Majuro
| Majuro | |||
|---|---|---|---|
 Gate på Majuro | |||
|
| |||
|
| |||
| Land |  Marshalløyene | ||
| Status | Hovedstad | ||
| Ligger ved | Stillehavet | ||
| Areal | 9,7 km² | ||
| Befolkning | 27 797 (2011) | ||
| Bef.tetthet | 3 092,78 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 3 meter | ||
 Majuro 7°05′30″N 171°22′49″Ø | |||
_-_MHL_-_UNOCHA.svg)
Majuro er det politiske og økonomiske senteret på Marshalløyene, og ligger på atollen av samme navn.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Majuro er en atoll bestående av. Den er en del av Ratak-kjeden.
Demografi
[rediger | rediger kilde]Folketellingen i 2011 viste at Majuro hadde en befolkning på 27 797.[1] Dette utgjorde 52,3 % av befolkningen i landet.[2]
Historie
[rediger | rediger kilde]
Tyskland gjorde Marshalløyene til koloni i 1884. I 1914, under kamphandlingene i Asia og Stillehavet under første verdenskrig, tok Japan kontroll, og øyene ble en del av mandatområdet Folkeforbundet ga Japan ansvar for å forvalte etter krigen. Begge land styrte øyene fra atollen Jaluit.
Japan etablerte en sjøflybase på atollen. Majuro-atollens dype lagune var egnet som flåtehavn og mot slutten av andre verdenskrig ble atollen benyttet som flåtebase av USA. Atollen ble erobret av amerikanske styrker sist i januar 1944, uten kamp, da japanerne hadde evakuert sine styrker. USA tok i bruk sjøflybasen og bygget flyplass på land. Det ble først en landingsstripe på 1768 meter, så en annen på 1341 meter. Noen mindre anlegg for å støtte orlogsskip ble bygget og det ble anlagt veg mellom noen av øyene i atollen. 4000 evakuerte marshallesere fra andre øyer ble flyttet til Majuro. USAs militærbase på Majuro ble nedlagt 23. juni 1947.[3]
Etter dette ble atollen til administrasjonssted for USAs tilsynsområde i Stillehavet. Stedet vokste utover 1960-tallet som følge av arbeidsmulighetene den amerikanske tilstedeværelsen ga. Folk flyttet fra andre av øyene til Majuro, der omkring halvparten av landets befolkning var bosatt i 1988. I 1958 bodde to tredeler på de ytre øyene.[4]
Opprinnelige bodde folk i landsbyen Laura vest på atollen, mens USA etablerte og bygde ut sin virksomhet på den østlige delen. Der ble det også bygget skoler, sykehus og forretningslokaler. Inntil en 5 mil lang veg mellom de to delene ble fullført på 1970-tallet, foregikk trafikken mellom dem med båt. Økonomien på Majuro har også vært stimulert av tilskudd som kom som følge av Compact of Free Association mellom Marshalløyene og USA.[4]
I 1982 ble et kraftverk på 12 mW åpnet. Telekommunikasjonene ble på 1990-tallet bedret av installasjon av satellittutstyr og fiberoptisk kabel. Havnen er omlastingssted for kontainertransport og benyttes av tunfisikeflåten. Det drives fra 1990-tallet av også reiselivsvirksomhet på Majuro.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Chapter 3. Population Size and Growth , Marshall Islands Census (2011), Economic Policy, Planning and Statistics Office, Republic of the Marshall Islands, SPC Statistics for Development Programme, Noumea, 2012, s. 15.
- ^ Chapter 3. Population Size and Growth , Marshall Islands Census (2011), Economic Policy, Planning and Statistics Office, Republic of the Marshall Islands, SPC Statistics for Development Programme, Noumea, 2012, s. 14.
- ^ Rottman, Gordon L.: World War II Pacific Island Guide: A Geo-Military Study, Greenwood Press, 2002, s. 354. Besøkt 2. april 2015 via Questia (krever abonnement).
- ^ a b c «Majuro», i Brij V. Lal og Kate Fortune (red.): The Pacific Islands: An Encyclopedia, Honolulu: University of Hawai'i Press, 2000, s. 98–99.
