Hopp til innhold

Luigi Bellotti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Luigi Bellotti
Født17. mars 1914Rediger på Wikidata
Verona
Død23. sep. 1995Rediger på Wikidata (81 år)
Verona
BeskjeftigelseKatolsk prest (1937–), katolsk biskop (1964–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Titulær erkebiskop (1964–)
  • Apostolic Nuncio to Uruguay (1975–)
  • Apostolic Pro-Nuncio (1982–1985) Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia (1946–1995)
Kongedømmet Italia (1914–1946)
Italia

Luigi Bellotti (født 17. mars 1914 i Verona i Italia[1], død 23. september 1995 samme sted) var en italiensk katolsk prelat fra den katolske kirke som var tilknyttet Den hellige stols diplomatiske tjeneste. Han ble erkebiskop i 1964 og var postert som pavelig representant i Afrika - der han både opplevde Biafrakrigen og deretter Idi Amins brutale styre i Uganda - , senere i Uruguay og deretter i de skandinaviske land.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Prest

[rediger | rediger kilde]

Luigi Bellotti ble presteviet den 11. juli 1937. For å forberede seg på en diplomatisk karriere begynte han ved Det pavelige diplomatakademi i Roma i 1942.[2] Deretter gikk han inn i Den hellige stols diplomatiske tjeneste. Hans studie om ekskommunikasjon av kommunister og fascister (nazifascisti) ble publisert i 1949.[3] Hans tidlige oppdrag inkluderte et opphold på slutten av 1950-tallet ved det apostoliske internuntiatur til Tyrkia.[4]

Erkebiskop, apostolisk delegat, nuntius

[rediger | rediger kilde]

Sentrale Vestafrika

[rediger | rediger kilde]

Den 18. juli 1964 utnevnte pave Paul VI ham til titulærerkebiskop av Voncariana og apostolisk delegat til Sentral-Vest-Afrika.[5] Han mottok sin bispeinnvielse 4. oktober 1964 av Giuseppe Carraro, biskop av Verona. Medkonsekrerende var erkebiskopen av Lanciano og Ortona, Pacifico Maria Luigi Perantoni OFM, og biskopen av Foggia, Giuseppe Lenotti.

Hans tilsynsområde omfattet Nigeria, Kamerun, Gabon, Oubangui-Chari (Den sentralafrikanske republikk), og Tsjad. Det skulle bli Bellottis oppgave å fortelle da bare 32 år gamle fader Francis Arinze, senere kardinal, og få ham til begripe, at paven hadde utnevnt ham til hjelpebiskop og koadjutor til erkebiskopen av Onitsha øst i Nigeria.[6] Dette var mens Biafrakrigen herjet det østlige Nigeria.

Bellotti deltok som konsilsfader i den tredje og fjerde sesjon av Det andre Vatikankonsil.[7]

Uganda

[rediger | rediger kilde]

Den 27. november 1969 ble han utnevnt til apostolisk pro-nuntius til Uganda.[8] I løpet av sin tid der ble han i oktober 1973 anklaget av Ugandas president Idi Amin for å være spion for det amerikanske CIA, ettersom han reiste rundt i hele landet uten autorisasjon og spredte rykter for å diskreditere regjeringen.[9] Idi Amin hadde etter kort tid ved makten begynt med utrenskninger av folk han mente stod ham imot; i den tiden erkebiskop Bellotti var postert i landet opplevde han at det blant annet gikk ut over lango- og acholifolk[10][11] Dette var også den tiden da Idi Amin utviste særlig indiskættede og andre asiater fra landet.

Uruguay

[rediger | rediger kilde]

Han ble utnevnt til apostolisk nuntius til Uruguay 3. september 1975.[12]

De fem nordiske land

[rediger | rediger kilde]

Den 27. oktober 1981 utnevnte pave Johannes Paul II erkebiskop Luigi Bellotti til pro-nuntius til Island og til Finland, samt apostolisk delegat til Skandinavia.[13] Den 2. oktober 1982, i forkant av offentliggjøringen av etableringen av diplomatiske forbindelser mellom Den hellige stol og de tre involverte nasjonene, opphørte hans utnevnelse som delegat og han ble pro-nuntius til Danmark, Norge og Sverige.[14]

Han ble avløst i disse diplomatiske stillingene 31. oktober 1985 av erkebiskop Henri Lemaître[15], og døde 23. september 1995.[1][16]

Hans personlige papirer holdes av de kirkelige historiske arkiver i Verona.[17] En gate i Verona er oppkalt etter ham: Via Mons. Luigi Bellotti.

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Diocesi di Voncariana» (på italiensk). Besøkt 19. juli 2021 – via Free Journal. 
  2. ^ «Pontificia Accademia Ecclesiastica, Ex-alunni 1900 – 1949» (på italiensk). Pontifical Ecclesiastical Academy. Besøkt 19. juli 2021. 
  3. ^ «E' giusta la scomunica contro i comunisti? e i nazifascisti?». Università Cattolica del Sacro Cuore: Sistema bibliotecario e documentale. Besøkt 19. juli 2021. 
  4. ^ «Indicazioni bibliografiche». Pontifical Lateran University (på italiensk). Besøkt 19. juli 2021. 
  5. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LVI. 1964. s. 863, 955. Besøkt 19. juli 2021. 
  6. ^ Arinze, Francis (2011). God's Invisible Hand: The Life and Work of Francis Cardinal Arinze. Ignatius Press. ISBN 9781681492131. Besøkt 30. mai 2019. 
  7. ^ Dvorchak, Paul (Høsten 2016). «The Five Farina Brothers: Priests of the Diocese of Pittsburgh – Part II». Gathered Fragments. Catholic Historical Society of Western Pennsylvania. XXVI: 85n35 – via Duquesne Scholarship Collection. 
  8. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXI. 1969. s. 820. Besøkt 19. juli 2021. 
  9. ^ «State Dept cable 1973-141038». 1. oktober 1973 – via archive.org. 
  10. ^ Tall, Mamadou (våren–sommeren 1982). «Notes on the Civil and Political Strife in Uganda». Issue: A Journal of Opinion. 12 (1/2): 41–44. JSTOR 1166537. doi:10.2307/1166537. 
  11. ^ Lautze, Sue. Research on Violent Institutions in Unstable Environments: The livelihoods systems of Ugandan army soldiers and their families in a war zone (PDF) (thesis). Hertford College, Oxford University. Arkivert fra originalen (PDF) 26. februar 2009. Besøkt 15. mars 2022. 
  12. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXVII. 1975. s. 560. Besøkt 19. juli 2021. 
  13. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXIII. 1981. s. 685. Besøkt 19. juli 2021. 
  14. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXIV. 1982. s. 1197. Besøkt 19. juli 2021. 
  15. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXVII. 1985. s. 1110. Besøkt 19. juli 2021. 
  16. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). LXXXVII. 1995. s. 920. Besøkt 19. juli 2021. 
  17. ^ «Archivi personali dei vescovi diocesani e dei vicari generali di Verona». Ecclesiae Venetae. Besøkt 19. juli 2021. 
  18. ^ www.catholic-hierarchy.org bellotti, lest 15. mars 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Luigi_Bellotti&oldid=24240591»