Hopp til innhold

Granateple

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Granateple
Granateple
Nomenklatur
Punica granatum
L.
Populærnavn
granateple
Hører til
granatepler,
Myrtales,
Rosidae
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: opprinnelig trolig fra østre Iran eller søndre Afghanistan

Granateple (Punica granatum) er en fruktbærende løvfellende busk i kattehalefamilien (Lythraceae), underfamilien granateplefamilien (Punicoideae), som blir mellom 5 og 10 m høy. Dens frukt er høyt verdsatt i tropiske områder, og granateplet er rikt på symbolske og mytologiske assosiasjoner i mange kulturer.

er en frukt som hører til de fruktene som er høyt verdsatt i tropiske områder. De er rødlige frukter som vokser på hovedsakelig små trær. På avstand kan de ha en viss likhet med epler, men til tross for navnet er ikke granateplet i slekt med eplet. Derimot har fruktene et hardt skall og er utstyrt med en rosett. Frukten er fylt med mange små frø som er omgitt av røde, saftige kjerner. Disse kjernene har en syrlig smak. Blomstene er rødoransje og har fra gammelt av blitt brukt til utvinning av en saft som har vært brukt i medisinske formål.[1]

Granateplet antas å ha sin opprinnelse fra Afghanistan og Iran før det ble introdusert og eksportert til andre deler av Asia, Afrika og Europa.[2][3][4] Den ble introdusert i det spanske Amerika på slutten av 1500-tallet og i California av spanske nybyggere i 1769.[5] Det er mye dyrket i hele Vest-Asia og Kaukasusregionen, Sør-Asia, Sentral-Asia, nordlige og tropisk Afrika, de tørrere delene av Sørøst-Asia og landene rundt Middelhavet.[5] Frukten er typisk i sesong på den sørlige halvkule fra mars til mai, og på den nordlige halvkule fra september til februar.[6][7]

Granateple og dens juice brukes på forskjellige måter i baking, matlaging, juiceblandinger, garnityr, alkoholfrie drinker og cocktailer. Granateple er en god kilde til C-vitamin, K-vitamin og folat. Den spanske byen Granada er oppkalt etter frukten, og som er avbildet i byens emblem.[8]

Frukten

[rediger | rediger kilde]
Et granatepletre i en illustrasjon for Tacuinum Sanitatis, laget i Lombardia, sent på 1300-tallet (Biblioteca Casanatense, Roma).
Et granateple som er åpen.
Blomsten på et granatepletre.

Fruktskallet til granateple er rødlilla i fargen med en ytre, hard frøgjemme og en indre, svampete fruktkjøtt, som består av fruktens indre vegg der frø fester seg.[9] fruktkjøttets membran er organisert som ikke-symmetriske kamre som inneholder frø som er innebygd uten feste til fruktkjøttet.[9] Granateplefrø kjennetegnes ved å ha sarcotesta, tykke kjøttfulle frøskaller avledet fra integumentene eller ytre lag av frøanlegget epidermale celler.[10][11] Antall frø i et granateple kan variere fra 200 til rundt 1400.[12]

Botanisk sett er frukten et bær med spiselige frø og fruktkjøtt produsert fra frøanlegget til en enkelt blomst.[10] Frukten er mellomstor, omtrent som mellom en sitron og en grapefrukt, 5–12 cm i diameter med en avrundet form og med tykt, rødlig skall.[5]

I modne frukter gir saften som oppnås ved å komprimere frøene en syrlig smak på grunn av lav pH (4,4) og høyt innhold av polyfenoler,[21] som kan forårsake en rød uutslettelig flekk på tekstiler.[13] Pigmenteringen av granateplejuice skyldes først og fremst tilstedeværelsen av antocyaniner og ellagitanniner.[13][14]

Produksjon og eksport

[rediger | rediger kilde]

De ledende produsentene globalt er India og Kina, fulgt av Iran, Tyrkia, Afghanistan, USA, Irak, Pakistan, Syria og Spania.[15]

I løpet av 2019 leverte Chile, Peru, Egypt, Israel, India og Tyrkia granatepler til det europeiske markedet.[16] Chile var hovedleverandøren til markedet i USA, som selv har et begrenset tilbud fra sørlige California.[16] Kina var selvforsynt med sin granatepleforsyning i 2019, mens andre markeder i Sør-Asia ble hovedsakelig levert fra India.[16] Granatepleproduksjon og eksport i Sør-Afrika konkurrerte med søramerikanske forsendelser i 2012–2018, med eksportdestinasjoner som omfattet Europa, Midtøsten, Storbritannia og Russland.[17] Sør-Afrika importerer granatepler hovedsakelig fra Israel.[17]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Pomegranate Ellagitannins - Herbal Medicine», National Institutes of Health (NIH)
  2. ^ Langley, Patricia (4. november 2000): «Why a pomegranate?», BMJ: British Medical Journal. 321 (7269): 1153–1154. doi:10.1136/bmj.321.7269.1153. ISSN 0959-8138. PMC 1118911. PMID 11061746.
  3. ^ «5 things you didn't know about pomegranates», Kew.org.
  4. ^ Sass, Lorna J. (31. oktober 1979):Pomegranates: Rich In History and Taste, The New York Times. ISSN 0362-4331.
  5. ^ a b c Morton, J.F. (1987): «Pomegranate, Punica granatum L», Fruits of Warm Climates. Purdue New Crops Profile. s. 352–255.
  6. ^ Nirmal K. Sinha; Jiwan Sidhu; Jozsef Barta; James Wu; M.Pilar Cano, red. (20. juni 2012): Handbook of Fruits and Fruit Processing, 2. utg., John Wiley & Sons. ISBN 978-1-118-35263-2. OCLC 1100459240.
  7. ^ Kosseva, Maria; Joshi, V.K.; Panesar, P.S., red. (1. november 2016): [Science and Technology of Fruit Wine Production]. Academic Press. s. 24–. ISBN 978-0-12-801034-1. OCLC 1020127413.
  8. ^ «A city named after a fruit», Not In The GuideBooks
  9. ^ a b Stover, E.; Mercure, E.W. (2007): «The Pomegranate: A New Look at the Fruit of Paradise», HortScience. 42 (5): 1088–1092. doi:10.21273/HORTSCI.42.5.1088.
  10. ^ a b Holland, D.; Hatib, K.; Bar-Ya'akov, I. (2009): «Pomegranate: Botany, Horticulture, Breeding» (PDF). Horticultural Reviews. 35, s. 127–191. doi:10.1002/9780470593776.ch2. ISBN 9780470593776. Arkivert fra originalen (PDF) 3. mars 2016
  11. ^ Dahlgren, R.; Thorne, R. F. (1984): «The order Myrtales: circumscription, variation, and relationships», Annals of the Missouri Botanical Garden. 71 (3), s. 633–699. doi:10.2307/2399158. JSTOR 2399158.
  12. ^ «Does a larger pomegranate yield more seeds?», AquaPhoenix. Arkivert fra originalen 4. november 2006.
  13. ^ a b Fernandes, L.; Pereira, J. A.; López Cortés, I.; Salazar, D. M.; Ramalhosa, E. C. (2015): «Physicochemical Changes and Antioxidant Activity of Juice, Skin, Pellicle and Seed of Pomegranate (cv. Mollar de Elche) at Different Stages of Ripening», Food Technology and Biotechnology. 53 (4), s. 397–406. doi:10.17113/ftb.53.04.15.3884. PMC 5079168. PMID 27904374.
  14. ^ Gómez Caravaca, A.M.; Verardo, V.; Toselli, M.; Segura Carretero, A.; Fernández Gutiérrez, A.; Caboni, M.F. (2013): "Determination of the major phenolic compounds in pomegranate juices by HPLC−DAD−ESI-MS", Journal of Agricultural and Food Chemistry. 61 (22): 5328–37. doi:10.1021/jf400684n. PMID 23656584.
  15. ^ «New UNECE standard will boost international trade in pomegranate», UNECE 1. mars 2022
  16. ^ a b c «Overview: Global pomegranate market», FreshPlaza. 13. september 2019.
  17. ^ a b Louw, Marinda (2021): «Pomegranate production in South Africa», South Africa Online

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Granateple&oldid=24759043»