Hopp til innhold

Institutt for geofag (UiO)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Foto: Hovedinngangen, Institutt for geofag (UiO), Geologibygningen, Blindern.
Institutt for geofag, Geologibygningen, Blindern, Oslo.

Institutt for geofag er et institutt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Instituttet ble opprettet i 2003 som en sammenslåing av Institutt for geofysikk, Geografisk institutt (kun naturgeografi) samt Institutt for geologi.

Fagområder

[rediger | rediger kilde]

Institutt for geofag er det største instituttet i bredde på forskning og undervisning i geofagene i Norge. Fagområder spenner vidt fra meteorologi, oseanografi, hydrologi, naturkatastrofer, naturgeografi, geomatikk, geologi herunder petroleumsgeologi, geofysikk, tektonikk, petrologi, geokjemi og miljøgeologi.

Staben består av 40 professorer og førsteamanuenser, i tillegg til postdoktorer, ph.d.-studenter, forskere, teknisk- og administrativt ansatte. Flere fagmiljøer ved instituttet fikk gode evalueringsresultat i Forskningsrådets evaluering av geofagene i 2011.[1]

Seksjoner og lokalisering

[rediger | rediger kilde]

Instituttet er organisert i syv faglige seksjoner, i tillegg kommer administrasjon og teknisk ansatte. Hoveddelen av Institutt for geofag er å finne i Geologibygningen på Blindern. Flere av seksjonene har imidlertid lokaler andre steder på Blindern: Seksjonen for Jordskorpens prosesser (tidligere GEO-PGP) holder til i Fysikkbygningen, Senter for Planetær Beboelighet (PHAB) som er et Senter for fremragende forskning (SFF) har besøksadresse i ZEB-bygningen, samt at Seksjon for meteorologi og oseanografi (MetOs), holder til i Kristine Bonnevies hus.

Forskning, undervisning og annen vitenskapelige aktivitet ved instituttet har utspring av og er organisert i syv faglige seksjoner. Institutt for geofag har for tiden disse faglige seksjonene:

  • Geografi og hydrologi (GeoHyd)
  • Meteorologi og oseanografi (MetOs)
  • Studier av sedimentære bassenger
  • Miljøgeovitenskap
  • Geodidaktikk
  • Jordskorpens prosesser (tidligere GEO-PGP)
  • Senter for planetær beboelighet
  • Geologi og geografi – bachelor[2]
  • Geofysikk og klima – bachelor[3]
  • Geofag – master[4]
  • Computational Science – master[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Norges forskningsråd. «Evaluering av grunnleggende forskning i geofag» (på norsk). Norges forskningsråd. Arkivert fra originalen 26. oktober 2017. Besøkt 25.10.2017. «En evaluering av norsk forskning innenfor geofag ble gjennomført i 2011. Kvaliteten på forskningen er generelt god, og innenfor flere felt er norske miljøer internasjonalt ledende. Oppfølgingsplanen var klar i 2014.» 
  2. ^ «Geologi og geografi (bachelor)». Universitetet i Oslo. Besøkt 23. januar 2023. 
  3. ^ «Geofysikk og klima (bachelor)». Universitetet i Oslo. Besøkt 23. januar 2023. 
  4. ^ «Geofag (master - to år)». Universitetet i Oslo. Besøkt 23. januar 2023. 
  5. ^ «Computational Science (master - to år) | CS: Geoscience (studieretning)». Universitetet i Oslo. Besøkt 23. januar 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata