Hopp til innhold

Hefei

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hefei
LandKinas flagg Kina
ProvinsAnhui
Postnummer230000
Retningsnummer0551
Areal11 445,06 km²
Befolkning7 457 027[1] (2010)
Bef.tetthet651,55 innb./km²
Høyde o.h.37 meter
Nettsidewww.hefei.gov.cn
Kart
Hefei
31°51′50″N 117°16′51″Ø

Hefeis skyline
Bybilde fra Wuhugaten i Hefei

Hefei (kinesisk: 合肥; pinyin: Héféi) er en by på prefekturnivå og hovedstad i provinsen Anhui i det sentrale Kina. Befolkningen innen bygrensene anslås (2004) til 1 363 000, men hele storbyområdet har 4,22 millioner innbyggere.

Veggkart over det gamle Hefei

Fra 700-tallet til 500-tallet f.Kr. var det en rekke småstater i Hefei-området, men de ble etter hvert erobret av kongeriket Chu. Det er gjort rike arkeologiske funn fra disse tidene.

Havnet Hefei ble gitt da Han-dynastiet organiserte området som fylke på 100-tallet f.Kr.. Fra 200-tallet til 500-tallet e.Kr. var dette et viktig grenseområde som de nordkinesiske og sørkinesiske riker ofte kjempet om; det førte til både omskiftende navn og administrative ordninger. I de tre rikers tid stod det ikke mindre enn fem slag om byen. I det største skal ifølge senere historiografi generalen Zhang Liao fra kongeriket Wei med 800 kavalerister ha klart å beseire en hær på 200 000 mann fra kongeriket Wu.

Under Sui-dynastiet (581–618) og Tang-dynastiet (618–907) var det sete for prefekturet Lu, og var kjent under det navnet frem til 1400-tallet. Under Ming- og Qingdynastiene het byen Luzhou (庐州).

Byen var en kort tid provinshovedstad for Anhui mellom 1853 og 1862. Den skiftet navn til Hefei fylke i 1912. Etter den kinesiske seier etter den annen sino-japanske krig ble Hefei i 1949 atter hovedstad for Anhui.

I 1912 ble Tianjin-Pukou-jernbanen bygget, og den hadde trasé et stykke øst for Hefei. Dermed var Hefei mer i bakevjen, og byen Bengbu overtok mye av dens betydning. Men årene 1932–36 bygde et kinesisk selskap en jernbane som i sørvest knyttet Hefei til Yuxikou (ved floden Yangtze på motsatt bredd for Wuhu), og i nord knyttet byen til elven Huai He ved byen Huainan. Selv om jernbanen primært var bygd for å kunne utvikle de rike kullforekomstene nord i Anhui, medførte den at Hefeis økonomi fikk en ny oppblomstring ved at den kunne levere sine produkter til Wuhu og Nanjing.

Før var Hefei mest et administrativt senter og stille regional markedsby for det fruktbare landbruksområdet særlig sør for byen. Her ble det handlet med hvete, bønner, bomull og hamp, og det var bygd opp foredlingasindustri for klær, lærvarer, bambusprodukter og jernvarer.

Fra et folketall på rundt 30 000 midt i 1930-årene vokste byen til mer enn det tidoble i løpet av de påfølgende tyve år. Da den overtok som provinshovedstad etter Anqing i 1949 ble dens administrative rolle styrket. Men det meste av veksten skyldtes industriutvikling. Hefei fikk bomullsindustri, kullkraftverk, maskinindustri, aluminiumsverk, og kjemisk industri, blant annet av kjemisk gjødsel. Flere universiteter ble grunnlagt i byen.

Administrative enheter

[rediger | rediger kilde]
Hefei i Anhui

Byprefekturet Hefei hadde frem til august 2011 jurisdiksjon over 4 distrikter (区 ) og 3 fylker (县 xiàn). Senere er byfylket Chaohu fra det da oppløste byprefekturet Chaohu tilkommet.

Kart
# Navn Hanzi Hanyu Pinyin Befolkning (2003 est.) Areal (km²) Tetthet (/km²)
Distrikter
1 Luyang 庐阳区 Lúyáng Qū 400 000 140 2 857
2 Yaohai 瑶海区 Yáohǎi Qū 400 000 189 2 116
3 Shushan 蜀山区 Shǔshān Qū 370 000 129 2 868
4 Baohe 包河区 Bāohé Qū 460 000 197 2 335
Fylker
5 Changfeng 长丰县 Chángfēng Xiàn 780 000 1 925 405
6 Feidong 肥东县 Féidōng Xiàn 1 070 000 2 145 499
7 Feixi 肥西县 Féixī Xiàn 960 000 2 186 439

Samferdsel

[rediger | rediger kilde]

Kinas riksvei 206 løper fra kystbyen Yantai til kystbyen Shantou i provinsen Guangdong. Den løper gjennom provinsene Shandong, Jiangsu, Anhui, Jiangxi og til slutt Guangdong.

Kinas riksvei 312 løper gjennom området. Den fører fra Shanghai og ender på grensen mot Kasakhstan, og passerer blant annet Suzhou, Nanjing, Hefei, Xinyang, Xi'an, Lanzhou, Jiayuguan og Ürümqi.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]