Hopp til innhold

Luc Montagnier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Luc Montagnier
FødtLuc Antoine Montagnier
18. aug. 1932[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Chabris (Frankrike)[2][5][6]
Død8. feb. 2022[7][8][9][10]Rediger på Wikidata (89 år)
Neuilly-sur-Seine (Frankrike, American Hospital of Paris)[11][2]
BeskjeftigelseBiolog, virolog, forsker, professor, molekylærbiolog Rediger på Wikidata
Embete
  • President (World Foundation AIDS Research and Prevention, 1993–2022)
  • Director of Research at CNRS Rediger på Wikidata
Utdannet vedFaculté des sciences de Paris[12]
University of Oxford[12]
Collège René-Descartes (Châtellerault, Vienne)[13][12]
EktefelleDorothea Ackerman (1961)[14]
BarnJean-Luc Montagnier[15][14]
Francine Montagnier[15]
Anne-Marie Montagnier[15]
NasjonalitetFrankrike[16][17]
GravlagtÎle d'Oléron[18]
Medlem av
7 oppføringer
Det franske vitenskapsakademiet (1996–)[19]
Det europeiske akademi for vitenskap og kunst[20]
European Molecular Biology Organization (1990–)[21]
Academia Europaea (1988–) (tilknytning: AE section Cell and developmental biology)[22]
Academia Nacional de Medicina de Argentina[23]
Académie nationale de médecine[24]
Comité Maurice-Audin[25]
Utmerkelser
31 oppføringer
Storoffiser av Æreslegionen (2008)[26]
Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden (1986)[27]
Fyrsten av Asturias' pris for naturvitenskap og teknologi (2000) (sammen med: Robert Gallo)[28]
Lasker-DeBakey Clinical Medical Research Award (1986)[27]
Gairdner Foundation International-prisen (1987) (vinner: Robert Gallo)[27]
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2008) (sammen med: Françoise Barré-Sinoussi, Harald zur Hausen)[29][30]
Kong Faisals internasjonale medisinpris (1993) (sammen med: Jean-Claude Chermann, Françoise Barré-Sinoussi)[31]
Körber-Preis für die Europäische Wissenschaft (1986)[27]
Scheele-prisen (1986)
Dr A.H. Heineken Prize for Medicine (1994)
National Inventors Hall of Fame (2004)[27]
CNRS' sølvmedalje (1973)[27][32]
Japanprisen (1988)
EMBO-medlemskap
Æresdoktor ved Sankt Josef Universitet (2011)[33]
Æresdoktor ved Universitetet i Bologna (1989)[34]
Æresdoktor ved Bar-Ilan University (2011)[35]
Æresdoktor ved Universitetet i Liège[36]
Æresdoktor ved Aristoteles-universitetet i Tessaloniki[36]
Æresdoktor ved Universitetet i Montréal[36]
Æresdoktor ved université Laval[36]
Æresdoktor ved Universitetet i București[36]
Æresdoktor ved Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen[36]
Louis-Jeantet Prize for Medicine (1986)[37]
Ridder av Æreslegionen (1984)
Offiser av Æreslegionen (1991)[38]
Kommandør av Æreslegionen (1994)[26]
Emeritus (av: Institut Pasteur)[39]
Warren Alpert Foundation Prize (1997)[40]
CNRS' bronsemedalje (1963)[41]
Karl Landsteiner Memorial Award
ArbeidsstedInstitut Pasteur[42]
Queens College
Centre national de la recherche scientifique (1960–)[43]
FagfeltVirologi,[44] molekylærbiologi,[44] immunobiologi,[44] immundefekt,[44] HIV[44]
Doktorgrads-
studenter		Lisa A Chakrabarti[45][46]
Luc Montagnier på Commons
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
2008

Luc Montagnier (født 18. august 1932 i Chabris i Frankrike, død 8. februar 2022 i Neuilly-sur-Seine)[47] var en fransk forsker ved Institut Pasteur som sammen med Françoise Barré-Sinoussi oppdaget hiv-viruset. I 2008 mottok han Nobelprisen i fysiologi eller medisin, sammen med Françoise Barré-Sinoussi og Harald zur Hausen.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Utdannelse

[rediger | rediger kilde]

Montagnier studerte medisin i Poitiers og Paris.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Fra 1955 jobbet han som assistent ved Universitetet i Paris, hvor han tok doktorgraden i 1960. Fra 1965 til 1971 arbeidet han ved Radiuminstituttet vedCentre national de la recherche scientifique i Paris.[48] I 1972 ble Luc Montagnier leder for virologiavdelingen ved Institut Pasteur i Paris, som han ledet som professor fra 1985. Fra 1991 til 1997 var han leder for avdelingen for AIDS og retrovirus ved samme institutt.

I 1997 flyttet han til Queens College, New York University, hvor han var direktør for Center for Molecular and Cellular Biology til 2001. Han var æresdoktor fra flere universiteter og fra 1988 medlem av Academia Europaea,[49] fra 1990 av European Molecular Biology Organization og fra 1996 av Académie des sciences. I 1992 ble han valgt til stipendiat i American Association for the Advancement of Science.

Montagnier var gift og hadde to døtre og en sønn. Han døde i februar 2022 i en alder av 89 år.

Første HIV-virusisolering

[rediger | rediger kilde]

Han var leder for arbeidsgruppen som først isolerte det som nå er kjent som HI-viruset i 1983, som forårsaker immunsviktsykdommen AIDS.[50]

Viruset ble opprinnelig referert til som «lymfadenotropt virus» eller «lymfadenopati-assosiert virus» (LAV). Det pågikk en langvarig juridisk kamp om patentet for den første HIV-antistofftesten, idet Montagnier søkte om patentet seks måneder før Robert Gallo, men Robert Gallo ble innvilget det tidligere av det amerikanske patentkontoret. Denne tvisten ble til slutt avklart på høyeste nivå av USAs president Ronald Reagan og Frankrikes statsminister Jacques Chirac og endte i et forlik i 1987.[51] Flere år senere medgav Robert Gallo at Montagnier var den første som oppdaget HIV.[52]

I 2003 arbeidet Montagnier som ekspert på HIV-prosessen i Libya.

Kontroversielle standpunkter

[rediger | rediger kilde]

I et intervju for filmen House of Numbers (2009) hevdet Montagnier at et sunt kosthold, antioksidanter og hygiene var viktigere ennmedikamenter i kampen mot AIDS. Ifølge oppgaven hans skal et sunt immunsystem, styrket av et sunt kosthold og livsstil, kunne eliminere HI-viruset fullstendig uten medisiner.[53][54] Denne uttalelsen motsa det tidligere syn om at AIDS ikke kunne kureres med de midlene som er tilgjengelige i dag.

I juli 2010 presenterte Montagnier en ny metode for å oppdage virusinfeksjoner på en konferanse. Han hevdet løsninger som inneholdt DNA fra sykdomsfremkallende bakterier og virus, som HIV, var i stand til å sende ut lavfrekvente radiobølger som fikk de omkringliggende vannmolekylene til å ordne seg i nanostrukturer. Disse vannmolekylene kan i sin tur sende ut radiobølger. Vann beholder disse egenskapene selv når virus eller bakteriell DNA ikke lenger er påviselig. Leger kunne bruke radiobølgene til å oppdage sykdommer. Montagniers påstander var svært kontroversielle på grunn av deres mangel på bevis, og deres nærhet til vannhukommelsesteori og moderne homeopati.[55]

Han argumenterte for at autisme skulle kunne kureres med langvarig antibiotikabruk.[56]

Montagnier mente at COVID-19-pandemien var menneskeskapt i et laboratorium, som indikert av den unaturlige tilstedeværelsen av elementer av HIV og malaria i genomet til det nye koronaviruset SARS-CoV-2. En «industriell» ulykke måtte ha funnet sted ved Wuhan institutt for virologis laboriatorier, der man hadde spesialisert seg på koronavirus siden 2000-årene.[57] Ifølge en faktasjekk fra det tyske CORRECTIV forskningssenter i 2020, motsier mange publikasjoner hans avhandling, og andre kjente forskere har kritisert søkemetodikken hans. Spesielt er gensekvensene som er inkriminert av Montagnier så korte at sannsynligheten for å finne dem i andre organismer var stor.[58]

Den tidligere president for det franske vitenskapsakademi, Bernard Meunier, kommenterte tesene som Montagnier forsvarte mot slutten av sin karriere ved å si: «Han nådde et stadium da ingen forsker kunne kommentere eller forklare hans påfølgende utvikling.» En nekrolog skrevet av Nature-reporter Heidi Ledford mener at Montagnier «brukte sine senere år til å demontere [sitt] hardt opptjente rykte gjennom paravitenskapelige teorier [fringe theories] og motstand mot vaksinasjon.»[59]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Find a Grave, besøkt 23. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) j-q23JhRfhFn, besøkt 13. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Base biographique, BIU Santé person ID 18782[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.academie-medecine.fr, oppført som Luc MONTAGNIER, National Academy of Medicine (France) member ID 2565, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.prnewswire.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.knaw.nl[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ France Info, www.francetvinfo.fr[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Le Monde, «Luc Montagnier, codécouvreur du virus du sida et Prix Nobel de médecine en 2008, est mort», verkets språk fransk, utgitt 10. februar 2022, besøkt 10. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ 20 minutes, Mathilde Cousin, «Le professeur Luc Montagnier, prix Nobel de médecine, est décédé», verkets språk fransk, utgitt 10. februar 2022, besøkt 10. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Libération, «Le professeur Luc Montagnier est mort», verkets språk fransk, utgitt 10. februar 2022, besøkt 10. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Le professeur Luc Montagnier est mort», verkets språk fransk, utgitt 10. februar 2022, besøkt 10. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c Notable Names Database, NNDB 530/000176999[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.lanouvellerepublique.fr[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ a b www.washingtonpost.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b c elpais.com[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.francesoir.fr[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.academie-sciences.fr[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ members.euro-acad.eu[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ people.embo.org, EMBO member ID luc-montagnier[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ acamedbai.org.ar[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ www.academie-medecine.fr[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ www.lhistoire.fr[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ a b NOR PREX0828225D[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ a b c d e f www.pasteur.fr[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ www.fpa.es[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize amounts», verkets språk engelsk, besøkt 17. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 2008», verkets språk engelsk, besøkt 17. april 2020[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ www.lexpress.fr[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ comihistocnrs.hypotheses.org[Hentet fra Wikidata]
  33. ^ www.lorientlejour.com[Hentet fra Wikidata]
  34. ^ archiviostorico.unibo.it[Hentet fra Wikidata]
  35. ^ fitscience.wordpress.com[Hentet fra Wikidata]
  36. ^ a b c d e f www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
  37. ^ www.jeantet.ch[Hentet fra Wikidata]
  38. ^ NOR PREX9311102D[Hentet fra Wikidata]
  39. ^ www.medecinesciences.org[Hentet fra Wikidata]
  40. ^ warrenalpert.org[Hentet fra Wikidata]
  41. ^ eman-archives.org[Hentet fra Wikidata]
  42. ^ www.ladepeche.fr[Hentet fra Wikidata]
  43. ^ www.cnrs.fr[Hentet fra Wikidata]
  44. ^ a b c d e Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19992000730, Wikidata Q13550863, https://autority.nkp.cz/ 
  45. ^ www.theses.fr[Hentet fra Wikidata]
  46. ^ data.gouv.fr dataset ID 61d42893146c465c7bbac85f, line(s) 81322[Hentet fra Wikidata]
  47. ^ «Nobelprismodtager bag opdagelsen af hiv-virus er død». Politiken (på dansk). 10. februar 2022. Besøkt 11. februar 2022. 
  48. ^ Bärbel Häcker: Montagnier, Luc. I: Werner E. Gerabek, Bernhard D. Haage, Gundolf Keil, Wolfgang Wegner (utg.): Enzyklopädie Medizingeschichte. De Gruyter, Berlin/New York 2005, ISBN 3-11-015714-4, s. 1006.
  49. ^ «Mitgliederverzeichnis: Luc Montagnier» (på engelsk). Academia Europaea. Besøkt 22. september 2017.  mit biographischen und anderen Informationen
  50. ^ Luc Montagnier o.a.: A new human T-lymphotropic retrovirus: characterization and possible role in lymphadenopathy and acquired immune deficiency syndroms. I: Report from Cold Spring Harbor Meeting 1983, Sep. 15. s. 363–376.
  51. ^ Chicago Tribune: Mal:Webarchiv vom 6. Oktober 2008.
  52. ^ Phyllida Brown (25. mai 1991). «The strains of the HIV war». New Scientist. Besøkt 9. juli 2014.  Artikelvorschau
  53. ^ «Der Aids-Mythos: Hilft ein gutes Immunsystem gegen Ansteckung?». Profil. 3. juli 2010. Besøkt 21. mars 2022. 
  54. ^ Interview mit Luc Montagnier
  55. ^ «Nobel laureate gives homeopathy a boost». The Australian. 5. juli 2010. Besøkt 9. juli 2014. 
  56. ^ Daniel Funke: Fact check: Coronavirus variants come from mutations, not vaccines eu.usatoday.com, 28. mai 2021
  57. ^ Singh, Surendra (19. april 2020). «Coronavirus man-made in Wuhan lab: Nobel laureate». Times of India. Besøkt 20. april 2020. 
  58. ^ «Nein, in SARS-CoV-2 wurden nicht im Labor Sequenzen von HIV eingefügt» (på tysk). correctiv. 20. mai 2020. Besøkt 10. februar 2022. 
  59. ^ Heidi Ledford. Luc Montagnier (1932–2022) – Virologist who won a Nobel prize for discovering HIV. s. 223. «Nachruf» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Luc_Montagnier&oldid=24380042»