Jig

Dancing the Haymakers' Jig ved en irsk *ceilidh*, tradisjonell sosial sammenkomst.

Jig (irsk: port, skotsk-gælisk: port-cruinn) er en form for livlig folkedans, samt den tilhørende dansemelodien. Den ble først populær i 1500-tallets England, Irland, Skottland og andre deler av de britiske øyer,^[1]^[2] og ble adoptert på det europeiske fastlandet hvor den til slutt ble den siste bevegelsen til den modne barokke dansesuiten (den franske gigue; italiensk og spansk giga).^[3] I dag er det mest assosiert med irsk dansemusikk, skotsk folkedans og dansk- og musikktradisjonene til métiserne i Canada.^[4] Jiger var opprinnelig i firedobbelt sammensatt metrum (versemål), (eksempelvis 12/8 tak), men har blitt tilpasset en rekke taktarter, som de ofte blir klassifisert i grupper, også doble jiger (6/8), slipjiger (9/8) og enkeltjiger (12/8).

Opprinnelse

Begrepet jig har usikker opprinnelse, men kan være avledet fra mellomengelsk gigge, «fele» på midten av 1400-tallet, fra gammelfransk gigue, «fele», som også ga navnet til dansen. Det er også kilden til moderne fransk gigue, spansk giga, italiensk giga, som bevarer forståelsen av «dans», og tysk Geige, som bevarte forståelsen «fiolin».^[5]^[6] Bruken av «jig» i irsk dans stammer fra den irske jigeánnai, selv lånt fra den angelsaksisk giga som betyr «gammel dans».^[7] Jig var kjent som en dans i England på 1500-tallet, ofte på 12/8 takt,^[8] og begrepet ble brukt for en underholdning etter teaterforestilling med dans i det tidlige moderne England, men som sannsynligvis brukte et stort utvalg av danser, blant annet for jig.^[9] Senere begynte dansen å bli assosiert med musikk, spesielt i 6/8 takt, og med slipjiger 9/8 takt.^[10]

Irland og Skottland

I løpet av midten av 1500-tallet ble dansen tatt i bruk på Irland^[11] og i Skottland på 1600-tallet, hvor den ble mye tilpasset, og jig er nå oftest forbundet med disse landene, særlig Irland.^[12] Jig er nummer to i popularitet bare etter reel i tradisjonell irsk dans; det er populært, men noe mindre vanlig i skotsk folkedans og tilhørende musikk. Det er transkribert i sammensatt takt, og er 6/8 takt. Den vanligste strukturen til en jig er danset med to forskjellige trinn, hver gang på høyre fot, og en på venstre fot. Som med de fleste andre typer danselåter i irsk musikk, ved en økt eller en dans er det vanlig at to eller flere jig blir trukket sammen i et sett, som flyter videre uten avbrudd.

Referanser

^ «Anglo-Irish Music in the Sixteenth Century», Library Ireland
^ «The jig dance tradition: five centuries old and still counting», Music Tales
^ Randel, Don Michael, red. (2003): [The Harvard dictionary of music] (4. utg.). Cambridge, MA: Belknap Press of Harvard University Press. ISBN 9780674011632; s. 421, 430.
^ Driscoll, Michael; Hamilton, Meredith; Coons, Marie (mai 2003): A Child's Introduction to Poetry. New York: Black Dog & Leventhal Publishers. ISBN 1-57912-282-5; s. 12.
^ «jig (n.)», Online Etymology Dictionary
^ Ling, J.; Schenck, L. & R. (1997): A History of European Folk Music. Woodbridge: Boydell & Brewer, s. 194.
^ Lyons, Reneé Critcher (2012): The revival of banned dances: a worldwide study. Jefferson, NC: McFarland & Company, Inc. ISBN 9780786465941; s. 161.
^ Wilson, C.R. & Calore, M. (2005): Music in Shakespeare: a dictionary, Continuum International, s. 233.
^ Clegg & Skeaping (2014), s. 10.
^ Casey, Marion; Lee, J.J. (2007): Making the Irish American: History and Heritage of the Irish in the United States. NYU Press. ISBN 9780814752180; s. 418.
^ I 1569 sendte sir Henry Sydney et brev til dronning Elizabeth der han uttrykker sin entusiasme for de irske jigene i Galway: «Anglo-Irish Music in the Sixteenth Century», Library Ireland
^ Raven, Michael, red. (1999): One thousand English country dance tunes (2. utg.). Market Drayton: Michael Raven. ISBN 9780906114315.

Litteratur

Baskervill, Charles Read (1929): The Elizabethan jig and related song drama. Chicago: The University of Chicago Press.
Brissenden, Alan (1981): Shakespeare and the dance. London: Macmillan. ISBN 978-0-333-28523-7.
Clegg, Roger; Skeaping, Lucie (2014): Singing Simpkin and Other Bawdy Jigs: Musical Comedy on the Shakespearean Stage : Scripts, Music and Context. University of Exeter Press. ISBN 9780859898782.
Cullinane, John (2001): Further aspects of the history of Irish dancing in Ireland, Scotland, Canada, America, New Zealand and Australia (2. utg.). Cork: John Cullinane. ISBN 0952795256.

[1] «Anglo-Irish Music in the Sixteenth Century», Library Ireland

[2] «The jig dance tradition: five centuries old and still counting», Music Tales

[3] Randel, Don Michael, red. (2003): [The Harvard dictionary of music] (4. utg.). Cambridge, MA: Belknap Press of Harvard University Press. ISBN 9780674011632; s. 421, 430.

[4] Driscoll, Michael; Hamilton, Meredith; Coons, Marie (mai 2003): A Child's Introduction to Poetry. New York: Black Dog & Leventhal Publishers. ISBN 1-57912-282-5; s. 12.

[5] «jig (n.)», Online Etymology Dictionary

[6] Ling, J.; Schenck, L. & R. (1997): A History of European Folk Music. Woodbridge: Boydell & Brewer, s. 194.

[7] Lyons, Reneé Critcher (2012): The revival of banned dances: a worldwide study. Jefferson, NC: McFarland & Company, Inc. ISBN 9780786465941; s. 161.

[8] Wilson, C.R. & Calore, M. (2005): Music in Shakespeare: a dictionary, Continuum International, s. 233.

[9] Clegg & Skeaping (2014), s. 10.

[10] Casey, Marion; Lee, J.J. (2007): Making the Irish American: History and Heritage of the Irish in the United States. NYU Press. ISBN 9780814752180; s. 418.

[11] I 1569 sendte sir Henry Sydney et brev til dronning Elizabeth der han uttrykker sin entusiasme for de irske jigene i Galway: «Anglo-Irish Music in the Sixteenth Century», Library Ireland

[12] Raven, Michael, red. (1999): One thousand English country dance tunes (2. utg.). Market Drayton: Michael Raven. ISBN 9780906114315.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]