Hopp til innhold

Karel Čapek

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karel Čapek
Født9. januar 1890
Malé Svatoňovice i Østerrike-Ungarn
Død25. desember 1938 (48 år)
Praha i Tsjekkoslovakia
BeskjeftigelseForfatter
Dikter
Journalist
Utdannet vedFilosofiske fakultet ved Karlsuniversitetet[1]
Humboldt-Universität zu Berlin
EktefelleOlga Čapek
FarAntonín Čapek
SøskenHelena Čapková
Josef Čapek
NasjonalitetTsjekkisk
GravlagtVyšehrad gravlund[2][3]
MorsmålTsjekkisk
SpråkTsjekkisk,[4][5][6] fransk
Medlem avBrothers Čapek
Utmerkelser1. klasse av T.G. Masaryks orden (1995)
Honorary citizen of Hradec Králové (2019)[7][8]
Honorary citizen of Prague 10 (2021)[9]
SjangerScience fiction
Emne(r)Politiske essay
Reiseskildringer
Biografi
Viktige verkKrakatit
Påvirket avPlautus[10]
IMDbIMDb
Signatur
Karel Čapeks signatur
Karel Čapek på Commons

Karel Čapek (uttales IPA: (/ˈtʃɑːpɛk/; født 9. januar 1890 i Malé Svatoňovice, død 25. desember 1938 i Praha) var en innflytelsesrik tsjekkoslovakisk forfatter og journalist. Čapek var på sin tid kjent som en fremstående journalist og forkjemper for demokrati, men er i dag mest kjent som forfatteren av skuespillet R.U.R. (Rossumovi univerzální roboti, Rossums universelle roboter) fra 1920, og romanen Salamanderkrigen fra 1936.

Karel Čapek hadde to søsken: forfatteren Helena, og den kjente kunstneren Josef.[10] I likhet med sin bror var Karel flink til å tegne og illustrerte flere av bøkene sine (hovedsakelig reisebøker) med artige motiver. Som unge dro brødrene Karel og Josef til Praha, som begynte å bli preget av intellektuelle. Karel begynte å studere filosofi og estetikk, samtidig som han publiserte humoristiske og informative prosa sammen med broren under navnet Čapek-brødrene.[10] Karel studerte senere germansk kultur ved Sorbonne i Paris.[10] Karel begynte sin karriere med å skrive kritikk av kunst og litteratur for aviser. Han mente alle forfattere burde interessere seg for journalistikk, fordi det gav et bedre syn på dagliglivet og et mer universelt syn.[11] Čapek lærte seg å snakke fem språk flytende.[10] Han var også aktiv i Utvalget for kunst og litteratur ved Folkeforbundet i Genève.[12]

Karel Čapek begynte å jobbe som journalist sammen med broren for høyrefløy-avisa Národní listy i 1917, men begge gikk over til den liberale avisen Lidové noviny i 1921, hvor Karel var redaktør fram til han døde i 1938.[12][10][11] Čapek ble en ledende talsperson for moderne tsjekkisk kultur i bl.a. nyhetsartikler, politiske kommentarer og essay. Han var inspirert av pragmatismen, forsvarte demokrati og kritiserte det han mente var to av de største truslene mot verdenssamfunnet: Sovjetunionens kommunistiske parti og Tysklands nasjonalsosialistiske parti.[10]

Karel Čapek giftet seg med Olga Scheinpflugová i 1936,[12] som senere gav ut biografien En tsjekkisk roman: mitt liv med Karel Čapek, da under navnet Olga Čapek.

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Som forfatter var Karel Čapek opptatt med å ha med samfunnsbudskap, med advarsler om potensielle konsekvenser av ny teknologi, diktatur og overmektige selskaper. Han skrev både romaner, skuespill, barnebøker og reiseskildringer. Han skrev bl.a. reiseskildringen En reise til Norden, hvor han skildret reisen og tegnet motiver fra besøk i Norge, Sverige og Danmark.[13] Hans første samling tekster var Martyrsøylen som ble utgitt i 1917.[12] Karel Čapeks debuterte på Nationalteateret i Praha i 1921, med skuespillet Insektliv.[12] Samme år ble også skuespillet R.U.R. satt opp på samme teater.

R.U.R.

[rediger | rediger kilde]

Skuespillet R.U.R. (Rosumovi Univerzální Roboti) ble ferdigskrevet våren 1920 og hadde premiere på Nasjonalteateret i Praha tidlig i 1921. Skuespillet tar plass i fremtiden og omhandler roboter, som var «kunstige mennesker» som kunne tenke for seg selv, besto av kjøtt og blod, men manglet en sjel: de manglet både følelser og kreativitet. Robotenes produktivitet fører til at mennesker blir ubrukelige, og gjør så opprør mot menneskeheten. Med skuespillet ønsket Karel Čapek å skape tanker om hvordan utviklingen av revolusjonerende teknologi kunne påvirke samfunnet. Skuespillet gjorde Karel Čapek verdenberømt, og markerer også introduksjonen av ordet «robot», som ble funnet opp av broren hans Josef.[10] Robot kommer fra det tsjekkiske ordet «robota», som betyr pliktarbeid.[12]

Første og andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Karel Čapek ble fritatt fra militærtjeneste da første verdenskrig brøt ut i 1914, fordi han hadde en lidelse i ryggen, som senere ble diagnostisert som Bekhterevs sykdom.[10] Mange andre intellektuelle ble likevel sendt i krigen, og litteraturen som ble gitt ut etter at krigen var over i 1918 bar preg av dette. En annen viktig følge av første verdenskrig var at Tsjekkoslovakia ble løsrevet fra Østerrike-Ungarn. Karel Čapek var også preget og inspisert av verdenskrigen, og hans seneste bøker omhandler og advarer om fremgangen av diktatur, fascisme, konkurransesamfunn, masseproduksjon og konsekvenser av krig.

Død

[rediger | rediger kilde]

Čapek var ansett som en av det nasjonalsosialistiske Tysklands største fiender i Tsjekkoslovakia, på grunn av de negative tekstene han skrev om regimet. Han ble oppfordret til å forlate landet da det så ut til at Tyskland kom til å invadere Tsjekkoslovakia. Čapek nektet å forlate landet, men døde av dobbeltsidig lungebetennelse 48 år gammel, 25. desember 1938, tre måneder før landet ble okkupert. Broren Josef døde i den tyske konsentrasjonsleiren Bergen-Belsen i april 1945.[10]

Bekjentskap med president Masaryk

[rediger | rediger kilde]

Til tross for den store aldersforskjellen ble Karel Čapek en nær venn av Tsjekkoslovakias første president, Tomáš Garrigue Masaryk.[10] Čapek skrev den bestselgende biografien Samtaler med president Masaryk om presidenten, som opprinnelig ble gitt ut i tre deler i henholdsvis 1928, 1931 og 1935. Masaryk døde i 1937, 87 år gammel. I en undersøkelse gjennomført på 1970-tallet kom Masaryk på førsteplass over de viktigste personene i moderne tsjekkisk historie, mens Karel Čapek kom på andre.[10]

Karel Čapek tok aldri selv aktiv del i politikken, men ble likevel sett på som en slags «åndelig leder» for det tsjekkiske folk.[11]

Bibliografi i utvalg

[rediger | rediger kilde]
  • R.U.R. (Rossum's Universal Robots) (Rossumovi univerzální roboti, 1920)
  • Insektliv (Ze života hmyzu, 1921)
  • Atomkraft på ville vegar (Továrna na absolutno, 1922)
  • Krakatit (Krakatit, 1922)
  • Samtaler med president Masaryk (Hovory s T. G. Masarykem, 1928-1935)
  • Romantrilogien Hordubal vender hjem, Meteor, Et alminnelig liv (Hordubal, 1933, Povětroň, 1934, Obyčejný život, 1934)
  • Salamanderkrigen (Válka s mloky, 1936)
  • Den hvite pest (Bílá nemoc, 1937)
  • Moren (Matka, 1938)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Studenti pražských univerzit 1882–1945, is.cuni.cz[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ BillionGraves, BillionGraves grave ID 17963933[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ https://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11895069q; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11895069q.
  5. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jk01021023, Wikidata Q13550863, https://autority.nkp.cz/ 
  6. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 11757667, Wikidata Q16744133 
  7. ^ karelcapek.cz[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ hradec.rozhlas.cz[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ prazsky.denik.cz[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d e f g h i j k l Klíma, Ivan (2004). «Introduction». R.U.R. (Rossum's Universal Robots) (på engelsk). New York: Penguin Classics. s. VII-XXV. ISBN 978-0-14-118208-7. 
  11. ^ a b c Hammer, Anne-Lise (2. februar 1984). «Månedens dikter i radio: Karel Čapek». Aftenposten (på norsk): 2. 
  12. ^ a b c d e f Blekastad, Milada. «Karel Čapek» (på norsk). Store norske leksikon. Arkivert fra originalen 18. januar 2011. Besøkt 18. januar 2011. 
  13. ^ Čapek, Karel (1995). En reise til Norden (på norsk). Oslo: Ex Libris Forlag as. ISBN 82-7384-424-2. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karel_Čapek&oldid=24736398»