Kvina (Lurøy)

Kvina (Lurøy)
Kvina og Kvinafjorden, mai 2012
Land		Norge
Fylke		Nordland
Kommune		Lurøy
Postnummer		8752 Konsvikosen
Kvina 66°28′00″N 13°10′00″Ø
Kvina på Commons

Kvina eller Kvinen er ei bygd og et sted i Lurøy kommune i Nordland med ca. 40 innbyggere. Kvina er en av de tre stedene (med Konsvikosen og Tonnes) på Tonneshalvøya.

Kvina er først nevnt (som Kuinen) i en oversikt over kronens gårder i 1567. Lokalhistoriker Rune Bang mener navnet "kan komme av hvina, hvine, suse; altså av susinga fra elva som kommer ned fra Kvinvatnet og renner ut i Kvinafjorden." Jørgen Karlsen, i Lurøyboka-86, har en annen forklaring; han mener at navnet "kommer av kvin. Når det er storm, kviner kastvinden frå fjella, og rokksalvan på fjorden 'kviner'".

Tidlig bosetting i Kvina var basert på en meget god fiskefjord, lettdreven, tørr jord og lett tilgang til ferskvann og skog. Folketallet har gått betraktelig ned i de siste årene, og gårdsbrukene er stort sett nedlagt. Næringslivet, derimot, er i vekst, og tettstedet Kvina inneholder i dag butikk og bilverksted, regnskapskontor og rekeproduksjon. Kvina er også et populært hytteområde.

I juli 2014 truet en gressbrann fem bolighus i Kvina. Ifølge NRK Nordland ble et område på om lag 15 mål svidd av, men ingen hus eller bygninger gikk tapt. Videoopptaket av gressbrannen som ble vist på NRK Nordland gir et godt oversiktsbilde av Kvinafjorden og tettstedet Kvina.

Naturen

Kvinafjorden, Grønneset og Okstinden (791 moh.)

Bebyggelsen i Kvina er spredt rundt Kvinafjorden, en meget god fiskefjord kjent for torsk, hyse, sei, sild, og av og til kveite. Til nord og sør er bratte fjellsider. Okstinden på sørsiden av fjorden er 791 moh., mens Urdtinden på nordsiden av fjorden er 517 moh.

Bosetting

Kvina: Stibakken (Bakkelund)

Det er gjort mange løsfunn fra steinalderen, både på gården Grønnesvik og på gården Solvang. I sitt store verk Yngre steinalder i Nord-Norge nevner arkeologen Guttorm Gjessing et funn i Grønnesvika, med bl.a. ei spissnakket trinnøks, tre hele eller fragmentariske eneggete skiferkniver, et langaktig tilhogd skiferstykke og fem rullestensøkk. Slike funn tyder på at steinalderfamilier har hatt tilhold innen området.

Gården Kvina finnes i en oversikt over kronens gårder i 1567. Fra da av har Kvina hatt en sammenhengende bosetting helt frem til i dag. Gården var på 1500-tallet blitt Krongods (statsgods), men etter 1666 var den eid av private godseiere.

Sokneprest i Lurøy Gabriel Faye skrev om gården Kvina i sin Topografisk-Statistisk Beskrivelse fra 1836: den "er godt bebygget, har frugtbar Jordbund, men besværlig Drift, meget god Skov, endog til Salg, og et lidet Qværnebrug, samt ligger særdeles beqvemt for Fiskeriet paa Qvinen, og har noget Laxefiskerie."

I siste del av 1800-tallet skjedde en storstilt etablering av husmannsplasser i de mer fjerntliggende områder av Kvingårdens areal. Husmannen hadde sine forpliktelser overfor bonden i Kvingården. Følgende husmannsplasser lå da under gården: Kalvika, Nedre og Øvre Staulen, Grønnesvika, Grønneset, Eijordet, Finlægran, Mølnbugta og Svensken. Utover 1900-tallet ble de fleste av husmannsplassene skylddelt og solgt til brukerne.

Kvina ble tilkoblet strømnettet i 1956. Kvina midt på 1950-tallet er godt dokumentert i en serie flybilder tatt sommeren 1956 av Norrønafly. Mange av disse bilder er inkludert i Rune Bangs bok Nordbygda - gårdene og folket (Lurøy Historielag, 2007). Bildene viser at gårdene fortsatt var i drift, med rødmalte fjøs, hvitmalte våningshus og høy til tørk. Men i etterkrigstiden tok gårdsdrift i Kvina gradvis slutt, og i dag er de fleste småbruk kun fritidseiendommer. I stedet har et næringsliv i vekst skapt arbeidsplasser, med butikk, et godt utbygd bilverksted og regnskapskontor. I 2007 flyttet Nord-Reker AS rekeproduksjon fra Hilstad i Rødøy til nye lokaler i Kvina. Det finnes fortsatt aktive fiskere i bygda.

Næringsliv

Butikken i Kvina: mai 2012

• Butikk

Magnus Johansen (1899–1976), som vokste opp på Kvingården, begynte som handelsmann i Kvina i 1920. Han forlot Kvina i 1925, og forretningen ble overlatt til broren hans, Kaurin Johansen (1905–1998). Kaurin drev forretningen fram til å bli en solid bedrift i etterkrigsårene, før han overlot det hele til sønnen Bjarne Johansen, som fortsatte i samme stil og fikk modernisert lokaler, utstyr og utstillinger. Nå drives butikken av Bjarnes datter Nina Østrem, som i 2009 satte i gang ominnredning og utbygging av den tradisjonsrike butikken. Omsetningen i 2008 var på ti millioner kroner; butikken har sju ansatte, som deler på fire årsverk. Butikken i Kvina er en Joker-butikk. I konkurranse med 448 andre Jokerbutikker ble Joker Kvina kåret til årets Jokerbutikk 2010. I september 2011, i forbindelse med valgkampen, besøkte finansminister Sigbjørn Johnsen Joker Kvina. Med seg til Kvina hadde ministeren Arbeiderpartiets ordførerkandidater fra Lurøy og nabokommunene samt politisk rådgiver, Randi Ness.

• Nord-Reker AS

Nord-Reker AS (etablert 1991) flyttet fra Hilstad i Rødøy til Kvina i Lurøy i 2007. Bedriften er en av to i verden som produserer håndrenskede reker. Fabrikken i Kvina selger både rensket og skallreke. Det meste av produktene leveres i området Trondheim-Bodø, men skallreka leveres så langt sør som Molde. Pr. desember 2008 hadde Nord Reker 16 ansatte på hel- og deltid, og produserte ca. 200 tonn reker i året. I august 2013 ble det kunngjort at Nord Reker AS skal fungere som prosjektleder for et kamskjellprosjekt på Helgeland. Prosjektet skal gi informasjon med hensyn til ressursgrunnlag og hvilke steder som kan være egnet til å pakke og distribuere kamskjell i Nordland.

Bilverkstedet i Kvina: desember 2008

• Bilverksted

Bilverkstedet ble startet i 1960 av Kristoffer Kristoffersen og Bernt Pedersen under navnet Auto Maskin. Fra ca. 1962 ble bilverkstedet drevet av Kristoffer Kristoffersen og Sverre Sandvær, og fikk i 1989 dagens navn Kvina Auto A/S. Siden januar 2010 har verkstedet vært medlem av verkstedkjeden BilXtra og har pr. januar 2012 4 ansatte. Bedriften drives i dag av Sverres sønn, Knut Sandvær.

• Regnskapskontor
• Drosje

Jan Berntsen, bosatt i Kvina, hadde egen drosjevirksomhet på Lurøy innland i 30 år, fra 1981 til 2011.

• Fiskere Pr i dag er det tre yrkesfiskere i Kvina. Antallet fritidsfiskere er mangedobbelt.
• Kvina havn

Kvina båtforening ble stiftet høsten 2016 og sommeren 2018 var utfylling av moloer og parkeringsområde ferdig. Havna har i dag innredning til 90 båter i størrelsene 3, 3,5, 4, 4,5 og 5 meters bredder. I tillegg kan betongbrygga - som fungerer som bølgedemper - nyttes som kai for små og store båter. Havna har også gjestebrygge 50 m fra butikken i Kvina. Badeglade kan også nytte havna til en dukkert både på flo og fjære sjø. Badestige er utsatt fra enden av en av bryggene.

Bobilparkering. I havna er det også lagt opp til bobilparkering for inntil 12 bobiler. Her er også servicebygg med tilrettelagt vaskerom og eget hus for tømming av toiletter. Det er også mulighet for sykkelturister å slå opp telt på området. Kvina havn ligger bare 2 km fra kystriksvegen - 7 km fra Kilboghavn fergeleie.

Samferdsel

Fylkesvei 439 (Nordland), som går mellom Tonnes i Lurøy og Eidhaugen i Rødøy, går rett gjennom Kvina. De bratte fjellsidene imellom Kvina og Konsvikosen gjør området utsatt for ras, og i februar 2013 ble ungdomsskoleelever fra Aldersundet krets hindret fra å komme seg på skolen da det gikk et ras i Kvinura. Det er ca. 12 km. fra Kvina til Tonnes, som er et viktig knutepunkt på Helgelandskysten, med båtanløp for Nordlandsekspressen, Rødøyløven og Lurøyprinsessen. Det er bussforbindelse fra Kvina til Tonnes og Mo i Rana.

Fritidsaktiviteter

Kvina Forsamlingshus: Juletrefest, desember 2010

• Treningssenter

Treningssenteret "Pomphuset" ble etablert av trioen Knut Sandvær, Jostein Solvang og Tore Johansen i 2003. Bygningen har tidligere vært brukt som møbelforretning, posthus og frisørsalong. Treningssenteret ble avviklet i 2015.

• Turløyper Turløype fra forsamlingshuset/Fjellveien og opp til Sakriannaplassen. Ca 1 km, men forholdsvis bratt stigning på god skogsvei. Sti og merket løype kan også følges på sørsida av fjorden til Valen. En fin familietur forbi Grønneset, Kalvvika, Gammen, Engevika og Stormyra til Valen. Derfra mulig å følge Okstindveien helt til Olvika.
• Badeplasser Ved utløpet av Kvinvatnet er det tradisjonelt en mye nyttet badeplass. I tillegg har også fjæra vært mye nyttet til bading. Etter at havna ble ferdig, er det fine forhold for bading både på flo og fjære sjø. Badestige er utsatt fra en av bryggene.

Kulturliv

Kulturlivet i Kvina er særlig knyttet til Kvina Forsamlingshus, som er brukt til 17. mai-feiring, juletrefest, korkonserter, pensjonisttreff osv. Forsamlingshuset ble bygd i 1948. Det drives av folk i bygda, og er nylig oppusset. Innvendig er huset dekorert med 3 store veggmalerier av Jostein Solvang, malt i 1991. I oktober 1998 presenterte Onøy/Lurøy sangkor en Evert Taube Cabaret på Kvina Forsamlingshus.

Severdigheter

Sakrianneplassen: informasjonstavle

Sakrianneplassen, mai 2012

• Sakrianneplassen

Et populært turmål for den lokale befolkningen er Sakrianneplassen, som ligger i et flatt område midt mellom de bratte fjellene overfor Kvina. Dette var boplassen til Olof Larsson (født 1824) og lappjenta Sakrianne Pedersdatter (født 1850). Olof Larsson var fra Stensele i Sverige, og var kjent for folk i Kvina som Svensk Ol'Larsa. Han og Sakrianne giftet seg sommeren 1889, og tok til med å bygge opp en heim helt oppe under skoggrensen. Rune Bang beskriver plassen som den "mest ekstreme boplass innen området, kanskje i hele kommunen". Her hadde de ei lita stue med ett eneste rom, og et lite fjøs med plass til ei ku og et par sauer. Olof var vedhugger og treskjærer og lagde auser, sleiver og visper som han solgte til folk i bygdene omkring.

Olof og Sakrianne bodde her til 1899, da Olof døde under et besøk på Ytre Kvarøy. Kort tid senere flyttet Sakrianne til Rana, hvor hun giftet seg for andre gang. Boplassen på fjellet ble forlatt, men hustufta er ennå godt synlig. En informasjonstavle er satt opp på stedet. Jostein Solvang har skrevet om Olof og Sakrianne i Lurøyboka-86.

Bibliografi

• Rune Bang, Nordbygda – gårdene og folket. Lurøy Historielag, 2007. ISBN 978-82-90843-14-9
• Jørgen Karlsen, Stadnamn i Kvina fra Lurøyboka-86. Lurøy Historielag, 1986.
• Jostein Solvang, Finnlægran – boplass i høyfjellet fra Lurøyboka-86. Lurøy Historielag, 1986.
• Gabriel S. Faye, Topografisk-Statistisk Beskrivelse over Lurøe Præstegjæld (1836). HA 1976

Eksterne lenker

• Lurøy kommunes hjemmesider
• Joker Kvina
• Kvina Autos hjemmeside
• Nord-Rekers hjemmeside Arkivert 4. april 2009 hos Wayback Machine.

Autoritetsdata