Konfliktåret 1781

	Konfliktåret 1781
	1779 \| 1780 \| 1781 \| 1782 \| 1783
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige \| USA
	Ledere; Statsledere

Konfliktåret 1781 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1781.

Pågående kriger

Den første anglo-maratha-krigen (1775-1782)
- Det britiske ostindiske kompani på den ene siden
- Marathariket på den andre siden.
Den andre engelsk-mysoriske krig (1780-1784)
- Kongedømmet Mysore, Kongedømmet Frankrike, De forente Nederlandene på den ene siden
- Det britiske ostindiske kompani, Kongeriket Storbritannia, Hannover på den andre siden.
Indianerkrigene (1622-1918)
- Diverse stater i Amerika på den ene siden
- Diverse indianerstammer på den andre siden
Sierra-opprøret (~1780-1783)
- Indianske opprørere; særlig quechuaer og aymaraer på den ene siden
- Det spanske imperiet på den andre siden

Den amerikanske uavhengighetskrigen

Den amerikanske uavhengighetskrigen (1775-1783)
- Storbritannia på den ene siden
- De tretten koloniene, Frankrike med flere på den andre siden.
Fjerde anglo-nederlandske krig (1780-1784) del av den amerikanske uavhengighetskrigen
- De forente Nederlandene på den ene siden
- Kongeriket Storbritannia på den andre siden.

Hendelser

5. januar – Den amerikanske revolusjon: Richmond, Virginia blir brent av britiske marinestyrker ledet av Benedict Arnold.
6. januar – Slaget ved Jersey: Britene slår franskmennene i hva som er teknisk sett det siste slaget utkjempet på De britiske øyer (kommer etter slaget ved Culloden i 1745). Det er det siste forsøket til Frankrike på å invadere Jersey militært.
17. januar – Den amerikanske revolusjon: – Slaget ved Cowpens: Amerikanere under Daniel Morgan beseirer britiske styrker.
Mars – Opptøyer bryter ut i Socorro (dagens Colombia) og sprer seg til andre byer.
15. mars – Den amerikanske revolusjon: – Slaget ved Guilford Court House: Den amerikanske generalen Nathanael Greene taper for britene.
18. mai –Sierra-opprøret: En hær blir sendt fra Lima for å slå ned opprør. Den fanger henretter Túpac Amaru II på en brutal måte.
27. juli – Den franske spionen Francis Henry de la Motte blir henrettet i Tyburn-fengselet i England for høyforræderi.
29. juli – Den amerikanske revolusjon: – Trefning ved House in the Horseshoe: En torystyrke under David Fanning angriper Phillip Alstons mindre stryke av whiger ved Alstons hjem i Cumberland County, Nord-Carolina (i dagens Moore County, Nord-Carolina). Alstons tropper overgir seg etter at Fannings menn forsøker å kjøre inn i huset med en vogn med brennende halm.
30. august – Den amerikanske revolusjon: En fransk flåte under François Joseph Paul de Grasse går inn i Chesapeake Bay, og avskjærer den britiske generalen Charles Cornwallis mulighet til å komme seg unna sjøveis.
5. september – Den amerikanske revolusjon: – Slaget ved Chesapeake: En britisk flåte under Thomas Graves ankommer og kjemper mot de Grasse, men klarer ikke å bryte igjennom og oppheve beleiringen av Yorktown.
6. september – Den amerikanske revolusjon: – Slaget ved Groton Heights: Den briske hæren angriper et fort i Groton, Connecticut.
10. september – Den amerikanske revolusjon: Graves gir opp å prøve å bryte gjennom den nå forsterket fransk flåte og returnerer til New York, og etterlater Cornwallis til sin skjebne.
28. september – Den amerikanske revolusjon: Amerikanske og franske tropper begynner beleiringen av britene i Yorktown, Virginia.
19. oktober – Den amerikanske revolusjon: Etter beleiringen av Yorktown, overgir general Charles Cornwallis seg til general George Washington i Yorktown i Virginia, noe som avsluttet den væpnede kampen under den amerikanske revolusjon.
12. desember – Slaget ved Ushant: En britisk flåte beseirer franske skip.

Autoritetsdata