbeidere og samtidig dumme mennesker i de høyere sosiale lag. I det gamle regimet ville det derfor være krefter i de lavere klasser som kunne makte å kjempe for sin klasse. Dersom den herskende klassen bare består av de skarpe og velutdannede, ville denne klassen bli enda mer arrogant enn før, siden de da ville tro at de fortjente privilegiene sine. De lavere klasser vil da føle seg enda mer miserable av den samme grunn. I framtidssatiren spår Young at underklassen gjør oppgjør og slår ned meritokratiet i 2033. [2]
Eksempler på bruk av begrepet
[rediger | rediger kilde]Nettleksikonet Wikipedia ble i en Dagbladet-artikkel fra 2008 omtalt som et meritokrati.[3]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Berg, Ole T.. (2014, 22. mai). Meritokrati. I Store norske leksikon. Hentet 9. april 2016 fra https://snl.no/meritokrati.
- ^ Frank Rossavik (2007). Stikk i strid, ein biografi om Einar Førde. Spartacus forlag. s. 54 - 56.
- ^ Solvoll, Mona Kristin (8. mai 2008). «Trenger Wikipedia akademikerne?». Dagbladet. Besøkt 4. juli 2008. «...at Wikipedia i stor grad er organisert som et meritokrati»