Hopp til innhold

Hessensteins palass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hessensteins palass i 2007
Hessensteins palass i 1670
Fra Stockholmsutsiktene i Suecia antiqua et hodierna

Hessensteins palass eller Bengt Oxenstiernas palass er et palass som ligger på Birger jarls torg 2 på Riddarholmen i Stockholm. Palasset ble bygget på 1630-tallet for riksråd Bengt Bengtsson Oxenstiernas regning. Rundt år 1680 ble palasset bygget om.[1]

Palassets tomt hadde tilhørt slekten Oxenstierna siden 1500-tallet. På 1630-tallet oppførte Bengt Bengtsson Oxenstierna et mindre renessanseslott på tomten. Neste eier var Bengt Gabrielsson Oxenstierna og hans ektefelle Eva Juliana Wachtmeister. De satte også i gang renovering og bygget om palasset til dagens utseende rundt 1680, sannsynligvis etter tegninger av Nicodemus Tessin den eldre. Enkedronning Hedvig Eleonora overnattet i palasset etter brannen på Tre Kronor i 1697.[1]

Etter å ha vært i kongelig eie, skjenket Fredrik I palasset til sin elskerinne Hedvig Taube i 1731, og hun kom dermed til å inneha to eiendommer på Riddarholmen. Hun bodde selv i Banérs palass, det senere Östra Gymnasiehuset. Overetasjen ble nyinnredet av Carl Hårleman, men Taube døde innen ombyggingen var ferdig og palasset gikk i arv til Fredrik Vilhelm von Hessenstein, utenomekteskapelig sønn av Taube og Fredrik I, som ga huset sitt navn.[1]

På 1750-tallet leide politikeren og diplomaten Carl Gustav Tessin huset. Han var guvernør for kronprinsen, den senere Gustav III, som fortsatt bodde i Wrangels palass med sin familie i vente på at Stockholms slott skulle bli ferdig.

I tidsrommet 1835-1906 holdt Riksgäldskontoret til i palasset, senere Socialstyrelsen til 1965. I 1983 ble bygningen restaurert av arkitekt Uhlin & Malm og da ble interiører fra 1600- og 1700-tallet tatt frem. I dag (2011) disponeres bygningen av Svea hovrätt.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Gamla Stan i Stockholm. «Palatsen i Gamla stan». Gamla Stan i Stockholm. Arkivert fra originalen 25. mars 2011. Besøkt 10. mars 2011. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]