Hesykasme

Hesykasme (gresk: ἡσυχασμός hēsychasmós, hesykaster, fra gresk hesychos, «stille, ro») var en mystisk gruppering på 1300-tallet blant munkene på fjellet Athos. Bevegelsen oppstod i samband med de politiske motsetninger innen Det bysantinske rike og fremkalte den siste store, religiøse striden innen den greske verden i middelalderen, men den kan spores tankemessig tilbake til 300-400-tallet.

Lærens innhold

Ved å sitte helt i ro, rette sine tanker helt og holdent bort fra den ytre verden trodde seg dens medlemmer, hesykastene, å kunne elevere seg til det saliggjørende skue av «det uskapte guddommelige lys», det lys som disiplene så Jesus omstrålt av på fjellet Tabor. Hesykastene anvendte særlig Jesus-bønnen, og for å lette konsentrasjonen ble bestemte kroppsstillinger og en bestemt pusteteknikk anbefalt.

Fremste talsmann for læren

Denne kvietistiske lære, som er en gresk nyplatonsk form av mystikkens seierstog gjennom Europa, ble fremført først og fremst av munken Gregorios Palamas (ca. 1296–1359), som senere ble erkebiskop av Thessaloniki.

Tilbakevisning av læren

Den lærde og skarpsindige munken Barlaam fra Kalabria (født Bernardo Massari) bekjempet denne læren som kjettersk, og fremholdt at å anta at noe annet enn Gud kunne være «uskapt» ville være å anta to guder. Det var han som populariserte beskrivelsen av hesykastene som «navlebeskuere» – i et traktat som kom inn på den vanlige sittestillingen under fokuseringen av tanken gjorde at de tilsynes^[klargjør] stadig måtte se på sin egen navle, at de var omphalopsychoi (menn med sjelene i sine navler).

Tilslutning i 1341 og fremover

Læren om det uskapte lys ble imidlertid godkjent på en synode i Konstantinopel i 1341 og på et allment møte der i 1351. Den støtten hesykastenes oppfatning fikk ved disse anledningene, berodde dels på Athos-munkenes store autoritet i den greske kirke og støtten fra Areopagita, dels på tronstrider og at Barlaam ble mistenkeliggjort for å være påvirket av latinske tanker. I virkeligheten hevdet også den greske kirke, da den tok parti for hesykastene, sin egenart overfor den romerske, likesom gjennom hesykaststriden den greske kirke prinsipielt og for alltid avviste den vesterlandske skolastikken. Derfor opprettholdes i den greske teologi fortsatt læren om skuet av det uskapte guddommelige lys.

Se også

Filokalia

Litteratur

Filokalia: de gamle fedrenes lære om det rene hjertes uavlatelige bønn. Oslo: St. Olav forl. 1993. s. 12-15. ISBN 8270240699.
Per Kværne og Kari Vogt (1992). Kunnskapsforlagets religionsleksikon: religion og religiøsitet i vår tid. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 121. ISBN 8257304301.
Hesykasm i Nordisk familjebok (2. utgave, 1909)