Hopp til innhold

Mellempartiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Mellempartiet var en politisk gruppering i det danske Folketinget fra 1866 til ca. 1875. Den stod mellom Højre og De Nationalliberale, som støttet den kongevalgte regjeringen, og de to opposisjonsgruppene Det folkelige Venstre og Det nationale Venstre.[1]

Mellempartiet talte rundt ti folketingsmenn. Noen av lederskikkelsene var økonomen Niels Christian (N.C.) Frederiksen, statistikeren Marius Gad, festebonden Niels Andersen og dommeren C.C.V. Nyholm.[1]

Mellempartiet bidrog til å felle Regjeringen Frijs i 1870 og få i stand forhandlinger som ledet frem til dannelsen av Det forenede Venstre, men trakk seg ut før den formelle partidannelsen.[1]

Da forfatningsstriden ble skjerpet i 1870-årene, gikk Mellempartiet i oppløsning.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Skou, Kaare A. (2010). «Mellempartiet». Dansk politik A–Å. Leksikon (på dansk) (rev. utg.). København: Lindhardt og Ringhof. ISBN 978-87-11-41132-2.